NF 30 år

Norsk Fiskeoppdrett blir til

Utstyrt med skrivemaskin, tusjpenn og kam gikk Olav Hanssen løs på oppgaven med å lage første nummer av Norsk Fiskeoppdrett. Resultatet forelå i juli 1976 – 30 år siden.
Av Gustav-Erik Blaalid 
Fireogtjue sider, fullpakket med fagstoff. Nesten ingen bilder. Noen figurerer her og der. Noen tabeller. Førsteinntrykket går mer i retning av en samling vitenskapelig artikler, myntet på forskere mer enn fiskeoppdrettere. Men skinnet bedro. Da første nummer forelå, hadde gründer og redaktør Olav Hanssen allerede holdt det gående i flere år med foredrag og kursvirksomhet. Jobben startet med å kartlegge norsk akvakulturnæring, og året var 1974.
– Det hele startet med Lysø-utvalget som jobbet frem oppdrettsloven. Denne ble vedtatt i 1973. Men for at myndighetene skulle få en oversikt, besluttet de å først sette i gang et prosjekt med å kartlegge akvakulturnæringen her i landet, forteller Olav. Professor Dag Møller var leder for Havforskningsinstituttets akvakulturgruppe, og prosjektleder ble Olav Hanssen som ble ansatt som havforsker.
Aquarius
I løpet av prosjektperioden på vel ett år, 1974–75, reiser Olav land og strand sammen med en assistent i bussen som de kalte Aquarius. Dette var før Gule Sider og internett. Innsamlingen besto av at de reiste rundt, snakket med folk. Kom de over en som drev med oppdrett, visste han gjerne om andre i distriktet som drev med det samme.
– Spennende tid, rik på opplevelser. Og ikke rent lite interessant, erindrer Olav. Men resultatet av datainnsamlingen overrasket de fleste, inklusiv prosjektleder. De registrerte rundt 900 anlegg som drev med akvakultur i en eller annen form. – Noen drev i små jorddammer, andre hadde stengt av poller. Det var oppdrett i ferskvann og sjø, og det var stort sett ørret det dreide seg om. Lakseoppdrett hadde en beskjeden andel, forteller Olav. Han hadde ingen ide om at det var så mange som hadde interesse for og faktisk forsøkte seg som oppdrettere. Informasjonen fra prosjektet ble brukt av Fiskeridirektoratet som grunnlag for oppbyggingen av konsesjonsordningen en forvaltning av den gryende næringen. Olav selv kom fra stillingen som konsulent. Han hadde i sju år jobbet som ferskvannsfiske konsulent i Direktoratet for vilt- og ferskvannsfiske. Arbeidssted var Finnmark.
Naturlig overgang
Etter et par år med kursing av oppdrettere, fikk Olav flere tilbakemeldinger fra en trykker som han kjente. Han ville ha Olav til å trykke informasjonen han delte ut på krusene, men den offentlig ansatte fagkonsulenten hadde stramme budsjetter å forholde seg til, så inntil videre var stensilene gode nok. – Men etter hvert streifet tanken meg stadig oftere at det måtte være bedre å lage et tidsskrift. Da ble den skriftlige informasjonen samlet og systematikken ble bedre, tenkte jeg. Tanken tok etter hvert form og Olav brukte tid på å spekulere på hvordan han kunne få dette til. I Fiskeridirektoratet luftet han ideen og fikk positive tilbakemeldinger. Interessen fra oppdretterne var det ingenting å si på. Også de etterlyste mer informasjon. Ennå var det ingen som snakket om et eget blad. Skretting var på banen. – Finn Hallingstad fortalte at Skretting hadde planer om å etablere et tidsskrift for oppdrettere. De hadde ikke tenkt på navn, men deres reklamebyrå hadde laget en dummy på hvordan en logo kunne se ut, forteller Olav. Han kunne på sin side fortelle Hallingstad at han hadde planer om det samme. Finn Hallingstad gav Olav det han hadde av forslag til logo og ønsket ham lykke til.
Nr. 1
