Her fôres all oppdrettstorsken til Ode
Ålesund: Ingenting er overlatt tilfeldighetene når det kommer til fôringen av Ode sin oppdrettstorsk, som kontinuerlig overvåkes fra selskapets lokaler i Ålesund.
Publisert
Sist oppdatert
Under Gath-konferansen i Ålesund, ble et knippe besøkende også invitert inn i lokalene til Ode, der Kyst.no blant annet fikk sett fôrsenteret til selskapet.
Daglig leder Ola Kvalheim forteller at etasjen de leier, tidligere var et bilverksted som gjør at man har noen store og åpne områder med stor takhøyde. Nå er hele bygget blitt et moderne kontor med utsikt over Borgundfjorden og en god plass for de ansatte å jobbe.
– Vi har en god huseier som har investert mye i at våre ansatte skal ha en god arbeidsplass de neste 10 årene.
– På det forrige stedet vi satt, var vi 10–12 personer på 70 kvadrat på slutten. Vi har vært i stor vekst hele veien og nå er vi 28 stykker her, på 650 kvadrat, selv om mange i selskapet reiser veldig mye, forteller han.
For tiden har selskapet fem lokaliteter i drift, og i første kvartal skal de etter planen starte opp en sjette lokalitet på Sandsøya.
– Det er langtekkelige prosesser å få godkjent nye lokaliteter. Dersom man får en klagesak i tillegg til den vanlige saksbehandlingen, kan det fort gå fem år før man får svar. Men det er egentlig ikke spesifikt for torsk, det gjelder for all havbruk. Problemet er at 5-års prosesser ikke er forenelig med innovasjon, gründerskap og satsing på nye arter.
Kvalheim mener dette er en fullstendig mismatch.
- En ting er å byråkratisere en stor og tung næring som laks, men å tro at 5-års saksgang er en vinneroppskrift for å lykkes med innovasjon og utvikling er nok en smule naivt, legger Kvalheim til.
Full kontroll på torsken
Inne i fôrsenteret til Ode, møter vi blant annet Ingrid Nygård, teamleder fôrsentral, sammen med Kristin Nielsen, som er operasjonstekniker. De har ansvaret for å fôre oppdrettstorsken på selskapets fem lokaliteter.
– Det er veldig kjekt å jobbe her. Vi starter halv 8, så er vakten ferdig klokken seks. Det er alltid noen på plass her for å følge med på fisken, sier Nielsen til Kyst.no.
For å holde oppe konsentrasjonen bevilger de to seg pauser innimellom. Fiskene på skjermen bak de to kan med stor sannsynlighet ende opp på et matfat i Spania, som er en av de landene der oppdrettstorsk er mest etterspurt.
– Fôret torksen får er litt annerledes enn det som gis til laks. Det er også variasjoner ut fra hvor stor fisken er på hver enkelt lokalitet, påpeker de.
På en annen skjerm kan man se selskapets lokalitet i Volda, der mye av strømmen kommer fra solcellepanel, levert av Inseanergy. På de øvrige lokalitetene er alle koblet til landstrøm.
– Denne fisken er satt i sjøen i år så den er enda ikke helt slakteklar, skyter samfunnskontakt Falk Øveraas inn.
Uanmeldte besøk
Øveraas kan også fortelle at det av og til kommer uanmeldte besøk fra Mattilsynet, som skal sjekke hvordan det står til med fisken. Det synes selskapet bare er bra. Her kan Mattilsynet få full oversikt på skjermene over hvordan fisken har det i merdene.
– Hva er det de typisk ser etter da?
– Da ber de oss gjerne kjøre kameraet ned på en viss høyde, sjekke dødfiskhoven, samt at de ser hvordan fisken ser ut. De kan ofte bruke det som grunnlag for å bestemme hvilken lokalitet de eventuelt skal reise ut på fysisk.
Marcus Gamst Johansen, leder prosessering, som tidligere har jobbet med laks, sier han ser en stor forskjell mellom de to artene.
– Som du ser her er fisken mye roligere, og den har ikke noe behov for å gå opp å fylle gassblæren. Det kan faktisk være litt kjedelig å se ned i en torskemerd, for det er ingen hopping og aktivitet. Fisken svømmer rolig og fint rundt, forklarer han.
