
Ny forskning: Periodisk faste som produksjonsstrategi
I en artikkel i tidsskriftet Aquaculture har forskere fra Universitet i Bergen og Havforskningsinstituttet sett på om periodisk faste kan forbedre økonomi og produksjonsresultater.
I oppdrettsnæringen utgjør fôrkostnader mer enn halvparten av driftsutgiftene, noe som gjør optimalisering av fôrutnyttelse til en sentral prioritet. Forskerne skriver i artikkelen at overfôring lenge har vært normen, drevet av frykt for at lavt fôrinntak kan hindre vekst og lønnsomhet.
De stiller imidlertid spørsmålet om periodisk faste, kan gi oppdrettere en smartere strategi.
I studien undersøker de nettopp dette ved å analysere hvordan stor atlantisk laks (over 3,3 kg) reagerer på å bli fôret hver tredje dag i seks uker, etterfulgt av fem ukers daglig fôring før slakt.
Redusert vekst, økt appetitt
Resultatene fra studien viser at laks som fastet periodisk, viste en betydelig økning i fôrinntak per måltid, med en tredobling av mageinnholdet etter fôring.
Til tross for dette klarte de ikke å opprettholde samme veksthastighet som fisken som ble fullfôret daglig. Veksten ble redusert med nesten 50 %, og fôrfaktoren økte med omtrent 130 % sammenliknet med kontrollgruppen.
Ved slutten av fasteperioden viste fisken tydelige tegn på energibalanseforstyrrelser, inkludert lav hepatosomatisk indeks (HSI) og reduserte nivåer av ghrelin (Ghrl), et hormon som stimulerer appetitt. Samtidig ble det observert økte transkripsjonsnivåer av agrp1, et nevropeptid som spiller en rolle som glukosesensor og appetittstimulator. Endringer i plasmanivåer av glukose, laktat og kolesterol antydet en omfordeling av energikilder.
Ingen helseskader, kompenserende vekst
Til tross for disse endringene var det ingen indikasjoner på at fasteperioden hadde skadelige effekter på fisken. De metabolske justeringene gjorde det mulig for laksen å fortsette å vokse, selv om veksttakten var redusert. Etter å ha returnert til daglig fôring etter seks uker, viste fisken en tendens til kompenserende vekst, og forskjellene i hormonelle signaler knyttet til appetittregulering og energibalanse ble utliknet sammenliknet med kontrollgruppen.
Dette understreker den fysiologiske plastisiteten hos atlantisk laks til å tilpasse seg midlertidige fôrrestriksjoner.
Potensial for økonomiske og økologiske gevinster
Fôret som ble spart over de 40 dagene med periodisk faste, ble estimert til å utgjøre 35 % av full rasjon, og omtrent 75 % av normalt fôr ble brukt etter at laksen hadde tilpasset seg fôringsregimet fullt ut.
Resultatene gir, ifølge forskerne, oppdrettere en ny strategi for å balansere mellom kostnadsbesparelser og fiskeproduksjon. Resultatene gir også ny innsikt i de fysiologiske mekanismene som oppstår under periodisk faste hos atlantisk laks, og demonstrerer et fôringsregime som kan anvendes i perioder med begrenset fôrtilgang eller når oppdrettere har som mål å oppnå strategiske vekstmål i kommersiell produksjon.
Forskerne konkluderer med at periodisk faste kan være en effektiv metode i perioder med begrenset fôrtilgang eller for å oppnå spesifikke vekstmål. Samtidig demonstrerer studien den fysiologiske plastisiteten hos atlantisk laks og deres evne til å tilpasse seg midlertidige fôrrestriksjoner uten helseskader.