Dyrking av teppeskjell

I denne spalten har vi tidligere nevnt teppeskjell, Venerupia semidecussata,
som en aktuell art for oppdrett i Norge. Det er nå to klekkerier her i landet
som behersker yngelproduksjonen. I første omgang er det hensikten å eksportere
yngelen til markedene lenger sør i Europa hvor dyrking frem til matskjell er
vanlig. Ettersom dette er en godt betalt art (40 - 50 kr./kg i 1987), kan
produksjon av matskjell også bli aktuelt her i landet. Vi vet imidlertid liter
om vekstvilkårene for teppeskjell i Norge, og det bør derfor først gjøres
dyrkningsforsøk i mindre skala før det blir gjort større investeringer.

Valg av lokalitet
Skjellene vokser nedgravd i sanden, og det kreves en relativt godt beskyttet og

flat sandstrand uten for store bølger. Yngelen såes ut ved lavvannsmerket slik
at den blir tørrlagt så lite som mulig. For å komme til og stelle yngelen bør
det imidlertid fjære tørt et par ganger om måneden.
Substrat
Det er best med en blanding av grus, sand og gjørme, men de fleste substrat kan
brukes så lenge det går an å grave i det. Dyp, bløt, gjørme er uegnet fordi
skjellene da kan synke for dypt og kveles.
Saltholdighet
Teppeskjellet tåler store variasjoner i saltholdighet, men oppnår best vekst
mellom 24 og 32 promille. Har man ikke mulighet for å måle saltholdigheten kan
man grave etter naturlig forekommende skjell. Dersom det er hjerteskjell eller
sandskjell og ellers godt med naturlig forekommende evertebrater tilstede, kan
man regne med at lokaliteten kan være brukbar.
Temperatur
Best vekst er det ved 18 - 25'C, men det er observert vekst helt ned til 10`C.
Toleransen for lave temperaturer er svært god, og skjeller tåler faktisk å bli
frosset.
Predatorer
Dette er det største problemet. Det er både fugl, snegl, sjøstjerner, men først
og fremst krabber som spiser yngelen. I ett tilfelle klarte en krabbe på 55 mm
størrelse å ta livet av 73 yngel på 48 timer. Det er flere måter å redusere
predasjonen på:
a)Bruk størst mulig yngel. Betal heller mere for stor yngel på 15-20 mm som
overlever, enn for små (7-8 mm) som fort blir spist opp.
b)Ta livet av predatorer før utsåing av yngel. Sedimentet kan bearbeides med en
jordfres el. liknende. I Frankrike er det noen dyrkere som dekker sanden med
svart plast i 48 timer, hvilket kveler det meste av infaunaen.
c)Steng predatorer ute ved et gjerde eller ved å dekke sanden med et finmasket
nett (4 - 5 mm masker) hvor sidene graves 20-30 cm ned i sanden for å hindre
krabber i å grave seg innunder. Fjern krabber som har kommet seg inn gjennom
maskene som larver. Et lag med grus (2-3 cm) over yngelen vil også redusere
predasjonen.
Tetthet
Det opereres med store variasjoner i tettheten. Dersom skjellene skal få vokse
seg fram til markedsstørrelse (40 - 50 mm) uten tynning, er det vanlig med en
tetthet på 200 - 400 yngel/M2. Man kan også starte med 1000 - 1500/M2 og tynne
ut når de er halvvoksne.
Vekst og avling
I Irland regner man med 2-3 år fram til innhøsting avhengig av vekstforholdene
og størrelse på yngelen som settes ut. En brukbar avling er 5 k g/M2 . Et areal
på 400 M2 (20 x 20 m) kan derfor gi ca. 2000 kg. Med en salgspris på kr. 40/kg
tilsvarer dette en verdi på kr. 80 tusen.
VIDERE LESNING:
Bucaille, Didier og Pierre Lubet, 1983. La Venericulture en Basse Normandie.
Laboratoire de Xoologie. Université de Caen.
Castagna, Michael og John N. Krauter, 1981.
Manualfor growing the hard clam Mercenaria. Special Report in Applied Marine
Science and Ocean Engineering No. 249.
Virginia Institute of Marine Science,
Gloucester Point, Virginia 23062.
Dravers, Penny, 1988. Practical notes on clams. Aquaculture lreland.
MarslApril, 1988. s. 14.
D'Kelly, Kevin, 1984. Perspective for Clam culture in lreland. International
Shellfish Seminar. Bantry 6. - 7. mars 1984. 10 sider.
Malinowski, Steve, 1986. Small-scalefarming of the hard clam on Long Island,
New York. 60 s. (Kan bestilles fra: The Aquaculture lnnovation Program, New
York State Urban Development Program, 1515 Broadway, New York, NY 10036.)
Sævartveit, Jon og Atle Skutvik, 1987. Kveite, steinbit og manilla clam som
oppdrettsorganismer, med konsesjonssøknad på disse. Fordypningsoppgave i
akvakultur ved Sogn og Fjordane Distriktshøgskole. 112 s. (Avdeling om
teppeskjell (manilla clam) på s. 35 - 70).
Williams, Peter, 1987. Venerupis semidecussata. Foredrag ved kurs om
skjelldyrking, Åfjord, 27.-29 mars 1987. (kurskompendiet kan bestilles fra
Magne Hoem, Kvithylla, 7100 Rissa).

Peter Hovgard.