Mindre produksjonsfisk i første halvår
Andelen produksjonsfisk har ikke vært lavere i første halvår siden 2019.
I første halvår 2026 utgjorde andelen 10,6 prosent av slaktevolumet, mot 17,7 prosent i første halvår 2025 og 30 prosent i første halvår 2024. Samtidig er slaktevolumet rekordhøyt.
Det skriver Mattilsynet i en pressemelding.
Produksjonsfisk er fisk som ved slakting har sår, misdannelser eller andre kvalitetsfeil. Slik fisk kan ikke selges direkte til vanlig konsum, men må rettes opp gjennom bearbeiding før den kan omsettes som mat.
– Vi ser en tydelig nedgang i andelen produksjonsfisk, samtidig som slaktevolumet er høyere enn noen gang for denne perioden av året. Det er en positiv utvikling, sier Kasper Løberg Tangen, seksjonssjef for seksjon fiskehelse og fiskevelferd i Mattilsynet.
Mattilsynets slaktestatistikk er oppdatert til og med andre kvartal 2026 på nasjonalt nivå og første kvartal 2026 på produksjonsområdenivå.
Bedre kvalitet uten mindre produksjon
Kvaliteten er bedre: sammenlignet med samme periode de siste årene er andelen produksjonsfisk lavere, og utkastandelen er fortsatt lav og stabil. Samtidig er slaktevolumet rekordhøyt.
– Nedgangen kan tyde på bedre fiskevelferd, siden en del av kriteriene for produksjonsfisk er knyttet til skader og sykdomstegn hos fisken, sier Tangen.
Han understreker samtidig at statistikken ikke i seg selv viser hva som forklarer nedgangen.
Tallene tyder likevel på at forbedringen gjelder bredt, og ikke bare enkelte områder eller deler av næringen.
Sesongmønsteret består, men på lavere nivå
Mønsteret fra tidligere år gjentar seg: slaktevolumet er lavest i første og andre kvartal og høyest i tredje og fjerde, mens produksjonsfisk følger motsatt mønster med høyest andel i første halvår.
Det nye i år er nivået. Selv i de kvartalene som normalt har mest produksjonsfisk, ligger andelen klart under det som har vært i tilsvarende kvartaler de siste årene.
Forbedring i hele landet
Tall for produksjonsområdene (PO) i første kvartal 2026 viser at forbedringen også gjelder regionalt. Forskjellene mellom områdene er mindre enn før, og sammenhengen mellom høyt volum og høy andel produksjonsfisk er svakere enn tidligere.
De største produksjonsområdene hadde både høyt slaktevolum og lav andel produksjonsfisk. PO6 Nordmøre og Sør-Trøndelag hadde størst slaktevolum i landet (73 900 tonn) og 6 prosent produksjonsfisk. PO3 Karmøy til Sotra (54 912 tonn slakt, 7,1 prosent produksjonsfisk) viser samme mønster.
Høyest andel produksjonsfisk i første kvartal hadde PO10 Andøya til Senja (16,4 prosent) og PO1-2 Svenskegrensen til Jæren og Ryfylke (15,3 prosent). Begge nivåene er likevel klart lavere enn det flere områder hadde i 2025.
Mest markant er utviklingen i PO6 Nordmøre og Sør-Trøndelag, som hadde høyest andel produksjonsfisk på årsbasis i 2025, men som nå ligger blant områdene med lavest andel.
– Det som gjør dette bildet interessant, er at forbedringen ser ut til å gjelde bredt og ikke bare i enkelte områder. Vi følger utviklingen videre for å se om trenden holder seg, avslutter Tangen.
Neste oppdatering, med tall for produksjonsområdene i andre kvartal, kommer i november.