Ikke siden 1999 har så få laks blitt lusebehandlet med legemidler

Det viser den årlige statistikken som Folkehelseinstituttet presenterer på bakgrunn av innrapportering fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer.

Folkehelsa samarbeider også med NMBU Veterinærhøgskolen i utarbeidelsen av statistikken.

FHI påpeker i sin rapport at bruken av midler mot lakselus har variert kraftig i perioden 2016–2025. Forbruket var høyest tidlig i perioden, ble betydelig redusert i 2017–2019, og har siden stabilisert seg.

– Fra 2024 til 2025 ser vi en ytterligere nedgang, og to av midlene var ikke i bruk i det hele tatt (imidakloprid og teflubenzuron), skriver de.

At bruken av midler mot lakselus de siste årene har vært lavere, skyldes at bekjempelsen er dreid mot fjerning av parasittene med andre metoder som for eksempel bruk av rensefisk, varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning. Medikamentfrie bekjempelsesmetoder står nå for den største andelen behandlinger mot lus.

Laveste siden 1999

Det totale antallet behandlingsdoser – altså antall tonn laksefisk som ble behandlet med kjemiske avlusningsmidler – var i 2025 betydelig lavere enn i 2024, med en nedgang på 28 %.

– Dette er det laveste som er registrert siden 1999, før resistens ble et utbredt problem. Samtidig var det en kraftig økning i produksjon av laks og ørret fra 2024 til 2025 som ytterligere forsterker bildet av nedgang i bruk av kjemiske avlusningsmidler, skriver de.

 Stoppet bruken

Imidakloprid fikk markedsføringstillatelse i 2021, og bruken av dette midlet ble mer enn doblet fra 2021 til 2022. Imidakloprid skal kun brukes som avlusingsmiddel ved badebehandling i brønnbåt med påfølgende rensing av behandlingsvannet før utslipp.

– På grunn av høye kostnader knyttet til denne behandlingen er bruken av det satt på pause, det ble derfor en betydelig reduksjon i salget i 2024 og i 2025 ble det ikke rapportert salg på imidakloprid, skriver Folkehelsa.

Salget av azametifos ble redusert med over 30 % fra 2024 til 2025. Mens salget av diflubenzuron nesten doblet seg fra 2023 til 2024, gikk det ned med 14 % fra 2024 til 2025.

Teflubenzuron ble avregistrert i oktober 2024, og hadde ikke rapportert salg i 2025.

Salget av emamektin og hydrogenperoksid ble redusert med henholdsvis 25 % og 28 % fra 2024, mens salget av deltametrin har vært stabilt lavt de siste tre årene.

Antibakterielle midler

Som tabellen under viser har salget av antibiotika til oppdrettsfisk variert i perioden 2016–2025.

– Salget er svært lavt og små variasjoner i sykdomsutbrudd kan derfor gi utslag i statistikken.

Bruk av vaksiner mot bakteriesykdommer hos oppdrettsfisk har vært et viktig bidrag til det lave antibiotikaforbruket. Dette har vært situasjonen siden begynnelsen av 1990-tallet, da de første vaksinene kom på markedet.

I perioden 2016–2025 er det bare to virkestoffer som har vært i bruk: florfenikol og oksolinsyre, der oksolinsyre utgjør en liten del (<0,5 % i 2025).

Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, har endringene i salget vært marginale.

En del av legemidlene har gått til behandling av rensefisk, men antall antibiotikabehandlinger av rensefisk har blitt kraftig redusert.

Økt forbruk i 2024 skyldes i stor grad enkeltbehandlinger av kveite og torsk. I 2025 var salget normalisert i forhold til tidligere år.

• Les hele legemiddelstatistikken på FHI sine hjemmesider