Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, advarer om at nye lusekvoter kan få store konsekvenser for havbruksnæringen. Han mener kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å gjennomføre omfattende endringer i reguleringen.

Sjømat Norge advarer mot lusekvoter: – Kan rasere næringen

Sjømat Norge retter kraftig kritikk mot kunnskapsgrunnlaget bak et nytt system for regulering av lakselusutslipp. Organisasjonen frykter store konsekvenser for produksjon, investeringer og arbeidsplasser langs kysten.

Publisert

Menon Economics har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utredet hvordan et nytt avgifts- eller kvotesystem for lakselusutslipp kan innrettes. Rapporten, som ble offentliggjort onsdag, konkluderer med at begge virkemidlene kan gi mer treffsikker regulering enn dagens trafikklyssystem.

Sjømat Norge mener imidlertid at rapporten bekrefter at kunnskapsgrunnlaget for et slikt system fortsatt er for svakt.

– Sjømat Norge støtter målet om mindre lakselus og lavere miljøpåvirkning. Men vi er sterkt kritiske til regulering med avgifter eller omsettelige lusekvoter når helt grunnleggende forutsetninger fortsatt er uavklart, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i en pressemelding.

Advarer mot omfattende utslippskutt

Menon-rapporten viser til beregninger fra Havforskningsinstituttet som tilsier at luseutslippene må reduseres med over 80 prosent i ni av landets 13 produksjonsområder for å nå miljømålet.

Sjømat Norge trekker særlig frem beregningene der sjøørret legges til grunn. Organisasjonen viser til at dette innebærer et behov for reduksjoner på over 90 prosent i modellerte luseutslipp i store deler av landet, fra Rogaland til Bodø.

– Det er dramatisk. Og det er foreslått uten at myndighetene har dokumentert hvordan det vil påvirke havbruksnæringen, hva omleggingen koster selskapene og ikke minst hva det vil kunne koste samfunnet, sier Ystmark.

Han stiller spørsmål ved hvilke konsekvenser en slik omlegging kan få for investeringer, produksjon og arbeidsplasser langs kysten, samt inntektene til Havbruksfondet og kystkommunene.

Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.

Etterlyser bedre kunnskapsgrunnlag

Sjømat Norge peker på at utslipp av lakseluslarver fra enkeltanlegg ikke kan måles direkte. Dette fremgår også av Menon-rapporten, som legger til grunn at reguleringen i stedet må baseres på indikatorer med tilstrekkelig sammenheng med de faktiske utslippene.

Rapporten forutsetter at utslipp fra det enkelte anlegg kan tallfestes med tilstrekkelig sikkerhet, uten å utrede måleutfordringene nærmere. Den inneholder heller ikke en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene ved utslippsreduksjoner opp mot miljøgevinsten.

Sjømat Norge mener derfor at myndighetene mangler et tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre omfattende endringer i reguleringen av havbruksnæringen.

Organisasjonen viser også til Stortingets behandling av havbruksmeldingen, og mener kravet om et bedre kunnskapsgrunnlag ikke er fulgt opp.

– Regjeringen bør snarest gi Vitenskapskomiteen (VKM) i oppdrag å gjøre en uavhengig faglig gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget om faktisk og relativ påvirkning. Det vil ta ned fronter, gi et sikrere grunnlag for reguleringen og bygge tillit mellom villfiskinteressene, havbruksnæringen, forskning og forvaltning, sier Ystmark.

Frykter svekket selskapsverdi

Sjømat Norge er også bekymret for konsekvensene av å fjerne dagens MTB-begrensning på selskapsnivå og erstatte denne med et system basert på lusekvoter.

Organisasjonen mener dette kan få store konsekvenser for verdsettelsen av oppdrettsselskapene og sikkerheten som ligger til grunn for finansiering.

Menon peker i rapporten på at et kvotesystem kan gi større svingninger i verdien av produksjonsrettighetene enn dagens MTB-system, noe som isolert sett kan redusere panteverdien. Samtidig vurderer Menon at bankene vil kunne tilpasse seg nye former for sikkerhet.

– Selskapsverdi knyttet til lusekvoter vil dermed hvile på usikkert og potensielt variabelt pant, og stå og falle med et omstridt kunnskapsgrunnlag, uten empiriske målinger, sier Ystmark.

Han understreker at Sjømat Norge ønsker reguleringer som belønner faktiske miljøforbedringer og legger til rette for utvikling og bruk av ny teknologi.

– Målet må være miljøforbedringer, ikke enda et komplisert reguleringssystem som rammer næringen, uten å kunne gi dokumenterte miljøforbedringer.