Kronikk:
Slutt med strutsefaktene
Oppdrettere i Vestland er i ny rettsak mot staten. Det er tredje gang de prøver reguleringen av oppdrett for rettsvesenet. De to forrige tapte de.
Dagens oppdrettsnæring er ikke bærekraftig. Den påfører norske fjorder, kystvann og vill laksefisk altfor høy miljøbelastning. Samtidig er dødeligheten av oppdrettslaks i åpne merder uakseptabelt høy og må reduseres betydelig.
Kunnskapen om lakselusproblemet er veldokumentert og solid. Villaksen på Vestlandet har i tiår svømt gjennom fjorder med enorme mengder lakseluslarver, produsert på oppdrettslaks i åpne merder. Resultatet har vært og er høy dødelighet på de utvandrende lakseungen om våren. Havforskningsinstituttet beregner dødeligheten på bestandsnivå, og det er sjokkerende lesning: 48 % av villaksungene fra Granvinsvassdraget døde av lakselus i 2025, og 50 % av de små Eidfjord-laksene døde samme år.
Det står dårlig til med villaksen i Vestland. 103 elver er helt stengt for fiske etter laks og sjøørret. I tillegg er berømte elver som Vosso, Granvinvassdraget, Opo, Kinso, Eidfjordvassdraget og Aurlandsvassdraget kun åpne for sjøørretfiske. Til og med selveste Lærdalselva – hvor Kong Harald var en ivrig fisker- er stengt for laksefiske.
Enkelte oppdrettsselskapers respons er å bestride forskningen, prøve å finne andre forklaringsmodeller, og i siste instans gå til rettsak mot staten. Det er å stikke hodet i sanden framfor å finne løsninger.
Heldigvis kjemper de i politisk motbakke.
Havbruksmeldingen viser vei
Nærings- og fiskeridepartementets havbruksmelding ble lagt fram i april 2025 og resulterte i bred politisk enighet på Stortinget om et miljømål om under 10 % lusepåført dødelighet på alle populasjoner av vill laksefisk, og et dødelighetsmål ned mot 5 % dødelighet på oppdrettsfisken i merdene.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss uttalte på et høringsmøte om havbruksmeldingen før sommeren, at «norsk oppdrett ikke lenger kan sies å være bærekraftig». Det var første gang en minister uttale det alle andre enn oppdrettsindustrien ser. Det politiske skiftet har kommet for å bli.
Nå må vi få til en rask overgang fra et trafikklyssystem som ikke har fungert, til et system som regulerer oppdrettsindustrien basert på faktiske utslipp og miljøpåvirkning.
Våre organisasjoner har derfor gått sammen om å foreslå konkrete alternativer til hvordan miljømålene kan nås, samtidig som de individuelle insentivene for god drift øker. Vi forventer at regjeringen lytter. Og ikke minst – at næringen selv tar seriøst ansvar for å betydelig redusere sitt økologisk fotavtrykk på villfisk og kystøkosystem.
Hvordan nå målene?
Det haster å få på plass nye reguleringer som tar produksjonen av oppdrettslaks over i bærekraftige driftsformer uten lakselus, med høy rømmingssikkerhet, oppsamling av avfallsstoffer og med reduserte utslipp av giftstoffer – såkalte nullutslippanlegg.
Følgende tiltak og virkemidler må innføres og tas i bruk så raskt som mulig, og senest innen 1-3 år, i tråd med det politiske forliket rundt Havbruksmeldingen:
Miljømessig bærekraftige lusekvoter på selskapsnivå. For ikke å slippe ut mer lakselus enn det villaks og sjøørret tåler, må ny teknologi på plass – ellers må selskapet redusere produksjonen av oppdrettslaks.
En miljøteknologiordning for nullutslippanlegg i områder hvor oppdretterne i dag ikke kan kjøpe vekst på grunn av for mye lakselus (gule produksjonsområder). Dette vil insentivere nødvendig teknologiutvikling for overgang til bærekraftige driftsformer, det vil si nullutslippanlegg.
Forskriftsfestet krav om automatisk lusetelling som vil være mer nøyaktig og pålitelig enn dagens manuelle telling. Dette gir troverdige tall som man kan regulere ut fra.
Forskriftsfestet krav om nøyaktighet for antall fisk i hver enhet vil være en forutsetning for et nytt system med lusekvoter.
Forbedret bruk og håndheving av eksisterende lovverk, spesielt EUs vanndirektiv og Lov om dyrevelferd for å beskytte oppdrettslaksen mot dødelige og smertefulle behandlinger mot lakselus.
Innføring av en tapsavgift som gjelder for all tapt fisk.
En bærekraftig akvakulturindustri vil kreve en teknologisk omstilling for å nå Stortingets miljøkrav og redde villaks, sjøørret og kystmiljø. Dette i seg selv vil skape nye arbeidsplasser i teknologibedriftene, samtidig som det vil styrke omdømmet til oppdretterne og sikre at Norge fortsetter i førersetet som oppdrettsnasjon.
Og hvem vil vel ikke ha en oppdrettsindustri med lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd, samtidig som vi redder villaks, sjøørret og kystmiljøet?