Hva avgjør storsmoltens prestasjon i sjø?

Mange faktorer påvirker prestasjonen til laks i ulike deler av livssyklusen, men hvordan har egentlig den store smolten det? 

Fiskehelserapporten fra 2025 viser at ulike produksjonslidelser fortsatt er utbredt, når man holder fisken lenger på land. Det finnes i dag relativt lite dokumentasjon på prestasjon i sjø ved bruk av ulike produksjonsprotokoller og miljøbetingelser i storsmoltproduksjon. Ny kunnskap er derfor viktig for å unngå at storsmolt får et dårligere utgangspunkt i sjø, enn tradisjonell smolt. Så hvordan påvirker de valgene som tas i landfasen, utvikling og velferd hos laksen etter utsett i sjø og frem til slakt? Dette er spørsmål forskerne prøver å finne svar på i det FHF-finansierte prosjektet «Prestasjon av stor smolt i sjøfasen» (PreSSS). 

Målet i prosjektet er å komme frem til anbefalinger om tiltak i storsmoltproduksjon, som kan gi mer forutsigbar prestasjon i sjø, og bedre fiskevelferd. 

− Alt henger sammen – vi tenker at en fisk som har det godt, også vil prestere godt, gjerne målt i form av lav dødelighet og god tilvekst, sier Henriette Alne i DNV, som deltar i prosjektgruppen.

Prosjektet ledes av Nofima ved Trine Ytrestøyl i samarbeid med prosjektpartnerne: DNV, NORCE AS, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Cermaq Group AS. Det er også flere næringspartnere med i prosjektet, som bidrar med produksjonsdata og fisk for prøvetaking. 

Prosjektgruppen jobber tverrfaglig for bedre fiskevelferd og prestasjon

Forskerne i prosjektet henter inn historiske produksjonsdata fra næringspartnerne, for å se hvordan størrelse og tidspunkt ved utsett påvirker prestasjon i sjøfasen. I tillegg gjøres det omfattende prøvetaking på flere ulike produksjoner med storsmolt, som følges helt fra settefiskanlegget og i sjøfasen frem til slakt. 

Ved å ta prøver av utvalgte fiskegrupper, undersøker forskerne hvordan fisken har det og eventuelt hva som begrenser den. De ser blant annet på velferdsparametere, blodkjemi og smoltkvalitet, samt avvik i hjerte, nyre og skjelett. Blodanalysene brukes blant annet til vurdering av organfunksjon, stress, osmoregulering og metabolske prosesser. Ved å sette prøveresultatene i sammenheng med vekst og overlevelse i sjøfasen og med historiske produksjonsdata, håper forskerne å avdekke faktorer som påvirker velferd og prestasjon etter utsett.

Det er ikke alle faktorer som er synlige utenpå. Kan for eksempel avvikende hjertefasong, sammenvoksninger i ryggraden eller endringer i blodprofiler, være årsaken til at noen grupper presterer dårligere enn andre? Hva er det eventuelt som har forårsaket disse avvikene? Kan man ved å optimalisere noen parametere på land, bedre fiskevelferd og prestasjon etter utsett? Forskerne jobber tverrfaglig for å svare opp disse spørsmålene, og ser allerede at prosjektet vil kunne bidra med økt kunnskap, for optimalisering av produksjonsparametere som påvirker velferd og prestasjon hos storsmolt.

Endelige resultater fra prosjektet foreligger ikke enda, men noen generelle trender indikerer at ikke alt er «fryd og gammen». Forskerne ser blant annet varierende innslag av ulike produksjonslidelser som avvikende hjertemorfologi, ryggradsdeformiteter og nefrokalsinose. 

Hvordan er hjertehelsen til storsmolten?

− Når det gjelder hjerter, har vi ikke analysert hele prøvematerialet enda, men vi ser relativt høy forekomst av avvikende hjerter før og rett etter sjøutsett for de grupper som er analysert. Det er interessant at prevalens av ulike deformiteter ser ut til å være noe forskjellig mellom ulike grupper, sier Ida Beitnes i NMBU og ansvarlig for hjertehelse i prosjektet. 

− Det som blir spennende videre er å analysere hjerter fra flere uttak og se det i sammenheng med prestasjon i sjø, fortsetter Ida. 

Og holder ryggraden mål?

Kirsti Hjelde i Nofima sørger for at det tas røntgenbilder av fisk fra alle de undersøkte gruppene, flere ganger i løpet av produksjonssyklusen. Der undersøkes fisken for skjelettdeformiteter og nefrokalsinose, også kjent som nyreforkalkning. 

− Vi ser allerede tydelig at det er store forskjeller mellom fiskegrupper, og vil etter hvert kunne beskrive utviklingen av deformiteter og nefrokalsinose for hver gruppe, sier Kirsti. 

Av deformiteter ser Kirsti både klassiske fusjoner, korsstingsvirvler og korte virvler (platyspondyli), samt hode-, kjeve og ribbeinsforandringer. Dette tyder på et bredt spekter av forskjellige årsaker som prosjektet vil kunne koble opp mot produksjonsparametre fra innsamlede data. 

− Materialet gir oss informasjon om når i produksjonsløpet deformitetene utvikles. Videre vil resultatene kunne bidra til å optimalisere produksjonsprotokoller, for å unngå utvikling av deformiteter på slaktefisk. Dette er viktig både for å redusere tap på grunn av nedklassifisering og av hensyn til fiskevelferd, fortsetter Kirsti. 

Forekomsten av nefrokalsinose varierer fra ingen funn til ganske alvorlige funn. Som forventet avtar forekomsten i de fleste grupper etter at fisken går i sjø. Kirsti forklarer at dette sannsynligvis skyldes at de alvorlige tilfellene ikke takler overgangen til sjø og dør, mens de moderate og lavgradige tilfellene begynner å heles på grunn av at faktoren som gir nefrokalsinose, fjernes ved overgangen til sjøvann. 

Prosjektet skal avsluttes høsten 2027, og prosjektgruppen ser frem mot å sette

produksjonsdataene sammen med resultater fra prøvetakingen, etter hvert som gruppene nå slaktes ut.

− Utover året vil det bli publisert mer resultater fra prosjektet, etter hvert som analyser ferdigstilles og produksjonsdata etter slakt foreligger, sier Henriette Alne.

− Håpet er å avdekke noen trender og årsakssammenhenger, for bedre å forutsi fiskens prestasjon og velferd, ved å øke kunnskapen rundt hvilke parametere som er viktig for å sikre fiskens helse og velferd helt fra start, avslutter prosjektleder Trine Ytrestøyl.