Hva er den mest miljøvennlige håndteringen av gamle oppdrettsnøter?
Dette spørsmålet skal besvares av prosjektet «Sirkulær- og miljøeffekter for oppdrettsnøter», som nå har fått tildelt midler fra Handelens Miljøfond. Med et solid konsortium i ryggen skal SINTEF og NTNU kartlegge miljøpåvirkninger og det sirkulære potensialet i utrangerte nøter.
I dag finnes det forskjellige avhendingsløsninger for oppdrettsnøter, som kan gi ulike miljøeffekter både når det gjelder utslipp av klimagasser og andre stoffer.
Nå samles et sterkt konsortium bestående av SINTEF, Miljøstiftelsen Bellona, NTNU, ScaleAQ, Nova Sea og Oceanize for å komme til bunns i hvilken avhendingsløsning som er mest bærekraftig. I vurderingen skal det tas hensyn til både miljø og klima, sosiale forhold og økonomi.. Vurderingene krever at et omfattende kunnskapsgrunnlag etableres, og det er en stor styrke at aktører fra hele verdikjeden er representert og stiller med åpenhet om sin virksomhet.
- Vi vil jobbe for å finne den mest bærekraftige avhendingsløsningen og formidle resultater for de ulike løsningene. Vi er glade for å få med fremoverlente aktører som ser nytten av å dele kunnskap om sine prosesser, forteller Helene Øyangen Lindberg, prosjektleder i SINTEF Manufacturing.
Alle kort på bordet
En eldre rapport viser at det kasseres nærmere 7000 tonn nøter i Norge per år, men kunnskapsgrunnlaget rundt disse er svært mangelfullt både med tanke på ulik impregnering og behandlingsløp.
- Mange tror at alt som er sirkulært, er miljøvennlig, men det er faktisk ikke alltid tilfellet. Vi har for eksempel sett tilfeller der resirkulert plast i barneleker har inneholdt miljøgifter, fordi man ikke har hatt god nok kontroll på prosessen. Resirkulering av oppdrettsnøter kan i verste fall bidra til forurensing, og vi er glade for at vi nå får muligheten til å gå til bunns i dette og finne ut hva slags behandling som faktisk er mest miljøvennlig, sier Martin Sveinssønn Melvær, seniorrådgiver i Bellona.
Prosjektet løper over to år og målet er at prosjektdeltakerne skal finne ut hvilken avhendingsløsing som har lavest klimapåvirkning og hvordan vi kan unngå å sirkulere miljøgiftene fra impregneringen i løpet av 2024. Oceanize i Nærøysund mottar om lag halvparten av de utrangerte nøtene i Norge, og prosjektet er i tråd med deres verdier om åpenhet og mål om dokumentasjon for deres prosesser.
- Det viktigste er at beslutningstakere i havbruket kan velge avfallsbehandling på et faktabasert grunnlag, at alle kort kommer på bordet, avslutter Trude Vareide-Giskås, FoU-leder i Oceanize.