Utstyrt med logo og nok stoff til å fylle flere utgaver, gikk Olav løs på oppgaven. I full forståelse fra Fiskeridirektoratet. – Alle manus ble skrevet på skrivemaskin. Artiklene ble avsluttet med en bølge, en etterligning av bølgen i logoen til bladet. Å lage bølge på frihånd er ikke enkelt, så jeg dro kammen opp fra lomma og strøk tusjpennen langs tindene, og bølgen ble perfekt. Olav husker at han var kjempefornøyd over å ha oppdaget et nytt bruksområde for kammen. Etter hvert oppdaget han at det var noe som het «letraset» på markedet. Her kunne man få ferdige linjer, bølger eller hva som helst ved å skrape en gjenstand over linjen.
Seinhøsten 1975 og vinteren 1976 ble det brukt atskillige kveld- og nattetimer på å redigere sammen det første nummeret av Norsk Fiskeoppdrett. Kjenningen fra trykkeriet var stadig på Olav og minnet om hvor fantastisk kvalitet han kunne få på informasjonsmateriellet bare han lot det trykke på hans trykkeri. Men det var andre aktører som også ble kontaktet. Norske Fiskeoppdretteres Forening, forløperen til FHL Havbruk, ble kontaktet og var positive til planene om eget fagtidsskrift. Men de var ikke med i prosjektet fra begynnelsen. Likevel utstyrte Olav logoen med påskriften «Medlemsblad for Norske Fiskeoppdretteres Forening».
– Jeg syns det var viktig å knytte tette bånd mellom oppdretterne gjennom organisasjonen deres, myndighetene og forskningsmiljøene. Men de kom med moralsk støtte ganske raskt. Penger var det verre med de første årene, forteller Olav.
Han husker at Norsk Fiskeoppdrett nr. 1 ble en stor suksess. Alle var positive. Folk ringt og etterlyste nr. 2. I tillegg kom det mange forslag og ønsker om spesielle emner vi skulle skrive om. – Tilbakemeldingene var overveldende og en kraftig vitamininnsprøytning til å fortsette, forteller Olav, og ikke minst var bladet en vitamininnsprøytning i næringen. Olav berømmer også mange, aktive forskere som var mer enn villige til å skrive artikler for bladet. Det var en viktig forutsetning for suksessen. På tross av visse uenigheter i de faglige miljøene, evnet Norsk Fiskeoppdrett å holde en nøytral linje.
Slagsmål om lokalisering
Nummer en utkom i juli 1976, var på 24 sider og nesten fritt for annonser. Utover resten av året kom det ytterligere to nummer. Status etter andre årgang var fem utgaver og en begynnende interesse fra bedrifter i å annonsere i det nye tidsskriftet. Bransjeorganisasjonen NFF kom også stadig mer på banen, men Olav var frem til 1980 heltidsansatt i Fiskeridirektoratet, og laget Norsk Fiskeoppdrett på fritiden. Ettersom de første årene var et tilbakelagt stadium og Norsk Fiskeoppdrett hadde befestet seg som fiskeoppdretternes viktigste forum for informasjon og lærdom, økte også oppmerksomheten rundt tidsskriftet. I 1978 var Fiskeoppdretterne Salgslag opprettet med hovedkontor i Trondheim. Der var også hovedsetet for NFF. FOS mente det var en god idè å flytte Norsk Fiskeoppdrett til Trondheim, men på det tidspunktet var det Erling Osland fra Sogn og Fjordane som satt med tømmene i NFF. Osland var en stridbar formann og avslo ethvert forsøk fra FOS på å dra Norsk Fiskeoppdrett til Trondheim. – Jeg husker denne perioden som opprivende. Men en ting er helt sikkert, hadde det ikke vært for Osland sin myndige og bestemte opptreden, så hadde nok Norsk Fiskeoppdrett havnet i Trondheim, og sannsynligvis endre karakter. Noe vi som jobbet der var kraftig imot, sier Olav. Thor Mowinckel er en annen person Olav nevner i striden og Norsk Fiskeoppdrett. – Thor var en taktiker som støttet Osland og sammen rodde de saken i havn. Den 1. mai 1980 flyttet Norsk Fiskeoppdrett inn i egne kontorlokaler, og ble samlokalisert med akvakulturgruppen på Havforskningsinstituttet. Samtidig ble det ansatt en person med ansvaret for regnskap og salg av annonser og abonnement.
