Smoltkvalitet - betydning av utsettingstidspunkt

Av Leiv Tvenning, Tjøtta fagsenter, og Stig Krogli, Helgelandssmolt A/S

Smoltifiseringsprosessen og ulike muligheter til å påvirke den er godt undersøkt gjennom mange forskningsprosjekter de siste årene. Det er utviklet metoder for vurdering av smoltkvalitet og disse er tatt i bruk ved en del settefiskanlegg. Selv med god oppfølging av fisken i ferskvannsfasen opplever mange oppdrettere at smoltgrupper man trodde hadde en riktig kvalitet vokser dårlig og har en altfor høy dødelighet etter utsett.

De vanlige parametrene for vurdering av smoltifiseringsstatus er kloridinnhold i blodplasma etter 24 timers sjøvannstest, morfologi og atferd. Verdiene for disse parametrene følger vanligvis et bestemt mønster utover våren. Det hersker en viss uenighet om på hvilket trinn i denne utviklingen smolten bør settes i sjø. Noen mener at utsett bør avventes til alle "smoltkriterier" er tilstede, mens andre har gode erfaringer med å sette ut litt i forkant av det man tror er det såkalte "smoltvinduet".

Det meste av forskningen omkring temaet smoltkvalitet har konsentrert seg om det som skjer i settefiskanlegget. I de forsøkene hvor smolten har hatt en viss oppfølging i matfiskanlegg er det ikke funnet noen entydig sammenheng mellom de registrerte smoltifiseringsparametrene i settefiskanlegget og smoltens vekst og overlevelse i sjøfasen. For å bidra med anvendelig kunnskap på dette området gjennomførte havbruksavdelingen ved Tjøtta fagsenter et utsettingsforsøk i samarbeid med Helgelandssmolt A/S (Mo i Rana) i 1994. T.Skretting A/S laget forsøksfôr til prosjektet.

Prosjektet ble planlagt med utgangspunkt i følgende hypoteser:

1. Utsettingstidspunktet er avgjørende for smoltens vekst og overlevelse i sjøvann.

2. Svært tidlige og svært sene utsett gir redusert vekst og overlevelse.

3. Lengden på perioden med manglende appetitt etter utsett har stor betydning for den fiskestørrelsen man kan oppnå etter første sommer og høst i sjøvann.

MATERIALE OG METODER

Fisken

Det ble brukt en gjennomsnittssmolt med naturlig lysbakgrunn fra Helgelandssmolt. Prosjektet disponerte et 8-meters kar med 37 tusen fisk av NFA-stamme. Fisken ble vaksinert og sortert i februar (7 000 stk. for prosjektet og 30 000 stk. for ordinært utsett på Tjøtta).

I settefiskanlegget

Smoltifiseringsutviklingen ble fulgt gjennom et standardisert opplegg; sjøvannstoleransetest med påfølgende måling av kloridinnhold i plasma, indekssetting på parametrene "grad av sølvfarge", "synlighet av parrmerker" og "mørkhet på finnekanter" (1 til 4 hvor 1 = parrutseende og 4 = ferdigutviklet smolt). I tillegg ble lengde og vekt registrert for å følge endringer i kondisjonsfaktor. Testingen ble gjort 1. og 22. mars og dagen før alle utsett, til sammen 8 ganger.

Utsetting

Fisken ble transportert med bil og båt fra settefiskanlegget til forsøksanlegget (4 timer). Utsettingen skjedde hver 3. uke på følgende 6 datoer: 14. april, 5. mai, 26. mai, 16. juni, 7. juli og 1. august. Det ble sjøsatt 1000 fisk hver gang de første fire gangene, og 500 stk de to siste (hvert utsettingstidspunkt betegnes som én gruppe).

Etter utsett

Smoltgruppene gikk hver for seg de første 6 ukene i forsøksmerder (125 m3). Deretter ble fisken veid, ca. 250 stk. ble gruppemerket (finnetatovert) og overført til en samlemerd (også 125 m3). Fisken ble fôret på samme måte som i settefiskanlegget, dvs. appetittfôring mellom kl. 09 og 14. Ca. hver 7. dag de første 6 ukene ble fôropptaket målt vha. en røntgenmetode; fisken ble overfôret med et fôr tilsatt røntgentette glasskuler, 50 fisk tatt opp, veid, bedøvd og røntgenfotografert. Antall glasskuler på fremkalte filmer var så grunnlaget for å beregne hvor stor prosentandel av fisken som hadde spist og totalt fôropptak i gruppen.

