Det nye scenario 2005

Hjelme, Anne Marit
Det finnes mange rikssynsere med glasskuler i norsk oppdrettsnæring. Det har
det alltid gjort. Forstå-seg-påere med mer eller mindre riktige antagelser. For
tolv år siden hevdet prognosemakerne at sysselsettingen i oppdrettsnæringen
ville være 100.000 ansatte i 1995. De bommet kraftig. For to år siden lagde
fôrprodusenten Skretting et Scenario 2005 der de stipulerte en produksjon på
1,2 millioner tonn laks. I dag er scenarioet endret og tallene nye. Men
viseadm.direktør Viggo Halseths høyttenkning er fremdeles spennende og dristig.
Og med litt flaks slår spådommen til.
Skrettings Scenario år 2005 ble møtt med forundring og åpne latterdører. For
tallmagien som viste en produksjon av laks på 1,2 millioner og en fôrkostnad på
5,5 kroner virket for optimistisk og urealistisk. To år etter justerer Viggo
Halseth tallene til den nye virkeligheten. Norsk Fiskeoppdrett ser på
utgangspunktet i 1995 da scenarioet ble trukket opp, hva som har gått galt - og
hva som er realistisk i fremtiden. Basert på dagens nye rammebetingelser og
fakta.
Produksjonsvolum
Scenario 2005 (1995-versjon):
** Norges produksjon er på 1,2 millioner tonn laks. Allerede i år 2000 tror
Erlend Waatevik at produksjonen har passert 650.000 tonn. Han regner med en
årlig økning på 13 prosent.
Status da scenarioet ble laget:
Norge produserte 280.000 tonn laks. Den totale produksjonen av atlantisk laks i
Europa ble i 1995 på 501.000 tonn. Dette var en økning fra 391.000 tonn året
før.
Nytt scenario 2005 (1997-versjon):
** Norges produksjon vil nå bli "kun" 800-900 tonn laks. Den årlige veksten til
EU antas å bli 12-13 prosent. En forutsetning er at markedene utenfor EU har en
vekst på ca. 20 prosent per år.
Status når det nye scenarioet lages:
Norsk oppdrettsnæring har betydelige handelshindringer til EU og kan ikke vokse
mer enn 10 prosent årlig. Kvantumet i 1997 anslås å bli 320.000 tonn, total
mengde atlantisk laks i Europa 455.000 tonn. Chile forventes å produsere
100.000 tonn. Verdensproduksjonen av oppdrettslaks er stipulert til 732.000
tonn.
Slik ble det:
Veksten i lakseproduksjonen har vært 2-3 prosent lavere enn i scenaroet, og fra
et noe lavere utgangsvolum. Ørret har kompensert noe. Forklaringen er nye
rammebetingelser til EU med begrensninger i lakseavtalen. Som Norsk
Fiskeoppdrett kommenterte da scenarioet ble skissert i 1995, vil nettopp
handelshindringer bli den største hindring for uhemmet vekst. Dessuten er
Fiskeridirektoratet ferdig med MOM-prosjektet, som er en miljøvennlig måte å
regulere veksten etter en bærekraftig tåleevne på lokalitetene. Dersom denne
blir innført, vil oppdretterne bare kunne produsere det lokaliteten til enhver
tid tåler. Det betyr krav til tetthet etc, som vil begrense produksjonen i
anlegget. Dersom fiskeriministeren opprettholder dagens konsesjonspolitikk og
ikke gir nye konsesjoner, vil oppdretterne ha små muligheter til å hente ut det
optimale produksjonspotensialet. Politisk tøvær ved valget kan også føre til at
det kommer en ny Regjering i arbeid, som kan snu opp ned på dagens
rammebetingelser.
Scenario 2005 (1995-versjon):
** Ørretproduksjonen har øket til 250.000 tonn, og vil allerede i år 2000 være
på 125.000 tonn. Waatevik tror på en årlig vekst på 15 prosent etter
tusenårsskiftet. Når det gjelder nye arter tror han Norge produserer 12.000
tonn kveite, 5000 tonn røye, 5000 tonn steinbit, 3000 tonn piggvar og 70.000
tonn makrell og torskefisk.