Tar form
Norsk Fiskeoppdrett oppnådde iløpet av få år å få en sentral posisjon som kunnskaps- og informasjonskilde for alle som på en eller annen måte hadde en finger bort i oppdrettsnæringen. Ikke bare i Norge, men også i andre skandinaviske land som drev oppdrett av laksefisk. Norsk Fiskeoppdrett fikk status som det første, rene akvakulturbladet i Europa. Senere kom det blader i både Frankrike, Spania og England. Utover åttitallet ble det ansatt flere journalister og selgere. Norsk Fiskeoppdrett økte i så vel sidetall som utgivelser og ble raskt et månedsmagasin. I tillegg ble det hvert år utgitt flere temautgaver. Alle piler pekte til himmels mot slutten av 1980-talet, men markedssituasjonen var i 1989 begynt å vise tegn til at problemer var i gjære. Innfrysingsordningen ble etablert. To år etter var FOS konkurs. Og ett år etter det var nærmere 300 oppdrettsbedrifter gått overende. Et slikt jordskjelv kom også til å påvirke Norsk Fiskeoppdrett.
– Vi mistet mange abonnenter og annonseomsetning gikk kraftig tilbake. For første gang hadde vi røde tall i regnskapene, forteller Olav og henviser til 1992-regnskapet. Bedre ble det i 1993. Olav Hanssen gikk av som redaktør og daglig leder ved utgangen av 1993. Da hadde tilstanden i næringen begynt å normalisere seg igjen.
«Det store ranet»
Olav Hanssen er ikke så sikker på at utviklingen i norsk oppdrettsnæring har vært bare positiv fra midten av 1970-tallet og frem til i dag. – Jeg så et program på TV som omhandlet hvem, og på hvilket grunnlag konsesjonene i fiskeriene var blitt tildelt. Programmet hadde tittelen «Det store ranet» og viste til det faktum at fiskeressursene fra allmennheten var blitt samlet på et fåtall konsesjonseiere. Slik har det på mange måter gått i oppdrettsnæringen også, konstaterer Olav. Han viser til politikernes intensjoner om at konsesjonene i oppdrett skulle brukes som virkemidler for å gjøre det mulig for folk å bli boende langs kysten. Men de samme politikerne har ikke klart å hindre at konsesjonene blir samlet på stadig færre hender.
– Situasjonen som oppstår er av det absurde slaget. «Ingen» ville at utviklingen skulle bli slik, men det er slik det er på vei til å bli, sier Olav. Akkurat denne debatten har han valgt å melde seg ut av, men han vil gjerne påpeke det paradoksale i situasjonen.
Aktiv naturverner
Spranget fra rollen som redaktør i fagpressen til pensjonstilværelsen har ikke vært vanskelig for Olav. Han har engasjert seg i en rekke aktiviteter. I mai i år fylte han 75 år. Sprekingen går lett som ei fjellgeit, og på beste Olav-vis har han utstyrt seg selv med skritt-teller.
– Artig å ha. Ikke det at målingene er nøyaktige, men artig er det likevel, sier han.
Olav har lenge vært medlem av Naturvernforbundet, men først i de senere årene har han tatt en aktiv rolle i organisasjonsarbeid. I tillegg er han med på å lage en lokalhistorisk skriftserie. Huset i Bergen ble solgt da kona Liv ble pensjonert noen år etter Olav. Fritidsboligen på Gjermundshavn i Hardanger ble helårsbolig for to spreke og aktive pensjonister. Olav er aktiv fritidsfisker. Reiser gjerne til Nord-Norge med en kameratgjeng som lever og ånder for sporten for å fiske i elver. Så må han passe barnebarn. Når alt dette er gjort, har døgnet fortsatt for få timer. Akkurat som i 1975.

