Betydningen av eksterne og interne smittekilder for lakselus

Peder a. Jansen1, Magne a ldrin2, bård storvik2, anja Kristoffersen1 1Veterinærinstituttet; 2norsk regnesentral

Den relative smittekontakten mellom lokaliteter er funnet å være svært følsom for sjøavstanden mellom lokalitetene. Med bakgrunn i en nylig publisert vitenskapelig artikkel, redegjør vi her for hva som ligger til grunn for beregningene og hvordan dis- se tilnærmingene kan benyttes til å belyse spørsmål knyttet til smittespredning og kontroll med lakselus. Vi har tidligere (Norsk Fiskeoppdrett #2.2012) gjort rede for det store datamate- rialet som er opparbeidet gjennom rappor- tering av lusedata og data over fiskegrupper i norsk lakseoppdrett over mange år, og anvendelse av dette materialet til studier av hvordan ulike påvirkningsfaktorer virker inn på forekomst av lakselus. I denne studien er stort sett det samme datamateriale benyttet, men nå utvidet til også å dekke 2011. Analysetilnærmingen er imidlertid annerledes og en viktig målset- ning med dette arbeidet har vært å belyse hva som er viktige smittekilder for lakselus og hvordan lokaliteter står i smittekontakt med hverandre. For å få til dette er det formulert en relativt komplisert statistisk modell som vi ikke går i detalj på her, men som er beskrevet i Aldrin med flere (2013). Ideen bak modellen er å knytte alle månedlige luseobservasjoner (rapporterte lusetall) sammen i et gigantisk nettverk, der strømningen av lusesmitte gjennom nettverket i tid og rom blant annet styres av graden av smittekontakt innen og mel- lom ulike lusepopulasjoner som infiserer oppdrettslaks. De rapporterte lusetallene brukes til å beregne strømningene av smitte gjennom nettverket slik at man med størst mulig presisjon kan forutsi forventet rapportert lusetall for en hver måned og i en hver fiskegruppe langs kysten. Denne forventningen styres av alle kjente faktorer som påvirker lusesmitten i fiskegrupper og fremkommer som summen av smitte fra ulike smittekilder.  Smittekildene er definert til å være 1) intern smitte, dvs. smitte fra lusepopulasjon på egen fisk; 2) ekstern nabosmitte, dvs. smitte fra lus på nabolokaliteter; og 3) ekstern smitte fra ukjent kilde. Eksempler på faktorer som påvirker smitte i en gitt fiskegruppe er rapporterte lusetall i foregående måneder fra fiskegruppen, temperaturforhold og fiskestørrelse. Ekstern smitte fra nabolokaliteter påvirkes av rapporterte lusetall fra disse lokalitetene i foregående måneder, antallet fisk på lokalitetene og sjøavstanden til dem.  Når alt dette er matematisk (statistisk) formulert slik at alle luseobservasjoner fra alle fiskegrupper på alle lokaliteter knyttes sammen, så beregnes parameterne som styrer strømnin- gen av smitte gjennom nettverket gjennom statistiske metoder for beste tilpasning av modell til lusedata. Dette vil si at det er de observerte lusetallene som brukes til å beregne betydningen av ulike smittekilder og smittekontakten lokaliteter imellom.