Øyvind Sjøthun Røen
Som en del i målet om å øke internasjonalisering, innovasjon og utvikling av ny teknologi, arrangerer den Trøndelagsbaserte næringsklyngen Akvarena årlige studieturer til utlandet for å bli kjent med andre lands rutiner og gjøremåter. Gruppen har tidligere gjennomført studieturer til Færøyene, hvor fokus var eksponert oppdrett og bruk av resirkuleringsteknologi, og til Danmark, hvor fokus var industriell matproduksjon og resirkulering av fersk- og saltvann. Denne gangen gikk turen til det naturskjønne Skottland, der oppdrettsbransjen har etablert seg som en av landets viktigste eksportnæringer.
Lange fjorder, høye fjell og et verneverdig grønt og fruktbart landskap som byr på ekstreme værforhold som gjør det vanskelig for både mann og maskin. Skottland og Norge er to land med klare likhetstrekk. Landenes geografi og klima gjør at fordelene og utfordringene som oppdrettsnasjonene møter er relativt like. Skottland har i likhet med Norge en lang kystlinje som er godt egnet for oppdrett, men som også er påvirket av Golfstrømmen. Det gjør at sykdomsbildet i landene følger hverandre tett. Skottlands erfaringer både når det gjelder drift og økonomi er derfor en viktig pekepinn for Norge.
-Avhengig av sterke aktører
Skottland er i dag verdens tredje største produsent av atlantisk laks, etter Norge og Chile. Den totale produksjonen på rundt 160 000 tonn utgjør en verdi på nærmere 5 milliarder norske kroner. Sysselsettingen innen havbruksnæringen i landet har de siste årene økt stabilt og i dag jobber det rundt 1500 i næringen.
I øyeblikket er det de fem store aktørene Marine Harvest, Scottish Salmon Company, Grieg Seafood, Morpol og Lerøy som dominerer i Skottland. Men med Marine Harvests nært forestående oppkjøp av Morpol, vil dette tallet snart reduseres til fire.
Mens Norge fryder seg over spredningen av konsesjonene og at også de mindre selskapene tjener nok til livets opphold, er skottene godt fornøyd med å ha en dominans av store selskaper.
- For oss har det nesten vært en absolutt nødvendighet å ha disse sterke aktørene. Disse selskapene har vært en stabil kilde til store investeringer som har vært med på å drive den skotske oppdrettsnæringen i riktig retning, sier administrerende direktør i Scottish Sea Farms, Jim Gallagher.
-Pinlig ambisjonsnivå
De skotske myndighetene har ikke vært villig til å investere store beløp i næringen de siste årene, og derfor er man nå avhengig av private investeringer. Oppdrettsnæringen i Skottland ivrer etter videre vekst, men holdes ifølge styreleder i Scottish Salmon Producers' Organisation (SSPO), Phil Thomas igjen av en skeptisk og nølende regjering som ikke tar ut det vekstpotensialet som næringen besitter.
- Myndighetene har synliggjort en vekst på 30 prosent innen 2020. I min mening er dette et konservativt mål. Oppdrettsnæringen i Skottland har et potensial som er mye større enn dette, sier Thomas.
Jim Gallagher ser seg enig med dette og etterlyser en endring i havbrukspolitikken.
- Jeg mener ambisjonsnivået vårt er pinlig lavt. Vi trenger en regjering som forstår næringen bedre og som vet hvor mye man burde satse, sier han.
- Problemet har vært at det ikke gjøres grundige nok risikoanalyser før man starter opp på en ny lokalitet. Verst tilfelle blir antatt å være sannsynlig og det legges til grunn når oppdretterne får avslag på søknadene sine, utdyper Thomas.
Nisjeprodusenten Skottland
Skottene er naturlig nok svært stolte av laksen og lakseproduksjonen sin, men ifølge Gallagher har de for lengst innsett at de ikke kan konkurrere med det volumet som Norge og Chile produserer. Derfor har de i stedet ønsket å spesialere seg på å produsere laks som er svært rik på omega 3 og sunne fettsyrer som EPA og DHA.
- Vi kan ikke konkurrere med Norge når det gjelder volum, men vi vet at kundene våre er svært fornøyd med det produktet som vi leverer. Den skotske laksen har scoret svært høyt på de smakstestene og sunnhetstestene som den har vært med i de siste årene, sier Gallagher.
Det har også gjort at de kan ta bedre betalt for fisken sin.
- Den inneholder mer omega 3 enn den norske, og det gjør at vi kan selge den til gode priser – uten å havne i direkte konkurranse med Norge, forteller Gallagher
I 1992 ble skotsk laks det første produktet utenfor Frankrike til å få det prestisjetunge Label Rouge- stempelet. Ifølge Norges Sjømatråd selger skottene følgelig mer fisk direkte til de mindre markedene innenfor restaurantbransjen.