.

.

.

Har samlet i 30 år

Carl-Erik Arnesen elsker litteratur. Spesielt skjønnlitteratur. Kanskje det er derfor han leser Norsk Fiskeoppdrett fra perm til perm, og har tatt vare på alle utgivelsene siden juli 1976?
Av Gustav-Erik Blaalid
Skryt får vi også av mannen som leder alle driftsselskapene i Firda-konsernet. – Jeg synes dere gjør en god jobb. Norsk Fiskeoppdrett holder utrolig høyt faglig nivå, og jeg håper dere fortsetter med det, sier Carl-Erik. Han har lite til overs for mye av dagspressen og internettmediene. – Jeg er gått trøtt av de store overskriftene. Svært ofte er de basert på halve sannheter og leserne blir ikke presentert for bakgrunnsinformasjon. Ved ettertanke har jeg gang på gang sett hvordan de store overskriftene stjeler oppmerksomhet fra atskillig mer spennende og samfunnsbyggende stoff. Jeg finner det for eksempel begrenset interessant å lese hvor rik John Fredriksen er til enhver tid. Børsselskapene får etter min mening altfor stor oppmerksomhet i mediene, fastslår han.
Allsidig kar
Få har like allsidig yrkesbakgrunn i oppdrettsnæringen som Carl-Erik Arnesen. Han har jobbet med de fleste artene som oppdrettes i Norge. Han har jobbet i Canada, Skottland, Irland og på Island. Han har jobbet i Fiskeriseksjonen i Den norske Bank , og nå altså som administrerende direktør i Firda-konsernet, der han har vært de siste seks årene. Når det gjelder Norsk Fiskeoppdrett sier han at bladet er glimrende.
– Innholdet er allsidig og dekker de fleste områder innenfor akvakulturnæringen. Jeg tror fagbladet må være slik i en bransje som er så ung. Vi må ha med oss erfaringene på de ulike områdene, det er viktig for kunnskapsnivået og erfaringene i bransjen, mener han.
Bladet har etter Carl-Erik sin mening en god populærvitenskapelig innfallsvinkel til faglig komplisert stoff.
– Det gjør stoffet tilgjengelig for et bredere lag av lesere. Ja, jeg deler gjerne ut komplimenter, understreker han.
Snobberi og kunnskapsløshet
– En dag da jeg var ute på et av anleggene våre og tok del i et prosjekt med å telle lus, fikk jeg en telefon. Det var fra en kollega som jobber i et betydelig større firma enn Firda-konsernet. Da han hørte måkeskrik og sjau i bakgrunnen spurte han hvor jeg var. Jeg sa som sant var at jeg var ute på et anlegg og talte lus. «Hva», utbryter han i andre enden, «administrerende direktør som teller lus, hva slags pølsebod er det du jobber i»? Jeg kunne jo ikke annet enn å le, men ettertanken er jo litt mer alvorlig. Jeg mener alle som jobber i et oppdrettsselskap, stort eller lite, har godt av å vite hva som skjer i alle ledd. Inklusive å telle lus, sier Carl-Erik.
Hans erfaring med folk i oppdrettsnæringen er at de stort sett er godt orientert. Norsk Fiskeoppdrett kan ikke unnlate å nevne for Carl-Erik at det på toppen i noen av de største selskapene kanskje ikke står så bra til med breddekunnskap. Et grelt eksempel er en fra ledersjiktet i et av de børsnoterte selskapene som i en sammenheng skrøt av aldri å ha satt sine bein på et oppdrettsanlegg. Han la kjekt til at han heller aldri hadde tenkt å gjøre det. – Vel, det er ikke akkurat tillitvekkende å ha ledere som er utstyrt med slike holdninger, sier Carl-Erik. Selv mener han å få mye igjen for å holde seg godt orientert om hva som skjer nedover og utover i bedriftsorganisasjonen.
Nett eller papir
Vi spør Carl-Erik hva han tror om forholdet mellom internett-medier og papirmedier.
