Brønnbåtbaronen i Rogaland

Av Aashild Hettervik

- Interessen for brønnbåtyrket ble vakt i 1985. Den gang var jeg fisker, med egen sjark. Jeg ble bedt om å være med og sortere ut og frakte oppdrettsørret til et slakteri. Dette gjorde jeg ombord i sjarken, i store plasttrau, fylt med isvann. Frakta gav mersmak, jeg syntes dette yrket så spennende ut, og satset penger på å bygge min egen brønnbåt, forteller John Hettervik.

I dag er han skipper, og driver firmaet Oddegutt Fisketransport A/S. Her jobber i alt åtte dyktige sjømenn, i to skift á 14 dager.
Et av særtrekkene til John Hettervik er at han hele tiden har bygget flunkende nye båter hver gang han har skiftet dem ut. Den første båten ble bygget i Haugesund i 1985.

- Det var en stor opplevelse; vi høstet mye oppmerksomhet rundt byggingen av båten. Det var en av de første brønnbåtene i sitt slag som ble bygget i Norge. Seinere har vi bygget båtene helt og delvis i Polen, på grunn av den høyre stålprisen i Norge.

 Den første båten ble spesiell, i og med at jeg ville ha den både til fiske- og brønnbåt. Jeg regnet ikke med at oppgavene ville bli så mange til å begynne med, og søkte derfor om konsesjon på båten. Den første vinteren var jeg på fiske etter Atlantosilda oppe med Kristiansund. Men det ble med den ene sesongen, siden den gang har det vært full rulle med frakting av fisk, til alle døgnets tider, humrer John Hettervik.

Etter 16 år i brønnbåtbransjen lærer en seg etterhvert til å lese fisken sin oppførsel:

 - Jo, vi ser på fisken når den har det godt, og når den stresser. Vår oppgave er å sørge for at fisken har best mulig forhold under transporten. Det nytter det ikke å ha fulle laster når fisken er oppkavet og urolig. Da går vi heller ned på mengden, for å sikre at fisken har det godt under transporten, sier Hettervik.
Per i dag har han kontrakt med to store konsern på Vestlandet, Marine Harvest Rogaland og Agder, samt Grieg Seafood Rogaland. Som regel er båten hans å finne i Ryfylke-området, i nærheten av en av avdelingene til disse konsernene, på vei til eller fra et av slakteriene på Hjelmeland eller Helgøysund. I det siste har også turen gått til Hidra Edelfisk utenfor Flekkefjord.

Fra liten til stor

- I alt betjener vi omtrent 25 større og mindre anlegg, i Rogaland og Vest-Agder. Slik utviklingen har vært, har de små havbrukene blitt lagt under de store konsernene. Før hadde vi en mengde forskjellige oppdrettsanlegg, det fantes nesten ett i hver krok på kysten. Det var ei trivelig og aktiv tid. Men også mange ineffektive turer på oss; det hendte titt og ofte at vi gikk med halve laster; kapasiteten til disse anleggene var ikke så stor. Det var også vanskeligere å planlegge framover, vi kunne godt få telefon uka før anlegget skulle slakte, om vi kunne ta turen, sier John.

Han ser fordelene med at anleggene er blitt større; det har gitt bedre arbeidsforhold for brønnbåtnæringen, med planmessige avhentinger, standardiseringer på kaier og båten kan gå med fulle laster.

Fra stor til større

Da Hettervik bygde sin første brønnbåt i 1985, var det en stor båt etter datidens målestokk, med en kostnad på to millioner kroner, og en lastekapasiteten på 7–8 tonn.

- Den andre Oddegutt kom alt i 1988, i motsetning til den første, ble denne båten bygd i Polen. Vi satte lastekapasiteten til 11 tonn, med tanke på at vi skulle ha litt å gå på. Men denne båten ble raskt for liten, så i 1990 fikk jeg min tredje båt, med 14 tonns lastekapasitet. I 1993 ble denne båten forlenget, slik at lastekapasiteten økte til litt over 20 tonn, forteller John Hettervik.

I 1996 bygde han sin fjerde båt; en sværing med lastekapasitet på vel 44 tonn. På grunn av priskrig innad i brønnbåtnæringen fikk ikke denne båten særlig lang fartstid på Vestlandet, Hettervik solgte den til Nord-Norge etter et år, og gikk tilbake til å bruke båt nummer tre.

Så, i år 2000 ble champangneflasken knust mot skipssiden til den femte Oddegutt. Dette var en sværing med 35,5 meters lengde. Brønnrommet var på 510 kubikkmeter, dette tilsvarer en lastekapasitet på 80 tonn fisk. Båten er velutstyrt, med det nyeste innen datatelling av fisk, hevertsystem for lasting og vakumlossing av fisken.

- Oddegutt nummer tre har jeg i dag for salg, men som brønnbåt er nok den med sin 20 tonns lastekapasitet for liten. Den må nok brukes til fiskebåt, tror Hettervik.
Han pønsker på om det er rom for en båt til i firmaet Oddegutt Fisketransport A/S, i så fall blir denne betydelig større enn Oddegutt nummer fem.

- Vi går kun i gang med bygging av en slik båt når underskrevne kontrakter med store konsern tilsier at dette vil lønne seg, sier Hettervik. Som liker å leke med tanken på at tallet på de tilsatte i firmaet med dette kan fordobles, fra åtte til seksten.

Nye løsninger

Teknologien innen brønnbåter har hele tiden vært under utvikling, målet har hele tiden vært å skape lønnsomhet både for den som leverer og frakter fisken.

- På de to første båtene håvet vi fisken ombord i brønnen. Da var det nesten umulig å vite nøyaktig hvor mye fisk som ble levert, vi måtte hele tiden gjette oss til fornuftige tall. I den tredje Oddegutt innstalerte vi datatelle- og veiesystem. Den var en av de første modellene i sitt slag, den hadde en del barnesykdommer. Til slutt kuttet vi det ut. Systemet har utviklet seg mye siden den gang, og dagens telle- og veiesystem er svært fintfølende overfor fisken, forteller Hettervik.
Han savner tiden med sideport på båten; da kunne fisken slippes skånsomt ut igjen av båten, og dermed unngå en stressende transport fra båt til slaktemerd, enten via håving eller med hjelp av vakumpumping.

- Etter en stund kom Sjøfartsdirektoratet med nye krav når det gjalt innstallering av sideskott i båtene, det hadde vist med med Estonia-ulykken å gjøre, sier Hettervik.

Nye fiskeslag

Nye fiskeslag er på vei inn i oppdrettsnæringen. Hettervik har vært såvidt borti kveita alt; han har hatt en tranport av småkveite fra en lokalitet til et landoppdrett.

- Dette var småfisk på ca. 300 gram, så disse kunne vi håndtere likt som annen fisk. Utfordringen kommer når kveita blir større, på grunn av formen og vekta. Jeg er veldig spent på hva som blir slaktevekta til kveita, den vil være med å avgjøre teknikken som skal brukes for å få kveita oppi brønnen, mener Hettervik.

- Torsken er jo også veldig i skuddet, flere og flere ser ut til å satse på denne fisken. Det skal bli spennende å begynne frakting av dette slaget, da vil vi lære mer om denne sorten også, slutter Hettervik.