Status da scenarioet ble laget:
Norge produserte 25.000 tonn ørret, 75 tonn kveite, 700 tonn røye og et
beskjedent kvantum piggvar.
Nytt scenario 2005 (1997-versjon):
Samme kvantum.
Status når det nye scenarioet lages:
I 1996 og første halvår 1997 var veksten på ørret hele 69 prosent og 56
prosent. Det opprinnelige scenarioet var en snittvekst på 23 prosent. Kontali
regner med sum salg rund vekt ørret i år på 16.800 tonn mot 10.500 tonn året
før.
Slik ble det:
Ørret er ikke med i lakseavtalen og kan derfor eksporteres fritt til EU. Ørret
er heller ikke omfattet av tetthetsforskriften, og mange oppdrettere har derfor
satset på fiskeslaget. Det er ventet en ny renessanse for ørreten på grunn av
flere handelshindringer på laks.
Fôrkostnad
Scenario 2005 (1995-versjon):
Prisen per kilo produsert fisk vil ha et snitt på 5,5 kroner. Waatevik tror
prisen vil gå ned til 6 kroner i år 2000, og deretter falle noe mindre.
Status da scenarioet ble laget:
Det kostet oppdretteren rundt 8,5 kroner å lage en fisk. Da tok man
utgangspunkt i en fôrpris på 7,3 kroner og en fôrfaktor på 1,1.
Nytt scenario 2005 (1997-versjon):
Iallfall ikke mindre. Trolig høyere.
Status når det nye scenarioet lages:
Fôrprisen er kraftig redusert i løpet av to år på grunn av hard konkurranse i
markedet. Prisfallet er blitt så lavt - mange betaler kun rundt 6-6,5 kroner
kiloet - at fôrprodusentene selger til under produksjonskostnad. Sommeren 1997
ble prisen på fôr satt opp, og samtlige produsenter spår en prisoppgang de
kommende årene som følge av knapphet på råvarer.
Slik ble det:
Volumøkningen blir mindre, tradisjonelle laksefôrråstoffer kommer raskere i
manko og råvareprisene generelt vil øke. Spesielt fiskemel og olje, der
produksjonen ikke kan økes.
Fôrfaktor
Scenario 2005 (1995-versjon):
Oppdretterne har en fôrfaktor på èn blank. Waatevik mener at faktoren vil være
1,05 i år 2000. Forventet en biologisk fôrfaktor i 1995 på 1,15, i 1996 på
1,14, i 1997 på 1,1,2, i 1999 på 1,09, i 2001 på 1,06 og i 2003 på 1,03.
Status da scenarioet ble laget:
Dagens fôrfaktor var i landsgjennomsnitt på 1,15 per kilo. Samtidig hevdes det
at en fôrfaktor ned mot 0,9 er innen rekkevidde. Melkvaliteten vil være
avgjørende for å komme ned mot et slikt tall.
Nytt Scenario 2005 (1997-versjon):
Fremdeles tror man på en fôrfaktor på èn blank.
Status når det nye scenarioet lages:
I 1995 ble fôrfaktoren på 1,19 og i 1996 på 1,14.
Slik ble det:
Viggo Halseth konkluderer med at lykken ofte er bedre enn forstanden, og at de
har hatt flaks med prognosene så langt.
Produksjonskostnader
Scenario 2005 (1995-versjon):
Produksjonskostnadene er på 13 kroner kiloen. I løpet av de neste fem årene er
snittet på 15 kroner, slik fiskeriminister Jan Henry T. Olsen sa. Waatevik tror
det kan produseres laks langt ned mot 10 kroner kiloet, og at konsekvensene av
det er at forbrukerne i år 2005 kan kjøpe laks for 28 kroner kiloet.