Videre sier han at temperaturen påvirker hvor dypt torsken svømmer i merden. I utgangspunktet står den ofte på 40 meters dyp. Fisken beveger seg opp eller ned, ut fra temperaturforandringer og søker optimale forhold i vannsøylen.
– I og med at den viser seg lite i overflaten, er egentlig her på sentralen i Ålesund det aller beste stedet å være for å se og forstå torsken, sier Ingrid og Kristin som er på vakt denne dagen.
Ungt arbeidsmiljø
– Er det noe spesielt dere må følge med på her?
– Vi overvåker utfôringen, og vurderer den aktiviteten vi ser fisken viser, så tilpasses fôringen etter den atferden den viser. Vi ser også etter tidlige tegn på sykdom hos fisken for å være i forkant om noe skulle skje. Det er en rekke miljøsensorer strategisk plassert på anleggene. Vi måler og overvåker mer enn 900 datapunkt per lokalitet til enhver tid.
– Så det er en fin monitorering, i tillegg til at vi også har alarmer på anleggene, sier de to.
Johansen forteller at det stort sett er få av de som starter hos Ode, som tidligere har jobbet med torsk. Det er kanskje ikke så rart når det er mange år siden forrige gang torskeoppdrett ble forsøkt på alvor.
– Dersom vi skriver i en finn-annonse at det er et ungt arbeidsmiljø, så lyver vi ikke. Gjennomsnittsalderen ligger midt på 30-tallet her på kontoret. Det er en fin miks av rutinerte og erfarne sammen med yngre, påpeker Øveraas.
Plass til flere
Inne i fôrsentralen henger det også noen PC-skjermer som for øyeblikket er svarte. Der forteller Johansen at planen er å utvide, så snart selskapet får på plass flere lokaliteter. Da kan totalt fire personer sitte å følge med inne i rommet.
– For øyeblikket har vi fem lokaliteter, men her innefra kan vi nok fôre opp mot 10 lokaliteter. På kontorene våre har det vokst mest på salgssiden i det siste, der det nå sitter 11 personer, forteller Øveraas.
På lokalitetene brukes spesialdesignede nøter, som gir optimale forhold for torsken og hindre rømming og andre uønskede hendelser.
– Vi har her gjort noen spesifikke endringer i etterkant av rømming-hendelsen vi hadde i 2022. Gjennom utvikling med flere leverandører har vi utviklet en bedre not som vi er veldig fornøyde med, som har en glatt knuteløs flate, med færre svake punkter og høyere bruddstyrke.
Nøtene selskapet bruker kommer fra Egersund Net, og Johansen sier de både er dyktig, løsningsorienterte, og har hatt en god utvikling. Øveraas sier det i bransjen har blitt utviklet gode nøter for torsk som er spesialdesignet for arten.
– Vi opplever at alle torskeaktørene er svært opptatte av å bruke denne type utstyr.
– Hvor mye dialog har dere egentlig med andre torskeoppdrettere?
– Det er veldig mye. Det kommer selvsagt an på hva det gjelder, men vi samarbeider på å utvikle næringen samme og bygge videre på FoU og kunnskapsutvikling. Vi er jo konkurrenter i markedet, men samtidig så opererer vi langs samme kysten og har mye felles i produksjonen.
En liten næring
Når det kommer til lakseoppdrett, er gjengen i Ode av den oppfatningen at det kanskje ikke deles erfaringer av samme grad.
– Vi deler egentlig alt det vi kan dele med hverandre, og jobber sammen for å løfte torskeoppdrettsnæringen, og har faste møter gjennom fellesarenaer.
En av de største misoppfatningene om torskeoppdrett mener Øveraas er hvor stor næringen er. Enkelte snakker om at det finnes over 40 lokaliteter for torsk og er ukontrollert vekst, mens det i realiteten bare er 12 anlegg som faktisk er i drift i dag
– Det er masse gamle og ubrukelige lokaliteter fra tidlig 2000-tallet som aldri kommer til å bli tatt i bruk, avslutter Øveraas.
Under besøket til Kyst.no ble det også servert sushi av oppdrettstorsken til Ode, som ble laget av den lokale sushirestauranten Zuuma i Ålesund.
