Stor internasjonal artikkel: Rømt fisk fra global akvakultur skaper bekymring hos forskerne
Forskere verden over uttrykker bekymring for fisk som rømmer fra den stadig økende globale produksjonen av fisk i akvakultur. En stor artikkel i det neste nummeret av Science News er temaet viet stor plass. Norsk lakseoppdrett er hovedeksempelet – på godt og vondt.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I det neste nummeret av det amerikanske populærvitenskapelige tidsskriftet Science News kan man lese at «Rømming av fisk fra marine oppdrettsanlegg skaper bekymring overfor det marine miljøet»
Artikkelen vil stå i utgaven som kommer ut 17 september, men kan allerede nå leses på nett:
«Forskere er bekymret for at rømminger skal skade det marine miljøet, men de har ikke mye data som kan måle langtidseffekten. Mange spørsmål gjenstår», heter det i artikkelen.
I artikkelen vises det til flere ulike former for oppdrett verden over, men norsk lakseproduksjon er ikke unaturlig selve kroneksempelet.
Den norske jobbingen med å redusere rømming trekkes frem, og man viser en oversikt over hva innføringen av forskrifter som Nytek har hatt å si for både antall og andel fisk som rømmer.
«Mens mange forskere prøver å få oversikt over konsekvensene av rømming, jobber oppdretterne med å forbedre rømmingssikkerheten og å redere den økologiske konsekvensen av rømming», skriver de.
Men man viser også til mye av den forskningen som er gjort i Norge på konsekvenser for villaksen, der man slår fast at innkryssing av rømt fisk kan svekke de ville bestandene.
“Om rømming svekker det opprinnelige dyrelivet, løser vi et matforsyningsproblem globalt, mens vi skaper et annet problem» sier forsker ved Havforskningsinstituttet Kevin Glover i artikkelen.
«Den eneste ultimate løsningen er sterilitet» slår han fast.
Forsker i bærekraftig havbruk ved Universitetet I Melbourne, Australia, gjentar det har han sagt til Kyst.no tidligere, nemlig at man lykkes så dårlig med gjenfangst at man først og fremst må forhindre rømming.
"Man må også samtidig opprette fiskeforbudssoner rundt anlegget så man kan skape en «vegg av munner” – lokale pratatorer som kan spise rømt fisk", siteres Dempster på.
Artikkelen konkluderer med at:
“Selv om de økologiske effektene av rømming fra oppdrettsanlegg tar langt tid før de visere seg, er de fleste forskere enig om at man ikke må ta sjanser med havenes tilstand. Med en global akvakulturindustri som vokser 6 % i året, må oppdrettere fortsette å forbedre driften om de skal være i forkant av de rømte fiskene»