– Jeg mener fagstoff fortsatt står trygt og kanskje best i papirmediene. Men dersom det er aktuelle hendelser man ønsker å være oppdatert på, er det klart at Internett har mange fordeler. Man kan lese saken omtrent idet den har skjedd. Men nyhetsstoffet får vi inn så mange steder, og så mange ganger i løpet av dagen at det holder.. Enten vi vil eller ikke, har vi nyhetsbildet rundt oss. Personlig holder jeg nok en knapp på fagstoffet. Det tyngre stoffet trenger mer tid til å bli lest og fordøyd, sier han.
For Norsk Fiskeoppdrett sin del er Carl-Erik sitt soleklare råd at tidsskriftet må videreføre tradisjonen med å formidle fagstoff på en popularisert måte.
– Dere har vel aldri vurdert å utgi bladet på engelsk, sier han og ser spørrende på intervjueren.
Lesehest
– Har du samlemani på flere områder enn Norsk Fiskeoppdrett?
– Nei, egentlig ikke. Men jeg er lesehest, innrømmer Carl-Erik. Han har alltid ei bok på lur. Enten det er på reise, i fergekøen eller på sengekanten. Ei bok er aldri langt unna.
– Hva leser du nå?
– En biografi om Mao. Den er interessant, men har vakt en del debatt fordi den avslører en del myter om Kinas revolusjonsleder. Men biografier er ikke min største litterære interesse. Jeg liker bedre skjønnlitteratur, og leser bare unntaksvis biografier, forklarer Carl-Erik.
– Er det på grunn av denne leseinteressen at du leser Norsk Fiskeoppdrett grundig?
Kanskje det. Jeg er glad i å lese, og jeg leser mye. Å bruke tid på lesing er noe som faller naturlig for meg. Kanskje det er denne egenskapen som gjør at jeg finner så mye interessant i bladet, undrer han. Forkjærligheten for skjønnlitteratur har Carl-Erik fordi han mener det er berikende for mennesker å lese fremstillinger om hvordan andre mennesker tenker og handler. Hvilke verdier de har, og hvordan de handler og drømmer.
Litteratur gir perspektiver på eget liv, og man blir en bedre menneskekjenner mener han. Dermed kan man overføre erfaring fra skjønnlitteratur til yrke og dagligliv.
Tilbakeblikk
Å bla i eldre årganger av Norsk Fiskeoppdrett er noe som åpner mange perspektiver. Carl-Erik mener det er pussig å se hvordan ting gjentar seg.
– Det er en del folk i næringen som kunne ha hatt godt av å lese hva de selv sa og gjorde for en del år siden. Og sammenligne med hvordan tingene har gått, og hvordan de tenker nå. Jeg tror det er sunt å bli minnet på sånt, sier Carl-Erik med et lurt blikk.
Akkurat hvem og hva han har i tankene vil han ikke ut med.
– Det er flere, fastslår han.
Carl-Erik sier at han ikke samler på Norsk Fiskeoppdrett fordi han lider av en mani, men fordi det rett og slett gir glede. Ikke minst gleden av å se tilbake med jevne mellomrom.
– Å ha med seg historien er viktig for å forstå samtiden, og for å kunne si noe fornuftig om fremtiden. Jeg husker fra min bankkarriere. Som bankmann lærer man at historien er viktig når man skal vurdere prosjekter. Men hos dem som jobbet med børs og egenkapital var det store mantraet: – Vi må se på potensialet». –Potensialet, Arnesen, – Potensialet! Jeg tror det er mange ting som kunne ha gått betydelig bedre dersom man var flinkere til å bruke erfaringer fra tidligere til å bedømme «potensialet», sier Carl-Erik lakonisk.
Småbruk
Etter å ha jobbet i Sogn og Fjordane i årevis var han så begeistret både for folk og landskap der at han kjøpte seg et småbruk i Solund. Der finner han og familien fred og stillhet, og der har de mye å gjøre med et bruk som trenger mye restaurering.
– Firda-konsernet har det aller meste av aktiviteten i Sogn og Fjordane, så jeg er mye på reise. Derfor hender det at jeg bor på småbruket i Solund flere ganger i uken året gjennom. Jeg har også en base i Eivindvik i Gulen. Og så er jeg i Bergen, sier han, og ønsker lykke til med de neste 30 år.