Status da scenarioet ble laget:
Gjennomsnittskostnaden er på 19 kroner kiloet, men de beste i klassen er langt
mer kostnadseffektive
Nytt scenario 2005 (1997-versjon):
13 kroner er fremdeles mulig. 19,0 kroner i 1995, 18,20 kroner i 1996, 17,40
kroner i 1997, 15,80 kroner i 1999, 14,60 kroner i 2001, 13,80 kroner i 2003,
13,00 kroner i 2005.
Status når det nye scenarioet lages:
I 1995 var produksjonskostnadene på 18,97, I 1996 ble de 17,30 kroner.
Slik ble det:
Det har vært en merkbar forbedring i produksjonskostnadene på landssnittet.
Svært mange oppdrettere produserer idag til 13 kroner kiloet, men det er ventet
at produksjonskostnadene vil stabilisere seg den kommende tiden. Grunnen er
økte råvarepriser til fôrindustrien som holder fôrprisen på et høyt nivå.
Fôrkostnadene utgjør i dag 2/3 av kostnadene. Videre har enkelte fått økning i
produksjonskostnadene som følge av fôrkvoter og tetthetsforskrifter.
Salg/marked
Scenario 2005 (1995-versjon):
Andelen til EU er gått ned fra 82,6% i 1995 til 61,5 prosent.
Øst-Europa øker fra 1,5% til 4%, og øker med 0,3% hvert år. Japan har også
øket, fra 8,8% til 15%, en vekst på 0,6% årlig. Det øvrige Østen øker fra 4,4%
til 15%, som tilsvarer en årlig vekst på 1%.
Status da scenarioet ble laget:
85,3% av den norske laksen selges til Europa. 12 prosent selges til Japan, 2,5
prosent til andre land i Østen og bare 0,1 prosent til Øst-Europa.
Nytt scenario 2005 (1997-versjon):
Som følge av lakseavtalen og maksimal vekst på 10% må veksten til de øvrige
markedene bli langt større. Østen bør ha en årlig vekst på 20% for å nå
stipulerte salgsprognoser.
Status når det nye scenarioet lages:
I 1996 gikk 81% av laksen til EU. I år regner man med 78,9%. I 1996 gikk 1,9 %
av laksen til Øst-Europa, i år forventes salget å bli 1,8%. Når det gjelder
Japan var tallet 9,5% i 1996, det forventes redusert til 9,3% i 1997. For det
øvrige østen var andelen 4,8% i 1996, og forventes i år å bli 5,8%.
Slik ble det:
Med lakseavtalen i EU som rammebetingelse styres veksten i dette markedet. Det
betyr at mer laks må kanaliseres til andre markeder, fortrinnsvis i Asia og
Øst-Europa. I Japan møter norsk laks stor konkurranse fra Chile, og i USA er vi
nesten ute. Spørsmålet fremover blir om den chilenske næringen får straffetoll
på USA. Det kan bety helt nye utfordringer for norsk laks, feks. økt salg av
laksefilet til USA, større konkurranse i Japan og EU.
Reid Hole i Skretting ser i krystallkulen og „spår" i fremtiden.
Skrettings milepæler
1996: Femte generasjon fiskefôr
1997: Uni-smolt vanlig
1998: Nye fôringssystemer/kontroll
1999: Laks inn i nye markeder
2000: Sjette generasjon fiskefôr
2002: Forbrukerrevolusjonen og miljøhensyn
2003: "Renhetsloven"
_ Norsk fiskeoppdrett 15/97
Scenario 2005 andre oppdrettsarter
Kveite: 12.000 tonn
Røye: 5000 tonn
Steinbit: 5000 tonn
Piggvar 3000 tonn
Torskefisk og makrell: 70.000 tonn
Produksjon av mat i verden
Valnøtter - verden: 1.006.547 tonn
Hvitløk - verden: 7.624.000 tonn
Fjørfe - verden: 46.021.000 tonn
Fjørfe - Europa: 8.089.000 tonn
Tomater - verden: 70.623.000 tonn
Svinekjøtt - verden: 73.891.000 tonn
Svinekjøtt - Europa: 21.181.000 tonn