23. november, vel 7 mnd. etter første utsett, ble forsøket avsluttet med bulkveiing av de merkede gruppene.

RESULTATER

Forsøket ble gjennomført uten gjentak. Derfor er ikke tilsynelatende forskjeller i gjennomsnittsverdier testet statistisk.

Smoltifisering

Fisken smoltifiserte nokså oppskriftsmessig (figur 1). Sjøvannstoleransen bedret seg helt til 25. mai og stabiliserte seg på det nivået. Utviklingen av ytre smoltifiseringstegn hadde også et typisk forløp. Snittverdiene for de 3 morfologiparametrene (sølvfarge, parrmerker og finnekant) varierte lite og er derfor slått sammen i figuren. Kloridverdiene er på sitt laveste før alle fiskene har oppnådd "score" 4 på utseende. Metodefeil er årsaken til at kloridverdien ved den siste testen den 3. august ikke er med.

Fisken var ved utsett i april 58 gram, og vokste i settefiskanlegget til vel 100 gram fram til 1. august. K-faktoren varierte rundt 1,05 fra første test den 1. mars til og med testen den 25. mai. Deretter avtok K-faktoren jevnt til 0,87 målt den 3.august.

Dødelighet

I gruppe 1 døde 16 % av fisken de første tre ukene i sjø. Omtrent halvparten av dødeligheten skyldtes at fisk satte seg fast i en for stormasket not. Resten var småfisk med tydelige parrmerker. I de andre gruppene var dødeligheten mindre enn 1 %.

Temperaturen i sjøen var spesielt lav sen vår/tidlig sommer. Gruppe 1 opplevde temperaturer under 4 grader C de første to ukene. Temperaturen økte jevnt til 140C ved det siste utsettet for så avta til 110C i midten av september.

Forøvrig var vanntemperaturen ved forsøkslokaliteten og i settefiskanlegget nesten identisk i den perioden utsettene pågikk. Saliniteten var 30 ± 2 promille fra forsøksstart til slutten av juli, deretter stabiliserte den seg rundt 26 promille.

Fôropptak etter utsett

Fôropptaket målt som % "spisere" (figur 2) og fôropptak som % av biomassen viste det samme forløpet. Resultatene viser at jo senere utsett, jo raskere begynte fisken å spise. 1 måned etter utsett var det bare 30 % av fisken som daglig hadde tatt fôr i gruppe 1, vel 50 % i gruppe 2 og 3, 80 % i gruppe 4, mens alle fiskene i gruppe 5 og 6 spiste de dagene fôropptaket ble målt. For de to siste utsettene lå fôropptaket omkring 1,2 % av biomassen i den perioden målingene skjedde. Tilsvarende for gruppe 1, 2 og 3 var mellom 0,1 og 0,4 % , mens gruppe 4 lå midt i mellom.

Vekst

Figur 3 viser gjennomsnittlig daglig tilvekst-% fra utsett til merking. Disse tallene er i god overensstemmelse med målingene gjort for fôropptak i samme periode (figur2). Ved sluttveiingen av all merket fisk var fisken fra de første gruppene størst. Best hadde gruppe 3 vokst, fulgt av gruppe 1 og 2. Tilveksten beregnet fra 58 gram den 14.4 til sluttvekten var 29 % bedre for gruppe 3 (567 g) enn for gruppe 6 (441 g). Gj.sn.daglig tilvekst-% fra merkedato til sluttveiing var best for gruppe 3 med lavere verdier for utsettene både før og etter. Registreringer i forbindelse med røntgenfotograferingene og merkingene viste at veksten i ferskvann var lik eller bedre enn i sjø helt til 1. august.

DISKUSJON

Smoltifiseringsutviklingen

Ved sjøvannstesting er det vanlig å oppfatte et gjennomsnittlig kloridinnhold i plasma på mindre enn 150 mmol/L som tilfredsstillende for å kunne overføre smolten til sjøvann. I dette forsøket ble dette nivået innfridd ved testingen den 4. mai. Man kan legge merke til at de ytre smoltifiseringstegnene på dette tidspunktet var et stykke unna "ferdigsmolt-utseende". Verdiene for plasmaklorid økte noe mellom 25. mai og 15. juni. Dette er såpass små endringer at man vanskelig kan konkludere med at fisken gjennomgikk en desmoltifisering.

