Håper å unngå omkamp om lakseavgiften
Flere reagerer kraftig på at Regjeringen ikke vil innføre en produksjons-avgift for laks. Stortingsrepresentant Ove Trellevik er derimot positiv. - Jeg håper opposisjonen nå slår seg til ro med regjeringen sin utgreiing som helt klar viser svært negative konsekvenser for nasjonen, sier han.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Stortinget vedtok i juni at regjeringen skulle utrede en produksjonsavgift for laks og ørret. I et representantforslag foreslo politikerne at den skulle ligge på 25 øre per kilo fisk. Pengene skulle gå til kommunene gjennom Havbruksfondet.
I Stortingsvedtaket heter det at de ber "regjeringen setter i gang et arbeid med å utrede en avgift pr. kilo eksportert ubearbeidet fisk og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018.»
Les også: Foreslår lakseavgift på 25 øre kiloet
Etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2018 torsdag ble det imidlertid klart at Regjeringen ikke vil innføre en slik ekstra eksportavgift for laks (se side 261 i proposisjonen under).
Regjeringen skriver i Stortingsproposisjon Proposisjon 1 LS (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) side 264, som ble sendt til Stortinget ved fremleggelsen av Statsbudsjettet, at en slik bruttoavgift vil bryte klart med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem og at avgiften er i strid med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og frihandelsavtaler.
Sterke reaksjoner
Produksjonsavgiften var fra starten av et representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø og Heikki Eidsvoll Holmås. At avgiften ikke ble innført får naturlig nok disse til å reagere kraftig. Blant andre Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
– Det er en vanvittig arroganse fra Per Sandberg. Han har ikke fullmakt til å gjøre dette. Han har med å følge opp det Stortinget vedtar. Stortinget er det demokratiske valgte organet her i landet, sa Fylkesnes til NRK.
Regjeringen mener derimot at Stortinget i vedtaket ikke ga et eksplisitt pålegg om innføring av avgiften, bare om å utrede og vurdere den. I Prop. 1 LS skriver de nemlig "Anmodningsvedtaket anses fulgt opp gjennom denne vurderingen".
Ordfører på Hitra og leder i Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) Ole L. Haugen (Ap) forventer imidlertid omkamp.
- Vi forventer nå at Stortinget følger opp sitt vedtak fra i vår og at avgiften, men med nødvendige justeringer, innføres fra 1. juli 2018 slik det ble vedtatt, sier Haugen avisen Hitra-Frøya.
- Håper opposisjonen nå slår seg til ro
Stortingsrepresentant Ove Trellevik (H), som satt i næringskomiteen da Stortinget fattet vedtaket, er fornøyd med regjeringens konklusjon.
- Jeg håper opposisjonen nå slår seg til ro med regjeringen sin utredning som helt klar viser svært negative konsekvenser for nasjonen om en slik eksportavgift på laks som er foreslått blir innført. Hele innretningen på den nye skatten motiverer jo kommunene til å ikke tilrettelegge for videreforedling og arbeidsplasser i Norge. I tillegg løser den heller ikke noen av utfordringene havbruksnæringen og samfunnet har, sier han til kyst.no.
- Havbruksfondet gir inntekter
Trellvik viser til at det er gjort endringer i inntakssystemet til kommunene som tilgodeser de kommunene som bidrar til å skape arbeidsplasser i næringslivet.
- I tillegg har kommunene fått en svært god inntekstvekst de siste årene. Det økonomiske handlingsrommet har vært større i perioden 2014–2018 sammenlignet med årene 2011–2013. Det har gitt kommunene større rom for gjøre prioriteringer i tråd med lokale behov. I tillegg er Havbruksfondet innført og det vil gi oppdrettskommunene ytterligere inntekter nå når veksten kommer.
Som tidligere ordfører har han forståelse for at kommunene vil ha mest mulig inntekter.
- Men det bærer fort galt av sted dersom vi skattlegger feil, slår han fast.
Effektivisering i kommunene
Trellevik, som nylig gikk over til Kommunal og forvaltningskomiteen, viser også til at kommunene kan få økte inntekter ved effektivisering på andre områder.
- Senter for økonomisk forskning (SØF) har gjennomført analyser som indikerer at det for barnehage, grunnskole og pleie og omsorg samlet er et effektiviseringspotensial på 12 prosent, noe som innebærer at det kan frigjøres om lag 27 milliarder kroner til å styrke tjenestetilbudet.
- Hvis kommunene klarer å effektivisere med 0,5 prosent, tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til å styrke tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten. Nye skatter og avgifter er nødvendigvis ikke løsningen på kommunene sine utfordringer, forklarer han.
