Scenario 2005

Hjelme, Anne Marit: Blaali, Gustav Erik
For ti år siden hevdet prognosemakere at sysselsettingen i norsk
oppdrettsnæring ville være på 100.000 ansatte i dag. Så viser seg å ikke være
tilfelle. I dag opplever vi at sysselsettingen i næringen går ned. Det er med
andre ord ikke lett å spå om fremtiden, men hvordan tenker vi at norsk
oppdrettsnæring tar seg ut om ti år?Utgangspunktet er at det i år 2005 er syv
milliarder mennesker på jorden! Og oppdrettsnæringens største utfordring er å
lage høyverdig mat til flest mulig folk. I ressursfattige tider kan man også
risikere at mange flere må spise laks, fordi det er for dyrt å produsere kjøtt
og kylling. Laks lages nemlig billigst, sier Erlend Waatevik i Skretting. Hans
scenario for år 2005 er spennende og dristig, men er det realistisk?Norsk
Fiskeoppdrett tar for seg dagens situasjon i næringen, presenterer Waateviks
scenario om ti år og kommenterer hva som kan gå galt.
Produksjonsvolum
Status 1994
Norge vil i år produsere 280.000 tonn laks. Den totale produksjonen av
atlantisk laks i Europa vil bli på rundt 385.000 tonn, mens verdensproduksjonen
totalt blir på 501.000 tonn. Dette er en økning fra 391.000 tonn i 1994.Norge
produserer i dag rundt 25.000 tonn ørret. Til sammenligning kan det nevnes at
verdensproduksjonen av valnøtter er på èn million tonn, hvitløk 7,6 millioner
tonn, fjørfe 46 millioner tonn og svinekjøtt 21 millioner tonn. Produksjonen av
andre arter er 75 tonn kveite, 700 tonn røye, og et beskjedent kvantum piggvar.
Scenario 2005
Norges produksjon er på 1,2 millioner tonn laks. Allerede i år 2000 tror
Waatevik at produksjonen har passert 650.000 tonn. Han regner med at en årlig
økning på 13 prosent fra årtusenskiftet er realistisk. Selv om produksjonen
altså femdobles i løpet av ti år, vil produksjonen likevel ikke legge beslag på
mer enn fem rullebaner på Gardermoen. En lakseproduksjon på 1,2 millioner tonn
vil likevel bare utgjøre 5-6 prosent av kyllingindustrien i Europa.
Ørretproduksjonen har øket til 250.000 tonn, og vil allerede i år 2000 være på
125.000 tonn. Waatevik tror på en årlig vekst på 15 prosent etter
tusenårsskiftet.
Når det gjelder nye arter, tror han at Norge produserer 12.000 tonn kveite,
5000 tonn røye, 5000 tonn steinbit, 3000 tonn piggvar og 70.000 tonn makrell og
torskefisk.
Dette kan gå galt:
I likhet med feilslagene i sysselsettingsprognosene fra 10 år tilbake, er det
ikke vanskelig å motsi scenariet for produksjonsutviklingen. Av ytre faktorer
er det opplagt at markedshindringer kan sette en stopper for utviklingen.
Straffetiltak fra EU har allerede vært et hett emne de siste 4-5 år. USA-tollen
viser hvor effektivt et produkt kan utestenges fra et marked. Av indre faktorer
kan dagens gode helsestatus forvandles til et mareritt. Det siste virus eller
den siste bakterie er ennå ikke oppdaget. Medisin og vaksineutvikling tar tid.
Dette vil sannsynligvis være den største trusselen mot den forespeila veksten.
Andre elementer er miljømyndighetene som setter en stopper for utviklingen
gjennom stadig strengere regler for arealforvaltning og utslipp.
Fiskerimyndighetene arbeider så tregt at tilgangen på konsesjoner vil bremse
utviklingen.
Når det gjelder fremveksten av nye arter, er de svært optimistiske. For å ta
kveite som eksempel er yngelproduksjonen i år tilbake på 1993-nivå. Det betyr
knapphet på kveiteyngel. Er vi optimistiske kan vi si at kveiteproduksjonen i
år 2000 ligger rundt 1000 tonn. Steinbit er ennå langt fra å komme i oppdrett.