.

.

.

NF som voksenopplæring

Rune Stigum Olsen har nettopp gått fra stilling som produksjonskoordinator hos Tombre-gruppen til konsulentstilling i SalmoBreed. Han vil fortsette å bruke Norsk Fiskeoppdrett.

Sine fem år som produksjonskoordinator hos Tombre, brukte Rune Stigum Olsen Norsk Fiskeoppdrett aktivt i hverdagen.

 – Rett og slett som voksenopplæring, sier han. Rune er en av de mer aktive leserne, og kommer jevnlig med kommentarer og synspunkter. 

– Bransjen vår er så liten at jeg tror det er bra for alle at vi er oppdaterte på ulike områder. Her spiller Norsk Fiskeoppdrett en fin funksjon fordi bladet inneholder en miks av økonomi, markedsstoff, juss, biologi og andre stoffområder, mener Rune.

Faglig oppdatering

– I jobben som produksjonskoordinator, brukte jeg Norsk Fiskeoppdrett aktivt i kombinasjon med faglige samlinger. Artikler i bladet som omhandlet faglige tema som vi var opptatt av, ble kopiert og delt ut som bakgrunnsstoff til fagsamlingene, forteller Rune. 

Også på de regelmessige produksjonsmøtene han hadde med de ansatte ute på anleggene, brukte han stoff fra Norsk Fiskeoppdrett. 

– Norsk Fiskeoppdrett er ikke et vitenskapelig tidsskrift slik som de internasjonale forskningstidsskriftene. Derfor er stoffet i Norsk Fiskeoppdrett popularisert og det er ferskt, sier Rune. 

Han har så positive erfaringer med denne måten å bruke bladet på at han gjerne anbefaler andre å bruke Norsk Fiskeoppdrett aktivt i kompetanseutviklingen i bedriften.

Kunnskapstørstige

Ute på anleggene er det ansatte med fagbrev, og det er ansatte uten fagbrev. Rune Stigum Olsen mener at tendensen er klar med hensyn til at det er de med fagbrev som er mest motivert for faglig oppdatering. 

– Det er jo rimelig at når man først har valgt å ta en utdanningen innenfor akvakultur, så ligger det i sakens natur at man er interessert i faglig oppdatering, sier han, og legger til at han har svært positive erfaringer med ansattes kunnskapstørst. 

Rune har også latt seg imponere over den store praktiske erfaringen mange av de som jobber ute på anleggene har. 

– Og det er uansett fagbrev eller ikke. Det er mange som har jobbet i mange år på anlegg, men som ikke har fagbrev. Men de har til gjengjeld mye erfaring, sier Rune som berømmer røkternes vilje til oppdatering.

.

.

.

Glimt fra NF:

