Illustrasjonsbilde av rømt oppdrettslaks. Foto: Tor EgilHolmedal/Fiskeridirektoratet.

Lave til moderate mengder rømt oppdrettsfisk i norske elver

- Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettsfisk i vassdrag har i 2016 overvåket 196 vassdrag, og i 154 av disse er innslaget av rømt oppdrettslaks vurdert å være lavt til moderat, skriver Fiskeridirektoratet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Programmet ble startet på oppdrag fra Fiskeridirektoratet i 2014 og ledes av Havforskningsinstituttet. Antall elver som inngår i overvåkingsprogrammet har økt økt hvert år fra 140 i 2014 til 196 i 2016 og har en geografisk god spredning langs hele norskekysten.

Flest elver med høyt innslag av rømt oppdrettsfisk finner de i i Hordaland og i Troms

– Overvåkningsprogrammet er nå godt etablert og gir oss gode tall på hvor mye oppdrettslaks det er i et stort utvalg av norske vassdrag, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.

Fra rapporten for 2016 kan direktoratet se at:

  • 154 (78 %) elver vurdert å ha lavt til moderat innslag av rømt oppdrettslaks – < 10 prosent
  • 24 (12 %) ble vurdert til å ha høyt innslag – > 10 prosent
  • 18 (9%) vurdert til at man ikke kunne si om innslaget var over eller under 10 prosent

Tilsvarende tall fra 2015, da overvåkingsprogrammet omfattet 165 vassdrag viste at:

  • 128 (77 %) av de undersøkte vassdragene ble vurdert å ha lavt til moderat innslag av rømt oppdrettslaks – under 10 prosent av all fisk i vassdraget
  • 17 (10 %) ble vurdert til å ha høyt innslag – over 10 prosent av all fisk i vassdraget
  • 20 (12 %) av vassdragene ble vurdert til at man ikke kunne si om innslaget var over eller under 10 prosent
  • I 2016 som tidligere år er innslagene av rømt laks ulikt fordelt langs kysten. Flest elver med høyt innslag av rømt oppdrettsfisk finnes i Hordaland og i Troms.

- Overvåking av rømt laks i de forskjellige elvene er metodisk svært utfordrende. For å sikre at vi får tilstrekkelig kunnskap om det samlede innsiget til både de enkelte vassdrag og regioner, legger vi derfor vekt på bruk av flere metoder. Vassdrag kan være svært ulike, på samme måte som villaks og oppdrettslaks kan være det. Ulik fordeling i vassdragene, forskjellig atferd eller økende grad bruk av fang og slipp i sportsfisket vil alle kunne bidra til å påvirke resultatene, kommenterer direktoratet.

Rapporten redegjør for de forskjellige metodene og deres fordeler og ulemper, og gir sammen med «Felthåndboken» en god beskrivelse av hvordan overvåkingen utføres i de forskjellige vassdragene.

Rapporten har i år også en oversikt over samlet uttak av rømt oppdrettslaks i de ulike elvene. I Del 2 – «Vassdragsvise rapporter» presenteres resultatene fra de forskjellige metodene i tabell og figurform sammen med kvalitetsvurderingen som ligger til grunn for vurderingen i samlerapporten.

- For Fiskeridirektoratet er det avgjørende at vi har best mulig kunnskap om den totale andelen rømt laks i sjø og elv for å kunne evaluere effekten av de forebyggende og avbøtende tiltak som vi pålegger havbruksnæringen. Gjennom overvåkingsprogrammet har vi fått vesentlig bedre muligheter til å finne ut om både forebyggende og avbøtende rømmingstiltak har tilsiktet effekt, sier Holmefjord i meldingen.

Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) er et annet eksempel på konkret bruk av data fra overvåkingsprogrammet. Sammenslutningen planlegger og utfører utfisking i vassdrag med for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk basert på bruk av overvåkingsprogrammet.