Kommersialisering ligger flere år frem i tid.
Fôrkostnaden
Status 1995
I dag koster det en oppdretter i gjennomsnitt 8,5 kroner å produsere et kilo
laks. Da tar man utgangspunkt i en fôrpris på 7,3 kroner og en fôrfaktor på
1,1.
Scenario 2005
Prisen per kilo produsert fisk vil ha et snitt på 5,5 kroner. Waatevik tror
prisen vil gå ned til 6 kroner i år 2000, og deretter falle noe mindre.
Dette kan gå galt:
Mot årtusenskiftet forverres situasjonen dramatisk med hensyn til viktige
bestanddeler i fôret. En stadig større andel av det totale marine råstoff
anvendes til konsum. Fiskemelindustrien må søke nye proteinkilder. Men i første
rekke blir det mangel på fiskeolje som blir kritisk og fører til prisoppgang på
fôret. På verdensmarkedet er det rundt 1 mill. tonn fiskeolje tilgjengelig.
(Skretting brukte i fjor rundt 112.000 tonn). Halvparten anvendes i
margarinproduksjon, resten i produksjon av fiskefôr. En svak prisoppgang vil
"frigjøre" noe av fiskeoljen fra andre anvendelsesområder, men ikke nok til å
dekke etterspørselen. Det betyr at prisen vil øke. Hvor mye vil være avhengig
av i hvilken grad fôrprodusentene klarer å fremskaffe erstatningsstoffer. Dette
vil igjen avhenge av større innsats på forskningssiden og utvikling av ny
teknologi. Noe som igjen koster penger og som fôrprodusentene må ta inn gjennom
økte priser. Skulle disse forutsetningene slå til, kan situasjonen i 2005 være
en høyere fôrpris enn dagens.
Fôrfaktor
Status 1995
Dagens fôrfaktor ligger på landsgjennomsnittet på 1,15 per kilo. Samtidig
hevdes det at en fôrfaktor ned mot 0,9 er innen rekkevidde. Melkvaliteten vil
være avgjørende for å komme ned mot et slikt tall. Samtlige fôrprodusenter
jobber for å fremskaffe fôr som reduserer fôrforbruket per kilo, og importerer
blant annet større partier sildemel fra Latin-Amerika for å bli mer
konkurransedyktige i pris.
Scenario 2005
Oppdretterne har en fôrfaktor på èn blank. Waatevik mener at faktoren vil være
1,05 i år 2000.
Dette kan gå galt:
Fôrfaktoren bestemmes grovt sett av to forhold; 1. kvaliteten på fiskefôret, og
2. optimal fôring. På begge områder vil det være gevinster å hente i fremtiden,
men det mest kritiske punktet vil være fôrkvaliteten. Fordi: Høyere priser på
norskprodusert LT-mel er i dag så høy at stadig større kvanta fiskemel kjøpes
fra Latin-Amerika. Selv om Peru, Chile og andre latinamerikanske land tilbyr
LT-mel, er kvaliteten ennå langt under den norske standarden. Dette resulterer
i en svak økning i fôrfaktoren. Går fôrselskapene enda lenger ned i
kvalitetskravene til fiskemel, kan resultatet bli enda høyere fôrfaktor. I dag
er situasjonen den at det ikke vil være lønnsomt for fôrprodusentene å
produsere et så høyverdig fôr at fôrfaktoren kommer under 1. Ikke uten at
prisene økes vel å merke.
Produksjonshastighet
Status 1995
Offisielle statistikker viser at oppdretterne i gjennomsnitt bruker 32 måneder
på å produsere slakteklar laks fra rogn
Det er imidlertid klart at svært mange
av landets oppdrettere produserer laksen på atskillig kortere tid. De beste er
nede i 18-20 måneder fra startfôring til slakting.
