Illustrasjonsbilde av oppdrettsanlegg. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

DNA-vaksine kan føre til avvikling av PD-grense

Professor Øystein Evensen sier at tidligere forsøksresultater viser at DNA-vaksiner fungerer godt. En kommersialisering av en effektiv DNA-vaksine mot PD, kan således føre til en avvikling av PD-grensen i Norge, mener han.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Øystein Evensen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har arbeidet med fiskehelse og vaksiner i fisk hele sin karriere. Godkjenningen av den første DNA-vaksinen mot PD hos laks innen EU og EØS-området, er han optimistisk til.

- Det kan godt hende vi kan kvitte oss med PD-grensen, sier han til kyst.no.

Solid kunnskap

Øystein Evensen er Professor ved Veterinærhøgskolen, Institutt for basalfag og akvamedisin. Foto: NMBU.

Evensen forteller at det er drevet forskning på DNA-vaksiner på  fisk i over 20 år.

- Så vi begynner å få en del kunnskap om det. Det virker veldig bra mot en del infeksjoner, og ikke så bra for andre. Det løser ikke alle problemer, påpeker Evensen.

Han er tydelig på at resultat gjennom forsøk i laboratoriet kan være svært annerledes enn forhold i felt, og at det er viktig å få prøvd denne nye vaksinen under naturlige produksjonsforhold. På generelt grunnlag, sier han imidlertid at forskningen viser at DNA-vaksiner fungerer godt.

- De funker svært godt, særlig mot virus, det er mange gode publikasjoner på det.

Han legger til at det også er gjort studier med DNA-vaksiner mot bakterier og parasitter også, noen med god effekt, andre ikke.

- Det er lov å være optimist!, sier han og legger til at man først må se resultat fra felt før man kan konkludere med effekt.

God effekt

Evensen var selv i USA/Canada på nord-vestkysten i mellom 1998 og 2000 og opplevde utbrudd av IHN, som kom fra tilbakevandrende stillehavslaks, som igjen smittet atlantisk oppdrettslaks.

- Så kom vaksinen og det har meg bekjent, ikke vært utbrudd siden man startet å vaksinere. Det er kjent at DNA-vaksiner fungerer veldig godt mot denne typen virus-infeksjoner, som er forårsaket av et virus beslektet med rabies-viruset.

Usikkerhet rundt GMO

Evensen forklarer at grunnlaget for å anse DNA-vaksinerte organismer som genmodifiserte var og er at det teoretisk kan skje at deler av plasmidet (som inneholder den genetiske informasjonen som «lager» antigenene som immunforsvaret reagerer mot), integreres i cellekjernens DNA – altså permanent forandrer vertens DNA, noe som potensielt også er arvelig.

Les også: Uavklart om DNA-vaksinen definerer laksen som GMO

- Men flere studier har vist at dette ikke er sannsynlig. EFSA konkluderer med at det er en meget liten sannsynlighet for integrering, tilnærmet en neglisjerbar risiko. Da er det farligere å kjøre bil, sier Evensen.

Han legger også til at ettersom det ikke er noen indikasjon på at genetisk materiale blir integrert i verts-genomet, er det en naturlig konklusjon å lande på at det ikke bør bli ansett som en genmodifisert organisme. Han vet ikke hvor lang tid det vil ta før det kommer en avgjørelse fra EU på dette.

- Det er tydelig at det pågår en prosess nå, men det er vanskelig å vite hvor lang tid dette tar. Det er sikkert tau-trekking mellom ulike nasjoner, faggrupper og interesser, forteller professoren.

Evensen sier også at EUs avgjørelse så må gjøres gjeldende i Norge, og hvorvidt det skjer, vet han ikke. Uansett om laksen blir ansett som GMO eller ikke, mener han at noen oppdrettere sannsynligvis vil prøve vaksinen.

- Det ville ikke forundre meg, det er sikkert mange oppdretter som ville prøvd den ut. Det mange som prøver nye ting, og ikke minst hvis det kan få ned dødeligheten.

Han tror det i så fall vil begynne i en relativt begrenset skala.

Slik virker DNA-vaksinen

Evensen forklarer at virkningsmekanismen er slik at et plasmid som inneholder deler av den genetiske koden til viruset injiseres intramuskulært. Plasmidet blir så værende inne i cellen og produserer virusprotein som så blir uttrykt på utsiden av cellen. Fiskens immunforsvar oppfatter dette som en virusinfisert celle, og destruerer cellen.

- Over tid så fjernes plasmidene helt fra muskelcellene, men det som er så fint er at denne prosessen aktiverer «minneceller» som gir en langvarig immunitet. Det finnes studier som har vist at dette kan vare i minst ett år, men graden av beskyttelse kan variere, påpeker han.

Den foreløpige dokumentasjonen for vaksinen «Clynav» viser kun tre måneders immunitet eller beskyttelse.

- Men det er sannsynlig at det i framtid vil bli lagt frem dokumentasjon som viser beskyttelse utover de tre månedene. Vaksinene gis i ferskvann og må gi beskyttelse gjennom sommeren eller de første månedene i sjøen. Ideelt bør fisken beskyttes i inntil 12 måneder, sier han.