Mindre lus i fremtiden ved hjelp av genetikk?
Årlig koster lakselus den globale havbruksnæringen over ni milliarder kroner. Genredigering av laks spiller en viktig rolle i å forbedre fiskehelse- og velferd.
– Lakselus er absolutt et problem som vil vare i mange år fremover. Derfor er det viktig å forebygge og behandle lakselusangrep. Jeg tror genetikk vil spille en nøkkelrolle, sier professor Ross Houston, direktør for innovasjon innen genetikk i Benchmark.
Han mener det vil ta lang tid å utrydde lakselus. Derfor er det viktig at næringen ikke fokusere for mye på ett verktøy, men mange.
Den anerkjente professoren har samarbeidet med Benchmark-forskere i mange år. Han leder flere høyt profilerte internasjonale forskningsprosjekter hvor det benyttes banebrytende genomiske teknologier for å forbedre sykdomsresistens hos arter i oppdrett.
– Benchmark har et fremtidsrettet syn på innovasjon. Holdningen og menneskene er hovedårsaken til hvorfor jeg ville jobbe her. Med verdensledende kommersielle avlsprogrammer for laks, reker og tilapia, samt genetikktjenester for mange andre arter, har Benchmark en utmerket posisjon til å tilrettelegge for dette, forklarer Houston.
Han vil fortsette å jobbe med prosjekter som bruker genomiske verktøy for å forbedre selektive avlsprogrammer for Benchmark sine viktigste arter. Houston er involvert i flere prosjekter som undersøker genredigeringsteknologi, og hvordan de kan påvirke industrien i en positiv retning.
Kan atlantisk laks bli motstandsdyktig mot lakselus?
– Redusert krav til behandling av lakselus er oppnåelig, og skjer allerede gjennom velstyrte selektive avlsprogrammer for atlantisk laks i Norge, Island og Chile. At den skal bli helt resistent, slik som arter av stillehavslaks, er mindre sikkert, men det er absolutt det langsiktige målet for våre forskningsprosjekter, sier Houston.
Forbedringsarbeidet skjer gjennom rutinemessig registrering av egenskaper og genotyping av avlspopulasjoner. Trolig vil noen kandidatgener og reaksjonsmønstre vil bli identifisert, som vil resultere i høyere resistens mot lakselus.
– Når det gjelder fullstendig resistens, tror jeg forskningen vil være et utmerket eksempel på hvordan genredigering kan ha en banebrytende innvirkning på industrien. Målrettede redigeringer kan brukes til å endre den atlantiske laksens tidlige immunrespons mot lakselus til å ligne motstandsdyktige stillehavsarter, forklarer Houston.
Kan atlantisk laks bli motstandsdyktig mot lakselus?
– Redusert krav til behandling av lakselus er oppnåelig, og skjer allerede gjennom velstyrte selektive avlsprogrammer for atlantisk laks i Norge, Island og Chile. At den skal bli helt resistent, slik som arter av stillehavslaks, er mindre sikkert, men det er absolutt det langsiktige målet for våre forskningsprosjekter, sier Houston.
Forbedringsarbeidet skjer gjennom rutinemessig registrering av egenskaper og genotyping av avlspopulasjoner. Trolig vil noen kandidatgener og reaksjonsmønstre vil bli identifisert, som vil resultere i høyere resistens mot lakselus.
– Når det gjelder fullstendig resistens, tror jeg forskningen vil være et utmerket eksempel på hvordan genredigering kan ha en banebrytende innvirkning på industrien. Målrettede redigeringer kan brukes til å endre den atlantiske laksens tidlige immunrespons mot lakselus til å ligne motstandsdyktige stillehavsarter, forklarer Houston.
Forskning på resistens
Hva skjer hvis du blander lakselus av resistent stillehavslaks og mottakelig atlantisk laks i et felles miljø? Denne typen forskning kan bidra til en bedre forståelse av resistensmekanismene.
– Genredigering kan teste om modulering av visse nøkkelgener eller reaksjonsmønstre resulterer i økt motstand i Atlanterhavslaksen sammenlignet med uredigerte, sier Houston.
Genetikk og avl, som forbedrer fiskehelse og tilpasning til nye typer fôr, kan sees på som en grønnere måte å håndtere industriutfordringene på, ifølge Houston.
– Havbruksarter er svært fruktbare. Det betyr at genetikkforbedringer raskt kan spres til kommersielt oppdrett og gi positive ringvirkninger i næringen økonomisk, miljømessig, og for dyrehelse og velferd, sier Houston.
Kampen mot lusen gjør bransjen innovativ
Det finnes en mengde kontrollerte metoder for å redusere lus, men ingen er 100 prosent effektive. Bruk av kjemiske behandlinger kan gi negative miljøeffekter og resistente lus.
CleanTreat-systemet til Benchmark er ett eksempel på en innovasjon som i stor grad forhindrer den negative miljøeffekten. Vannrensingssystemet fjerner lusemiddelet fra behandlingsvannet før vannet slippes ut igjen i havet. Det fjerner også det organiske materialet fra behandlingsvannet, inkludert lakselus, eggstrenger, fiskeskjell og avføring.
– Det finnes også andre alternativer som termisk eller fysisk fjerning av lus, eller bruk av rensefisk. Hver av disse har betydelige fordeler, men har også uheldig innvirkning på dyrevelferden, forklarer Houston:
– Kampen mot lakselus er helt klart et stort tema for lakseoppdrett, kostnads- og velferdsmessig. Dette gjør at industrien er fremoverlent innen utvikling, og er alltid på hugget etter å bruke ny teknologi for å ta knekken på lakselus, inkludert genetikk. Det synes jeg er prisverdig!