Scenario 2005
Oppdretterne produserer en laks i løpet av 22 måneder. Waatevik tror at
gjennomsnittsoppdretteren i år 2000 bruker 28 måneder på å fremskaffe det
produktet han selger. Samtidig mener han at man ikke skal glemme det som
tidligere er sagt om at det vil være oppdrettere som om ti år kan produsere
fisk på 12 måneder!
Dette kan gå galt:
Man klarer ikke å skaffe eller gjøre bruk av ny ernæringskunnskap. I lengre tid
har man hevdet at fettrikholdig fôr var det beste for fisken. Veksthastigheten
har skutt i været, men hva med bivirkningene av fôret? Fra kyllingindustrien er
det påvist at for rask vekst fører til benskjørhet, også i lakseindustrien ser
man kvalitetsendringer på laksen de siste årene. Problemet med korthaler er et
økende problem. Hva som er årsaken til dette er ennå uklart, og forskningen
omkring problemet er helt i begynnerfasen. Skjoldflekker i fiskekjøttet er et
annet kvalitetsproblem man ennå vet for lite om årsakene til. Det er grunn til
å tro at den raske veksten har bieffekter, det er i alle fall erfaringene fra
annen biologisk produksjon. Et helt annet problem er de etiske spørsmål omkring
husdyrproduksjon. Kan fisk føle smerte, er et spørsmål som allerede er stilt. I
fremtiden vil de etiske sider ved husdyrproduksjonen komme stadig mer i fokus.
Lakseoppdrett er ikke noe unntak i denne sammenhengen. Hvordan slike spørsmål
vil ytre seg for oppdrettsproduksjonen er ikke lett å
si, men etiske krav som omfatter lavere tetthet og lengre vekstperiode kan være
aktuelle. Slike krav kan bli så sterke at næringen må forholde seg til dem.
Produksjonskostnader
Status 1995
Oppdretterne blir flinkere og flinkere. Selv om gjennomsnittskostnaden er på 19
kroner per kilo fisk, er de beste i klassen langt mer kosteffektiv. Man kjenner
til oppdrettere som produserer til under 15 kroner kiloen.
Scenario 2005
Produksjonskostnaden er på 13 kroner kiloen! I løpet av de neste fem årene er
snittet på 15 kroner, slik fiskeriministeren lenge har satt som et mål.
Waatevik tror det kan produseres laks langt ned mot 10 kroner kiloet, og at
konsekvensen av det er at forbrukerne i Frankrike i år 2005 kan kjøpe laks for
28 kroner per kilo.
Dette kan gå galt
Produksjonskostnadene pr. kilo produsert fisk vil avhenge av alle faktorer som
allerede er nevnt. Fôrkostnadene utgjør 45-50% av de totale kostnadene. En
oppgang i fôrpris og fôrfaktor vil være de viktigste faktorene som motvirker en
nedgang i produksjonskosten. Smoltkostnaden kan komme til å ligge på dagens,
med mulighet for en svak nedgang. Årsaken til dette er nye sykdommer og nye
vaksiner som belastes smoltprisen. I dag ligger vaksinekosten på 1 kroner pr.
smolt. Det er ikke utenkelig at denne vil øke i tiden fremover. Knapphet på
smolt og strenge restriksjoner på import vil også motvirke et større prisfall.
Det er lite som tyder på at arbeidskostnadene vil bli redusert i fremtiden. I
dag ligger produksjonen pr. årsverk på rundt 100 tonn i gjennomsnitt. De beste
ligger kanskje på det dobbelte. Her ligger det sannsynligvis noe å hente, men
lønnskostnadene vil øke med et snitt på 3% i årene fremover, noe som motvirker
effekten. For øvrig utgjør arbeidskostnadene i underkant av 10% av
produksjonskostnadene.
Nye sykdommer kan sette utviklingen flere år tilbake. Erfaringer fra tidligere
tilsier at denne muligheten ikke bør avskrives. Tvert om bør næringen være
forberedt på slike "uforutsette" hendelser. I år vil forbruket av antibiotika
komme til å ligge rundt 5 tonn, mot 1,4 tonn i 1994. Hva dette betyr er for
tidlig å si, men det illustrerer vårt poeng.
