Norsk laks har blitt en selvfølgelig del av sushi-menyene rundt om i verden. Historien begynte for 40 år siden.

Norsk laks: En global sushifavoritt

I 2025 markeres 40-årsjubileet for det norske lakseeventyret, en historie som startet med en dristig sushi-idé og gjorde norsk laks til en global favoritt.

Publisert Sist oppdatert

Det skriver Norges sjømatråd i en pressemelding. 

I 2009 fikk sushi sin egen dag. 18. juni hvert år markerer vi derfor den Internasjonale sushidagen, men sushi har selvsagt en lang historie før det.

Idéen om laks som sushi er norsk

Sushi i Asia og kan spores helt tilbake til 400 år før Kristus. I Japan ble tradisjonen med å spise rå fisk stadig mer utbredt på 1800-tallet, men rå laks var det ingen som spiste.

Idéen om laks som sushi skulle komme fra et kaldt land langt nord over 150 år senere. Idéen la også grunnlaget for en enorm vekst i den norske lakseeksporten. I dag eksporterer Norge laks til 113 land. I 2024 utgjorde lakseeksporten nesten 1,3 millioner tonn til en verdi av 123 milliarder kroner.

40 år siden Prosjekt Japan

Sushi laget av Vincent Broggi.

I 1985 reiste fiskeriminister Thor Listau og hans delegasjon til Japan for å sondere terrenget for norsk sjømat. Målet var å doble den norske sjømateksporten til Japan, som på den tiden måtte importere stadig mer sjømat på grunn av overfiske i eget farvann. Med til historien hører også at det var manko på japanernes foretrukne sushitopping – tunfisk.

Det skulle ta 10 år med strev før norsk laks fikk innpass på det japanske sushi-markedet. Senere, da sushibølgen begynte å skylle over land etter land rundt om i verden, ble den norske laksen med på reisen.

Likte ikke rå laks

Bjørn Eirik Olsen var en av de som ble ansatt i Prosjekt Japan på 80-tallet. Han var ansvarlig for markedsanalyse og strategi, og var overbevist om at norsk laks passet ypperlig som sushitopping. Det var ikke japanerne.

– Fargen var feil, konsistensen var feil, lukten var feil, utseendet på fisken var feil og til og med laksens hodeform var feil. I tillegg var japanerne livredde for parasitter i fisken, forteller han.

De ansatte i Prosjekt Japan var nær ved å gi opp flere ganger i løpet av årene som gikk. Laksen ble ikke solgt, og i 1991 gikk Fiskeoppdretternes salgslag (FOS) konkurs. Et lakseberg på 30 000 tonn frossen laks ble liggende på lager i Norge, noe som ødela prisene på den løpende produksjonen. Nå var det om å gjøre å få solgt unna overskuddet.

Gjennombruddet

Bjørn Eirik Olsen plukker ut én særskilt hendelse han mener var en viktig utløsende faktor for den kommende suksessen: Gjennom relasjonsbygging fikk de et stort japansk selskap til å ta imot noen tonn av den frosne laksen.

– Avtalen var at selskapet skulle få kjøpe 5000 tonn laks til en rimelig penge. Til gjengjeld skulle kjeden markedsføre den som sushifisk i supermarkedene, sier Olsen.

Og da var det noe som skjedde. Det at store supermarkeder kunne gå god for den norske laksen, fikk folk til å begynne å kjøpe den og bruke den som sushitopping.

Plastsushi med norsk laks

I 1995, året etter at han hadde avsluttet sitt engasjement i Prosjekt Japan, var Olsen tilbake i Japan. Mens han slentret gatelangs i Tokyo fikk han øye på en plastikkutstilling med norsk laksesushi i et restaurantvindu. Han husker det frydefulle øyeblikket som om det var i går.

– For det var først da det gikk opp for meg at vi endelig hadde lyktes, forteller Olsen.

Den globale sushibølgen

På 1900-tallet begynte sushi så smått å spre seg utenfor Japans genser, først til USA og deretter til resten av verden.

– Når japanske kokker dro ut i verden med sine sushi-kunster var det mye lettere å få tak i fersk norsk laks enn japansk fersk fisk, takket være god distribusjon, forteller Sjømatrådets utsending i Japan, Johan Kvalheim.

På begynnelsen av 2000-tallet var den globale sushibølgen et faktum.

Norsk laks var blitt en selvfølgelig del av sushi-menyene på restauranter i land i øst og vest, nord og sør, også her hjemme. 20 år etter at Norge fikk sin første sushirestaurant ble de første sushi-bitene solgt over disk i butikk. Det ble laget sushi hjemme på kjøkkenet, bestilt sushi på døren og butikkjeden Deli de Luca droppet pølsene til fordel for sushi. Bare i perioden 2010-2013 steg Norges sushi-konsum med 95 prosent.

30 prosent til rått konsum

Rundt 30 prosent av den norske laksen går til rått konsum som sushi og nigiri. Dersom man lager en lang rekke nigiri av ett års produksjon av dette, ville rekken strekke seg sju ganger til månen eller 67 ganger rundt jorden.