Nedgang i fiskeressursene, og ønsket og nødvendigheten av å ha et biyrke, gjorde at mange fiskere ønsket å gå over til produksjon av fisk. Fisk var liksom deres bransje, og mange hadde nok litt for stor tro på at deres kunnskaper om fisk kunne bli til nytte i det nye yrket. En av dem som realiserte sine planer og begynte med fiskeoppdrett var notbas Andreas Blom fra Blomvågen utenfor Bergen. Det begynte i 1972 som hobby og biyrke for ham og familien. (Utdrag fra artikkel i NF nr. 3/1976)
Slaktesesongen for regnbueørret er snart over. Oppdretterne har i år oppnådd gode priser på sine produkter. Distriktenes Utbyggingsfond økte forskuddsprisene på regnbueørret gjennom garantiordningen fra kr 7,- i 1974, kr 9,- i 1975 og til kr 12,- i 1976. Økningen viser at DUF har tro på en gunstig prisutvikling for regnbueørret i tiden fremover. (NF nr. 3/1976)
Foreløpige tall viser at det i 1980 ble produsert i overkant av 4000 tonn laks og 3000 tonn ørret. Det store spørsmål er nå hvilken produksjon vi kan vente oss fremover – og om vi kan finne avsetning til tilfredsstillende priser.
(NF nr.1/1981)
Veiledende priser for sjøferdig smolt 40-50 gram, levert før 31. mai, kr. 10,50 pr. stk. Levert mellom l. juni og14.juni, kr 10,50 pr. stk. Levert mellom 15.juni. og 01.juli kr. 10,50 pr. stk. For sjøklar settefisk av ørret var veiledende priser 50- 75g kr. 32,- pr. kg + kr. l,- pr. stk. (NF nr. 1/1982)
Etter timelange smaksprøver kunne juryen kåre den glade vinner som ble Magne Bjørdal fra Ålesund. Med førsteklasses ørret og oppdrettslaks som hovedrett kjempet seks finalister om 20.000 kroner. Arrangører var Fiskeoppdretternes Salgslag A/L i samarbeid med Norges Kokkemesteres Landsforening. De øvrige finalister fra venstre Yngvar Nilsen, Oslo, Rolf Junge, Stavanger, Svein Solskjær, Oslo, Gorm T. Grosbøl, Kristiansand S, (bronse), vinneren Magne Bjørdal og Øyvind Olsen fra Sandefjord (sølv). (NF nr. 1/1983)
I 1983 ble det levert 17 109 tonn laks og 5.269 tonn ørret. Førstehåndsverdien av laks og ørret var hele 764 mill. kr. Kvantumet laks og ørret økte med 46,9 prosent fra 1982 til 1983, og førstehåndsverdien økte med 66 prosent, d.v.s. at førstehåndsverdien av laks og ørret har vært ca. 16 prosent større enn den prosentvise økningen i kvantum i 1983.
(NF nr. 1/1984)
Det viktigste som skjedde under årsmøtet til Hordaland og Sogn og Fjordane Fiskeoppdrettarlag i Bergen 31.januar, var den enstemmige beslutning om å danne egne fylkeslag. De nye lagene heter Hordaland Fiskeoppdrettarlag og Sogn og Fjordane Fiskeoppdrettarlag. Bakgrunnen for delingen var ikke indre uenighet, men rett og slett at laget var blitt så stort. (NF, nr. 2/1985)
Pioneren på Byrknesøy er Birger Berge. Han begynte allerede i 1965 med oppdrett i et basseng. Bassenget var avstengt med en støypt mur i den ene enden og en not i den andre. - Men det ble for mye is i denne avstengingen, så etter et år måtte jeg gi opp, forteller Birger Berge.
– Deretter begynte jeg med en merd i sjøen. På det meste har jeg vært oppe i 12 merder. Også Berge angrer på at han ikke startet med laks tidligere. Det er bare de tre siste årene at han har hatt laks. (NF, nr. 5/1985)
l 1985 ble det eksportert ca. 24 000 tonn laks til 27–28 forskjellige markeder rundt om i verden, viser den foreløpige statistikken fra Eksportutvalget for ferskfisk. Økningen i lakseeksporten var på 20% sammenlignet med 1984. Når det gjelder ørreten, har det vært en liten økning i eksporten til 1500 tonn i 1985 mot 1420 tonn året før. (NF, nr. 1/1986)
– Jentene må gripe sjansen og satse på utdanning og yrke innan fiskeoppdrett. I
dag er det kvinner som tek storparten av det tunge, einsformige og sesongprega slakte- og pakkearbeidet akkurat som i tradisjonell fiskeforedling. Sats på røktar og leiar-sida, her er det rik anledning til oppgåver ein kan vekse med og utvikle seg på. Det er enormt mykje kvinner går glipp av fordi dei ikkje engasjerar seg, seier Torild Lohne til Norsk Fiskeoppdrett. (NF, nr. 3/1987)
Fra nå av kan Harald J. Skaar sole seg i følelsen av å være verdens største eksportør av oppdrettslaks. Han har fått denne posisjonen som adm. direktør for den nye sammenslutningen mellom Skaarfish og Mowi - eksportselskapet Skaarfish-Mowi. Skaarfish-disponenten er kjent for å være uhyre arbeidssom, drivende og dyktig. Mowi og Skaarfish står for 25 prosent av eksporten av oppdrettsfisk. I fjor var eksporten på over 10.000 tonn og verdien 500 millioner kroner. (NF, nr 1/1988)
Med over 80.000 tonn laks og over 9.000 tonn ørret levert i 1988 er norsk oppdrett fremdeles helt dominert av laksefisk. Legger vi til litt torsk, sjørøye, ål, blåskjell og østers kan det ha blitt produsert omtrent 90.000 tonn i fjor, opp fra ca. 55.000 tonn i 1987. Prognosene tilsier 120.000 tonn laks og 4.000 tonn ørret i år. (NF, nr. 1/1989)