Smoltbehovet
Status 1995
I 1995 blir det satt ut rundt 140 millioner smolt.
Scenario 2005
Med en produksjon på 1,5 millioner tonn laks og ørret vil smoltbehovet ligge
rundt 400-600 millioner smolt.
Dette kan gå galt
Produksjonen av smolt vil møte veggen på grunn av mangel på egnede lokaliteter.
Dette vil i første rekke komme til uttrykk gjennom at det blir slutt på
produksjon av stor smolt. Fremtidens smolt ligger kanskje rundt 40 gram, men
likevel vil settefiskprodusentene ha problemer med å tilfredsstille
etterspørselen. Dette vil føre til økt import og økt avhengighet av smolt fra
utlandet. Samtidig vil dette eksponere næringen for import av sykdom.
Furunkulosen er et eksempel på "importert" sykdom. Prislappen er ukjent, men
trolig dreier det seg om milliarder. Staten tapte denne saken for å ha forsømt
sine kontrollplikter. Dommen svir og det er lite trolig at Staten igjen vil
være lemfeldig med import av biologisk materiale. Dermed kan tilgangen på smolt
bli en begrensende faktor, som vil føre til økte priser, noe som igjen påvirker
produksjonskosten. I dag er 234 settefiskkonsesjoner i drift. Det totale antall
løyver er 349. Selv med full produksjon av liten smolt ved alle disse
anleggene, er næringen langt fra å kunne tilfredsstille et smoltbehov
på opp mot 600 millioner stk.
Salg/marked
Status 1995
I dag selges 85,3 prosent av den norske laksen i Europa. 12 prosent selges til
Japan, 2,5 prosent til andre land i Østen og bare 0,1 prosent til Øst-Europa.
Scenario 2005
Andelen til Europa er gått ned, til tross for at produksjonen er femdoblet.
61,5 prosent selges til EU og Japan tar unna 15 prosent. Økningen til andre
land i Østen er merkbar, og på 15 prosent. Vi vil også selge 4,5 prosent av
produksjonen til Øst-Europa, 1,0 prosent til Afrika og 2,0 prosent til
Nord-Amerika.
Waatevik tror at norsk laks er tyngre inne i supermarkedene. 15.000
supermarkeder i Europa med et salg på 100 kilo laks per dag i løpet av 300
utsalgsdager, vil ha behov for 500.000 tonn laks.
Dette kan gå galt
Foreløpig er det lite som tyder på at EUs rolle som laksekjøper vil svekkes. De
siste par årene har EU-markedet økt i betydning. På den annen side kjøper Østen
mindre laks i år enn i fjor. Det betyr at forventningene til Østen har blitt
noe overdrevet etter fjorårets enorme økning på dette markedet. På den annen
side vil tidligere østeuropeiske land få en viktigere betydning for norsk laks.
I disse landene finnes det i dag segmenter på størrelse med Frankrike som har
kjøpekraft på samme nivå som vesteuropeiske land. Her vil økningen
sannsynligvis bli formidabel i årene fremover.
En begrensende faktor for den store økningen de neste ti år ligger i
distribusjonssystemet. Her ligger det en utfordring i å samarbeide med utbygde
distribusjonssystem i eksempelvis landbruket.
Konklusjon
Spådommer kan være interessant tidtrøyte. Men fremtidsscenarier for
oppdrettsproduksjonen dreier seg om noe langt viktigere. Hvilke krav stiller en
produksjonsøkning av slike dimensjoner til rammebetingelsene for næringen? De
som har lest Stortingsmeldingen om havbruk er ikke blitt klokere. Uansett om
utviklingen går i retning av Erlend Waatevik og Skrettings antakelser, om den
blir noe mer dempet, eller noe mer ekspansiv, vil det under alle omstendigheter
stilles store krav til myndighetenes planlegging og tilrettelegging av
forholdene for en slik utvikling. Her ligger etter vår mening den viktigste
faktoren som "kan gå galt".