Nedgang i kondisjonsfaktor på 10 - 15 % fra verdier på parrstadiet er mye brukt som indikator på at smolt er klar for utsett. I dette forsøket kunne ikke denne reduksjonen påvises før i juni. Veksten i de tre siste gruppene, samt forløpet til kloridverdiene, gjør at det er fristende å stille seg kritisk til å bruke denne parameteren for å bestemme utsettingstidspunkt. Tidligere erfaringer med oppfølging av smolt i settefiskanlegg har vist at tidspunkt for- og grad av nedgang i K-faktor varierer mellom stammer av laks (Tvenning mfl., NF nr. 9/92).

Dødelighet

Fiskegruppen brukt i dette forsøket var relativt ujevn i størrelse, dvs. snittvekt ± 20 gram ved de første utsettene. Størrelse er tidligere vist å være den mest avgjørende faktoren for hvor tidlig laksen smoltifiserer (Tvenning, mfl., NF nr. 9/92). Det er naturlig å anta at dødeligheten i gruppe 1 ville vært lavere hvis småfisken (de under 45 gram) hadde vært utsortert.

Fôropptak og vekst

Figur 2 viser at utsettingstidspunktet hadde stor innflytelse på fôropptaket etter utsett. Vanntemperaturen forklarer nok det meste av dette bildet. De gruppene som totalt vokste best i sjøfasen (3, 1 og 2) hadde en relativt lang stureperiode, mens fisken i gruppe 5 og 6 som samlet sett vokste dårligere, hadde god appetitt kort tid etter utsett. Et umiddelbart stort fôrinntak etter utsett er altså ikke en entydig indikator på at et utsettingstidspunkt er ideelt eller at smoltkvaliteten er optimal. Resultatene fra forsøket var dermed ikke i overensstemmelse med den tredje hypotesen prosjektet tok utgangspunkt i.

Snittvekt på 625 gram i slutten av november er betydelig lavere enn det som vanligvis oppnås i kommersielle matfiskanlegg. De 30 000 smolt fra det ordinære smoltutsettet ved Tjøtta fagsenter satt ut på en annen lokalitet var ca. 1 kg på samme tidspunkt. Sistnevnte fisk hadde vært uforstyrret og hatt lengre fôringsdager enn forsøksfisken. Forklaringer på den generelt lave tilveksten i forsøket er mye håndtering de første ukene etter utsett, at fôringen ble begrenset til vanlig arbeidsdag (ikke automat), lus i perioden august til september og predatorer i merden de siste 2 månedene av forsøket.

Generelt fører lav tilvekst i forsøk til at det er vanskelig å påvise gruppeforskjeller. Tilvekstforskjellen fra 14.4 til 23.11 funnet i dette forsøket på 29 % mellom gruppe 3 og 6 er i den sammenheng betydelig.

Fisken vokste likt eller bedre i settefiskanlegget enn i sjøen helt til 1. aug. Ulike veksthastigheter mellom gruppene oppsto derfor fra august til 23. november. Det meste av denne perioden gikk alle gruppene i samme merd (2.9 - 23.11). En nærliggende forklaring på redusert vekst hos senutsettene er at denne fisken hadde desmoltifisert og innstilt seg på et liv i ferskvann enda et år.

Oppsummert hadde fravær av appetitt de første ukene etter utsett mindre betydning for resultatet den første vekstsesongen enn at fisken kom i sjøen til rett tid, i dette tilfellet i mai.

Under forsøksplanleggingen vurderte man et utsett av smolt på 50 - 60 gram i midten av april som altfor tidlig. Samtidig var temperaturforholdene spesielt lave i 1994. At gruppe 1 likevel vektmessig var helt på høyde med gruppe 3 i november er derfor overraskende. 16 % dødelighet, mest småfisk, kan ha favorisert denne gruppen. Imidlertid var gruppe 1 ved merking (13.6) 7 gram mindre enn tilsvarende fisk i settefiskanlegget.

KONKLUSJONER

- Riktig utsettingstidspunkt har større betydning for smoltens totale vekst den første vekstsesongen i sjøvann enn god appetitt rett etter utsett.

- Sene utsett gir redusert tilvekst den første vekstsesongen i sjøvann.

- Man kan trygt sette smolt i sjøen før snittverdiene for alle smoltifiseringskriterier viser "max score".

- Kondisjonsfaktor er en usikker parameter for vurdering av smoltifiseringsstatus.

- Vellykkede utsett i april med middelsstor smolt (50 - 60 gram) ved lave temperaturer (3 - 50C) forutsetter jevn sortering.