Regjeringen må legge bort forslag om lusekvoter, luseavgift og tapsavgift som kan svekke verdiskapingen og sette arbeidsplasser i fare. Det er et av forslagene Sjømat Norge formidlet til fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss og statsminister Jonas Gahr Støre.

Sjømat Norge til regjeringen: Her er tre nødvendige grep

Sjømatnæringen møtte statsminister Jonas Gahr Støre og fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss på Stjørdal i dag. Der presenterte Sjømat Norge det de mener er tre nødvendige grep for regjeringen.

Publisert Sist oppdatert

De tre grepene er oppsummert i en pressemelding fra Sjømat Norge:

  1. En nasjonal ambisjon for havbruk mot 2040. Regjeringen må etablere et nasjonalt havbruksutvalg med representanter fra politikk og næring, som skal definere hvordan Norge skal videreutvikle sin posisjon som verdensledende havbruksnasjon.

  2. Uavhengig og bred kunnskapsgjennomgang. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) må få i oppdrag å lede en bredt sammensatt gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for lakselusens påvirkning på villaksen. Dagens regulering må videreføres inntil arbeidet er gjennomført.

  3. Stans i nye reguleringer som kan redusere produksjon og investeringer. Regjeringen må legge bort forslag om lusekvoter, luseavgift og tapsavgift som kan svekke verdiskapingen og sette arbeidsplasser i fare.

– Det er viktig at vi diskuterer reguleringen av det kystnære havbruket. Alt hviler på at vi har en sterk og robust kystbasert næring som har kapital til å ta investeringene, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.

Ta kontroll på det vi kan kontrollere

I møtet, forteller Sjømat Norge, at de var tydelig på at tiden er knapp.

– Den norske sjømatnæringen konkurrerer globalt. For at Norge fortsatt skal være verdensledende, må næringen i det minste ha rammevilkår som ikke gjør at vi stiller med et stort tillegg i konkurransen, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.

I en urolig og uforutsigbar verden, mener organisasjonen at Norge må ta kontroll over det vi kan kontrollere hjemme.

– Det er et politisk valg å gjennomføre en politikk som er forutsigbar og skaper konkurransedyktige rammevilkår på hjemmebane, understreker de.

Hva vet vi egentlig om påvirkning på villaks?

I møtet sa fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss at regjeringen gir Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM, i oppdrag å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget for havbruksnæringens påvirkning på vill laksefisk.

– Dette var et viktig grep Sjømat Norge og næringen har pekt på for å sikre bredest faglig kunnskap om lakselusens påvirkning på villaksen. Det er også i tråd med det brede forliket om Havbruksmeldingen i Stortinget, som ba om nettopp å se på havbrukets faktiske og relative påvirkning, skriver de.

Statsråden var også tydelig på at de deler næringens ambisjoner om vekst og arbeidsplasser.

– Det er positivt at regjeringen deler næringens syn på at VKM skal gjennomgå kunnskapsgrunnlaget. Skal en av Norges viktigste eksportnæringer bygges videre er det avgjørende at regjeringen sørger for kunnskap og rammer fremfor tiltak som bidrar til en nedbygging. Dette er en næring som sikrer verdiskapning, bygger arbeidsplasser og produserer bærekraftig mat til hele verden, som vi vet at Norge trenger, sier Ystmark.

Arbeidsplasser og velferd

Sjømat Norge trekker frem at sjømatnæringen sysselsetter over 100 000, og er til stede i alle landets fylker.

– Regjeringen har gjentatte ganger uttalt at det er et ønske om å satse på norsk havbruk, sikre bærekraftig vekst og føre en politikk som legger til rette for investeringer og arbeidsplasser. Næringen deler ambisjonene og ønsker et tett og godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

– For at dette skal lykkes, er det nødvendig at regjeringen lytter til næringen, og at vi styrker partssamarbeidet slik at det er samsvar mellom ambisjoner og realiteten, legger Ystmark til.

Samtidig sier Sjømat Norge at de forventer rask fremdrift i ordninger som gjør det mulig å investere i teknologi med lavere miljøpåvirkning, og endringer i forvaltningen som åpner for en bedre lokalitetsstruktur.