Havliljen er festet i bunn og trekkes ned ti ønsket dybde med en vinsj.

Slik går det med dypdrift 

130 000 laks har tilbragt sine første uker i den nedsenkede merden Havliljen. Hofseth melder om god fiskevelferd, normalt fôropptak og god vekst.

Publisert Sist oppdatert

Havliljen er en nedsenkbar oppdrettsmerd, med en diameter på 62 meter – noe som ifølge Hofseth gjør den til den største i Norge.

– I motsetning til andre nedsenkbare løsninger er Havliljen forankret til et 270 tonn tungt bunnlodd, og en vinsj trekker merden kontrollert ned til ønsket dybde. Merden har også dobbel not langs sidene for å redusere risikoen for rømming, forklarer de i en pressemelding.

Hofseths nedsenkbare merd ble senket straks fisken var på plass, og toppen av anlegget befinner seg nå om lag 15 meter under havoverflaten.

Ole Nordal er prosjektdirektør i Hofseth.

– På dette dypet er forekomsten av lakselus lavere, noe som bidrar til mindre lusepåslag og redusert behov for håndtering og behandling, skriver de.

Går som planlagt

Utsettet, senkingen og den første driftsperioden har gått som planlagt, sier prosjektdirektør Ole Nordal.

– Vi er svært fornøyde med starten. Fisken har funnet seg godt til rette, spiser og vokser som den skal. Samtidig er Havliljen et utviklingskonsept, og vi arbeider med levende fisk. Det vil alltid innebære usikkerhet når man prøver noe nytt. Derfor følger vi både fisken og anlegget tett, gjør oss viktige erfaringer og jobber for at den positive utviklingen fortsetter, sier han.

Fisken kommer fra Tafjord Settefisk, Hofseths eget anlegg for smolt og postsmolt.

Godt samarbeid

Mellom 20 og 30 bedrifter har bidratt i prosjektet, blant dem BAUTA Maritime, AkvaGroup, HG Teknikk og Rørtek.

– Dette har vært et solid lagarbeid. Samarbeidet og innsatsen fra alle involverte er en viktig grunn til at prosjektet har gått så bra, sier prosjektdirektør Ole Nordal.

Havliljen

  • Havliljen er tildelt to utviklings­tillatelser.

  • Gjennom fullskaladriften skal Hofseth samle erfaring og dokumentere resultater som kan deles med andre aktører i havbruksnæringen.

  • Den videre oppfølgingen skal blant annet gi kunnskap om fiskevelferd, biologiske resultater, lusepåslag og hvordan teknologien fungerer over tid.