- Norge bør være på vakt mot AGD
Under et av studieturens mange stopp ble reisefølget vist rundt på et av matfiskanleggene til The Scottish Salmon Company. Oppdretteren Davy Blair, som viste det trønderske reisefølget rundt på anlegget kunne fortelle om en fryktinngytende sykdomssituasjon der særlig amøbegjellesykdommen (AGD) utmerket seg.
- Hovedfienden vår akkurat nå er amøbegjellesykdommen (AGD). På denne lokaliteten fikk vi det i fjor og siden har vi hatt store problemer med økt dødelighet blant fisken.
- På en av lokalitetene våre mistet vi 60 000 fisk på én dag. Vi har sett dødelighet på opp mot 80 prosent og det har ført til at vi har måttet totalt restrukturere våre budsjetter, forteller Blair.
I Norge ble amøben først påvist i 2006, men sykdommen har så langt ikke vært et utpreget problem. I begynnelsen av oktober i år kunne Veterinærinstituttet bekrefte at man har påvist flere nye tilfeller av sykdommen. Nå er spørsmålet om sykdommen kan bli vanlig også i Norge. Blair advarer norske oppdrettere mot å ta lett på denne trusselen.
- For Norge sin del gjelder det å være på vakt mot denne sykdommen, oppfordret Blair.
- Vi har fått hjelp fra Australia, der vi vet at sykdommen har vært et utbredt problem. Men i øyeblikket er det likevel ikke så mye annet enn hydrogenperoksid som hjelper når man først har fått et utbrudd, sier Blair.
Mellom oktober og desember i fjor døde 2400 tonn fisk i Skottland grunnet AGD, og sykdommen stod i løpet av 2011 for tap på flere hundre millioner kroner, melder Herald Scotland.
- AGD har vært et stort problem i Skottland. Vi har hatt mange møter og det har blitt gjort mye forskning rundt dette emnet. Vår erfaring fra i år er imidlertid at det er mye bedre nå, men vi vet dessverre ikke hvorfor det er tilfellet, forteller forskeren Alan Dykes fra Europharma.
- Det vi derimot vet om AGD er at det har kommet fra Frankrike, via Irland og videre til Skottland. Hvis behandlingen er forsinket med nærmere ti dager ser man store dødelighetsproblemer, sier Dykes.
Han tror kuren mot amøbegjellesykdommen ligger i genforskningen og ikke i form av kjemiske medikamenter.
- Jeg tror løsningen vil være å lage en fisk som er immun mot amøben. AGD kommer bare til å bli et større problem med global oppvarming.
- Følger Norge tett
Dykes ser klare paralleller mellom sykdomsbildet i Norge og Skottland.
- Vi får de fleste sykdommene som Norge har hatt ca 4-5 år etter Norge. Jeg tror det har en sammenheng med at vi kjøper de fleste av eggene våre fra Norge. Det er generelt mye synergier mellom hva som skjer i Norge og hva som skjer i Skottland, sier Dykes.
Biologen mener imidlertid at sykdomssituasjonen i Skottland er til å leve med, og sier at det bare står og faller på kompetansen til de som håndterer fisken.
- Fisken kan tåle de fleste sykdommene dersom man bare vet hvordan og hvor tid man skal håndtere dem. Jeg jobbet på et anlegg der man hadde 80 prosent tilfeller av PD, men vi mistet aldri en eneste fisk, forteller Dykes.
Han mener fokuset på fôrindustrien får ufortjent lite oppmerksomhet i diskusjoner som omhandler sykdomsproblematikken.
- Når man presser fisken til sitt ytterste slik som man gjør med dagens lakseoppdrett kan fôret veldig ofte bli flaskehalsen. Jeg mener det derfor er viktig å være obs på at man velger riktig fôr til enhver anledning. Fokuset på vekst i dag går dessverre ofte på bekostning av fiskehelsen.
Kjemiske begrensninger
Oppdretteren fra The Scottish Salmon Company, Davy Blair forteller at myndighetene i Skottland har strenge begrensninger når det gjelder bruk av kjemisk avlusning. De skotske oppdretterne må forholde seg til en lavere grense for bruk av kjemikalier. Det gjør arbeidet vanskelig, mener Blair.
- Vi får ikke lov til å bruke større behandlinger med kjemisk avlusning. I stedet må vi bruke flere, men mindre behandlinger. Det gjør arbeidet svært tungvint for oss, forteller Blair.
Dersom lusebehandlingene ikke gir tilstrekkelig effekt er man ifølge Blair kjapt ute med å ta i bruk andre virkemidler.
- Skal man bli rik i Skottland nå er det bare å begynne å selge hydrogenperoksid, sier Blair ironisk.
Alan Dykes fra Europharma mener oppdretterne bruker stoffet i alt for stor grad og insisterer at det ikke har noen effekt i lusebekjempelsen.
- Hydrogenperoksid dreper ikke lusen, men bare sprer den langs kysten, sier Dykes.
Sterk oppdrettsmostand
Bruken av kjemikalier og gjentatte tilfeller med rømming har ført til sterk mostand fra oppdrettsaktivister i landet. Grunnet sterke innvendinger og et ønske om å verne landets lakseelver på østkysten av landet, er oppdrettsnæringen i Skottland hovedsakelig lokalisert på vestkysten av landet og rundt Orknøyene og Shetland. Likevel får oppdrettsnæringen ansvaret dersom det er problemer.