Etter nedslaget i de norske lakseprisene klager skotske og irske oppdrettere over norsk dumping av laks: De har tatt opp spørsmålet om minsteimportpriser med EF-kommisjonen og kan komme til å be om tiltak mot Norge. (NF, nr. 8/1989)
– Eg trur at norsk oppdrettsnæring i år 2000 vil ha kome inn i sunne forhold, at me har ein fornuftig og rasjonell produksjon med store mengder laks, kveite, torsk og andre fiskeslag. Laksen er eit helsekostprodukt, og helsekost er noko som berre vert meir og meir aktuelt. (Anders Romsbotn til Norsk Fiskeoppdrett, nr. 3/1990)
Den amerikanske handelskommisjonen (ITC) som behandler dumpinganklagen mot Norge, avviste ikke saken slik de største optimistene hadde håpet på forhånd. Dermed ruller saken videre. (NF, nr. 5/1990)
– De norske oppdretterne bør velge seg ut tre store og gode eksportører og gå i samarbeid med dem. Da kan de få kontroll over utbudet. Det er ingen mening i at hundre eksportører skal løpe ut i det samme marked og underby hverandre. Dette sa direktør Jens Josefson i danske MD Foods til Norsk Fiskeoppdrett like etter at representantskapet i Fiskeoppdretternes Salgslag A/L vedtok å bruke ett år til på å vurdere omsetnings- og organisasjonsstrukturen i oppdrettsnæringen. (NF, nr. 6/1991)
Oppdrettar-allmøtet i Trondheim den 10. desember var nesten samrøystes i si tilslutning til framlegget om fri omsetnad av laks. I vedtaket frå møtet heiter det mellom anna at dagens frie omsetnad må halde fram inntil vidare. (NF, nr 1/1992)
Bearbeidelsesgraden av norsk oppdrettslaks er fortsatt svært lav. Av den totale lakseeksporten i fjor, var bare 8,1% bearbeidet vare. Resten var fersk og frossen rund fisk. (NF, nr.1/1994)
Hans Hansen og resten av karene bak Sjurelv Fiskeoppdrett A/S i Troms har grunn til å være fornøyde. Ikke har de slaktet fisk siden juni 1995. Ikke har de lån. Ikke har de gjeld. De kan la være å selge fisk i hele 1996 uten at kassa er tom. (NF, nr. 1/1996)
– Nå gjelder det å holde sammen - og å holde kjeft, lyder oppfordringen fra fiskeriminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til landets fiskeoppdrettere. Han vil ha minst mulig offentlig debatt om den videre utviklingen i dumpingsaken. (NF, nr. 9/1997)
Fra våren 1999 har det vært en sammenhengende fest i oppdrettsnæringen. Vi fikk ruset oss sikkelig i nov/des, hvor prisene steg opp mot kr 36,- pr kg, og dette endatil med et rekordvolum. Markedsmessig var det mest gledelige at vi klarte vår kvote på en økning på 10 prosent til EU. (NF, nr. 2/2000)
– Vi har skrevet en bok som dokumenterer de mange overgrep som mange av pionerene i oppdrettsnæringen ble utsatt for. Fra stat, bankvesen og endatil fra sine egne rekker. Påstanden kommer fra de to journalistene Odd Strand og Bernt Kristiansen. De to har brukt flere år på et nitidig researcharbeid, gjort hundrevis av intervjuer og lest metervis med sakspapirer. Resultatet har blitt boken Statsmakt mot laksepionerer. NF, nr.12, 2002)
Adm. dir. Svein Berg i Eksportutvalget mener det er nødvendig å kommentere de nådeløse utspillene som konsernsjef Asbjørn Reinkind i Rieber & Søn har rettet mot EFF. Det gjør han over en helside i Norsk Fiskeoppdrett nr. 16 - og Berg slår hardt tilbake. - Jeg ønsker å få til en konstruktiv debatt om dette, sier han. (NF, nr. 18/2003)
– Bedrifter i norsk oppdrettsnæring må i fremtiden være rustet for neste nedtur og ikke late som om den ikke kommer. Den kommer! Pan Fish-direktør Atle Eide er skråsikker. Han er like sikker på at han skal klare å snu Pan Fish fra stabilt sideleie til «produsenten med de laveste kostnadene», som det nye slagordet lyder. (NF, nr. 7/2004)
To steinkast fra Ølhallen og tre skritt fra Eksportutvalget for fisk, gjør at kontorplasseringen ligger trygt innenfor et faglig patent miljø. Strandveien 106 er et kontorbygg som rommer en rekke marine og maritime virksomheter. Fra dette bygget har altså Norsk Fiskeoppdrett sin nordnorske base. (NF, nr. 10/2005)
Ola Braanaas i Firda Management AS er Sogn og Fjordanes nest største oppdretter. I sommer investerte han åtte millioner i oppgradering av slakteriet sitt på Byrknesøy. Han viser dermed at han ikke har tenkt å være med på noen strukturering av slakteriene i Norge. (NF, nr. 9/2005)
Etter et års arbeid med rapporten «Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold» konkluderer Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Det er like sunt å spise fisk som vi alltid har hørt og nordmenn generelt kan trygt doble sitt inntak av fisk, konstaterer rapporten. (NF, nr. 4/2006)