Helhetlig til­nærming for å forbedre fiskehelsen trengs nå!

Økt fokus på biologi og samarbeid

«Du kan ikke mestre naturen før du har lært å respektere den» sa i sin tid empirismens far, Sir Francis Bacon (1561-1626). Signalene etter NASF-konferansen i Bergen og fremleggelsen av Fiskehelserapporten, er økt fokus på biologi og mer samarbeid mellom de industrielle partene.

Tradisjonell tilnærming til helseproblemer

Hovedsakelig har vi møtt helseutfordringene ved hjelp av kurative behandlingstiltak med høyt forbruk av antibakterielle, antiparasittiske og antimykotiske midler, både for dyr og mennesker. Dette forbruket har resultert i dagens utfordring med blant annet antibiotikaresistens og resistens mot lakselus-midler. Historisk har forskning på helsefremmende tiltak som probiotika, blitt satt til side for forskning på antibakterielle midler, kjemoterapi og utvikling av vaksiner. Alexander Fleming slet med å bli hørt i sin tid, da han fant opp penicillin og samtidig advarte mot resistensutvikling. Det er nå økende forskning på probiotika, med bakgrunn i verdens behov for omstilling til en mer bærekraftig matproduksjon og bekjempelse av multiresistente bakterier.

Behovet for helhetlig tilnærming til helseproblemer

WHO, FN og andre organisasjoner snakker om en mer helhetlig tilnærming til helseproblemene gjennom «One Health» begrepet. «One Health» fremmer en økologisk-holistisk tenkning der mennesker, dyr og miljø er sett på som tett sammenkoblet. Vi kan ikke bygge helse kun for mennesker eller dyr alene, det må inkludere omsorg for hele økosystemet. Med andre ord, helse er ikke noe som kan isoleres til én sektor, men må betraktes som en helhet.

Veien videre: Respekt for naturen og biologiens løsninger

Selv med dagens kunnskap har samfunnet i stor grad en tradisjonell tilnærming til helseproblemer. Det er fortsatt et overskyggende fokus på bekjempelse av sykdomsfremkallende bakterier, og dette går ut over vår helhetlige forståelse av det miljøet vi er en del av og hvordan sterk helse utvikles hos individet. Dette snevre fokuset er ikke bare godt innarbeidet hos oss, men også i vårt forvaltningssystem, hvor strenge regler for bekjempelse av sykdommer etableres. 

Beskyttelse mot sykdom og biosikkerhetsarbeid er selvsagt viktig, men tiltakene bør være godt gjennomtenkt; å kjempe mot naturen er krevende og kan gi alvorlige bivirkninger. Redselen for de tross alt få sykdomsfremkallende bakteriene, fører blant annet til etablering av hygieneregimer i våre produksjonsmiljøer som gjør at vi stenger ute mange av de gode bakteriene og legger til rette for de mer opportunistiske og sykdomsfremkallende bakteriene.

Viktigheten av bakterier

• Bakteriene var her først, og var eneste levende innbygger på jorden for cirka 3 milliarder år siden.
• De var store kolonier med frittlevende bakterier, «bakteriesuppen», der enkle organismer interagerte og la grunnlaget for alt liv vi ser i dag.
• De drev frem kjemiske reaksjoner som tilrettela for evolusjonen av flercellede organismer.
• Alt fra å produsere oksygen til atmosfæren, til etablering av jordsmonnet vi i dag høster av. 
• Alle flercellede organismer har utviklet seg i samspill med bakterier og alle dyr inklusiv oss er totalt avhengig av kohabitering med bakterier via komplekse symbiotiske relasjoner. 
• Bakteriene kan etablere store samfunn også på nye steder, de kan kommunisere med hverandre ved hjelp av spesifikke signaler (quorum sensing) og de kan bruke liknende signalmolekyler til å kommunisere med vertsdyret, det vil si både oss, andre landdyr og fisk (prof. Tor Lea, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Previwo-seminar Trondheim, august 2023).