- Når fangsten av villaks går ned får ofte oppdrettsnæringen skylden. De forteller oss at det er et problem, men dersom vi spør hvor problemet er får vi bare til svar at de ikke vet det, men at de er sikker på at det er et problem.
- Det gjør det vanskelig for oss å håndtere kritikken. Dersom det er et problem og vi får vite hvor det er, så vil vi selvfølgelig adressere det, forteller Phil Thomas i SSPO.
- Et omdømmeproblem
Jim Gallagher mener Skottland i likhet med mange andre oppdrettsnasjoner har et omdømmeproblem blant befolkningen.
- Hvis jeg spør folk om de er interessert i sunn sjømat fra Skottland, så er de kjempepositive. Dersom jeg derimot spør dem om de er interessert i skotsk oppdrettslaks, er de svært skeptiske. Vi har et klart omdømmeproblem rundt oppdrettsnæringen i Skottland.
- Det gjelder ikke så mye for våre kunder. De vet hvilket produkt vi tilbyr og hvilken kvalitet fisken vår holder. Problemet gjelder overfor den jevne forbruker.
Gallagher forteller at de negative holdningene speiles tilbake på høyt forbruk av kjemiske avlusningsmidler og sykdomsproblematikken. Rømmingssituasjonen er imidlertid skottene mer avslappet til.
- Rømming er i praksis ikke et stort problem i Skottland. I snitt har rømmingstallet de siste årene ligget på ca. 50 000 fisk. På det høyeste har det vært oppe i 150 000, mens det laveste tallet har ligget rundt 20 000.
- I motsetning til Norge der man har lange, dype fjorder der fisken ofte går opp i elvene, har man ikke dette problemet i Skottland. Når fisken rømmer her forsvinner den oftest ut til havs og blir sjelden sett igjen, fortalte Gallagher.
Satser på leppefisk
I et forsøk på å bedre situasjonen rundt lusenivåene og minke antall kjemiske behandlinger, har skottene nå planer om å se nærmere på leppefisk de neste årene. I august i år startet man et prosjekt med en innvesteringsverdi på nærmere 20 millioner kroner der 9000 fisk skal ha blitt satt i sjøen mellom august og september. At ikke dette feltet er uforsket nærmere på et tidligere stadium har en nær sammenheng med at denne typen arter ikke finnes naturlig i landet fra før av.
Jim Gallagher i Scottish Sea Farms forteller at man allerede ser gode resultater på anleggene som er involvert I prosjektet.
- Fremover har vi planer om å utforske mulighetene for bruk av leppefisk nærmere. Vi har allerede satt ut 9000 fisk i sjøen og dette prosjektet er nå i en prøveperiode.
- Vi ser allerede gode resultater på lokalitetene hvor man har satt ut leppefisk. Enkelte steder har man redusert kjemisk behandling med opptil 85 prosent.
Scottish Sea Farms, Marine Harvest Scotland and Stirling University har jobbet sammen om prosjektet siden 2010 og Gallagher har stor tro på at det vil endre måten man jobber mot lakselus i fremtiden.
- Dette prosjektet er fundamentalt forskjellig fra andre mindre prosjekter som vi har gjort ettersom omfanget av hva vi investerer i kan forvandle håndtering av lakselus på tvers av havbruksnæringen, sier Gallagher.
Dersom prøveperioden nå i høst viser seg å være produktiv, er det ventet at et rekordantall av leppefisk står klare for utsett innen slutten av 2014.
Ingen teknologirevolusjon
I Norge har den eviggående debatten rundt oppdrettslaksens påvirkning på villaksen gjort at man viet mye tid og forskning til alternativ teknologi som lukkede- eller semilukkede merder. Tankegangen om at fremtidens oppdrett ikke ligger i vanlige notbaserte merder, men i alternativ teknologi har derimot ikke fått like mye fokus i Skottland.
-Jeg tror ikke fremtidens lakseproduksjon ene og alene vil skje i lukkede anlegg. Det vil koste for mye og ta for mye plass, sier Gallagher.
Advarer mot offshore oppdrett
Myndighetene i Skottland har den siste tiden vist interesse for offshore oppdrett, men Gallagher og Thomas har liten tro på at dette vil bli noen suksess i Skottland.
- Myndighetene våre ser på offshore-anlegg som en reell mulighet, men jeg tror nok de har fått et litt urealistisk bilde av teknologien. Selv om det er en løsning for å øke antallet lokaliteter, så er det ikke nødvendigvis løsningen på fiskehelseproblemet, sa Gallagher.
- Dersom man får lus ute i havgapet kan det spre seg over store områder inn mot anleggene som liggere tettere mot kysten. Dersom det skal satses på offshore-anlegg bør det ligge grundig forskning til grunn før man tar slike sjanser, advarer Thomas.;