Historien og betydningen av probiotika

Probiotika kommer av gresk og betyr «for livet». Forskningen på de probiotiske bakteriene startet allerede tilbake i 1907 hvor senere nobelprisvinner Elie Metchnikoff forsket på helse og høy levealder, og koblet dette opp imot kosthold og bakterien Lactobacillus bulgaricus fra yoghurt. Nyere forskning, av blant annet Graham A W Rook (Centre for Clinical Microbiology, University College London) har fokusert mye på hvor viktige bakteriene er for utvikling av immunsystemet. Hans publikasjoner peker på at mennesker har utviklet en avhengighet av visse mikroorganismer som har fulgt med pattedyr- og menneskeevolusjonen, kalt «gamle venner». 

Disse organismene bidrar til å stimulere immunregulerende mekanismer som forhindrer overdreven betennelse og auto-immunitet. Rook sin forskning setter tapet av disse organismene i det moderne urbane miljøet i sammenheng med den økende forekomsten av kroniske inflammatoriske sykdommer som allergi, diabetes type 1 og multippel sklerose («Krigen mot bakterier» av Erik Martiniussen, 2020).

Probiotika i akvakultur

Bruken av probiotika i akvakultur ble faktisk initiert så langt tilbake som midten av 80-tallet, hvor Kozasa (Kozasa, 1986) brukte sporer fra Bacillus toyoi, en jordbakterie, for å øke veksten hos fisken yellowtail og kontrollere dødeligheten hos japansk ål fra bakteriesykdommen edwardsielliose. Etter det har det kommet mange publikasjoner, og trenden er at jo mer det forskes på fiskens «gamle venner», probiotika, jo mer interessante effekter på helse og vekst finner man; hemming av sykdomsfremkallende bakterier, styrket immunitet, vannkvalitet i akvakultursystemer og forbedret fôrutnyttelse («Probiotics in Aquaculture», Austin, Sharifuzzaman, 2022).

Stembiont™ Vital: Innovasjon i fiskehelse

I Previwo har vi forsket på å finne gode probiotiske kandidater i over 10 år og har funnet noen gode «gamle venner» av oppdrettsfisken. Resultatet er et unikt tiltak for å bedre fiskehelsen som vi lanserte i 2020, og som i 2023 ble utvidet med en tredje probiotisk bakterie. Produktet heter Stembiont™ Vital og består av helseforsterkende, levende probiotiske bakterier av Aliivibrio-arter innenfor  slekten Aliivibrio som brukes i dypp, med opptak over hud. Fisken bades i disse bakteriene ved vaksinasjon og det har ingen bivirkninger, miljøbelastninger eller påvirkning av resistensutvikling.

Stembiont™ Vital er det første mikrobielle produktet i sitt slag tiltenkt oppdrettsfisk. Vår forskning og feltdokumentasjonen fra mer enn 13 millioner laks er i samsvar med resultater fra kontrollerte laboratorieforsøk. Feltdokumentasjonen er basert på produksjonsdata, dødelighetsregistreringer, samt prøveuttak og kamerabaserte registreringer. Resultatene viser 30 % reduksjon i sårdødelighet, forekomst og alvorlighetsgrad, økt superiorandel (mindre sår) ved slakting, generelt sterkere fiskegrupper med lavere dødelighet og betydelig reduksjon i forekomsten av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) hos oppdrettslaks.

Fremtidsutsikter og utfordringer

Ifølge Veterinærinstituttet sin årlige fiskehelserapport har dødeligheten økt. Den høye dødeligheten og sykdomsproblematikken hos laksen truer kvaliteten og merkevaren «Norwegian Salmon» og kan føre til at vi som næring mister vår sosiale lisens for å drive og utvikle havbruket fremover. Heldigvis er vi en næring i posisjon til å gjøre noe med dette, og rapporter som den Veterinærinstituttet la frem kan bare gi oss mer motivasjon i jobben med å redusere dødelighet og forbedre fiskevelferden. La oss fortsette jobben med ny innsikt, respekt for naturen og i større grad bruke biologiens løsninger for god helse.