- Historisk sett har det neppe vært mer gytefisk i mange elver enn det vi ser nå, mener Even Søfteland.

Jubler for villaks-tall i Vestland

- Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings siste rapport om statusen for norske laksebestander viser en svært stor og gledelig fremgang for gytebestanden i Vestland fylke fra 2010 til i dag. Det forteller sekretær i PO3/PO4 Kunnskapsinkubator, Even Søfteland.

Publisert Sist oppdatert

I en nyhetssak fra Kunnskapsinkubatoren, skriver de at tallene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning stemmer godt med observasjonen vi har gjort gjennom det store forskningsprosjektet SalmonTracking 2030 der forskere overvåker en rekke lakseelver i hele fylket.

- Aldri før har gytebestanden av laks i elvene i Vestland vært på et høyere samlet nivå enn i den siste 10-årsperioden, og rapportene så langt i 2022 tyder på at fremgangen fortsetter, seier Even Søfteland.

Fra å være på et nivå på mellom 10 000 og 20 000 laks, er gytefiskbestanden i Vestland nå på mellom 25 000 og 45 000, skriver de og viser til side 31 i rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

- Historisk sett har det neppe vært mer gytefisk i mange elver enn det vi ser nå. Det skjer til tross for at de fleste større elver i Vestland er kraftutbygget og at Trafikklysmodellen viser at lakselus fra havbruksnæringen skal ha en negativ bestandspå virkning på villaksen, sier han videre.

Beregnet antall laks som årlig har kommet inn til kysten av Vest-Norge (Vestland til Stad) og hvordan innsiget fordeler seg mellom sjølaksefiske, elvefiske og gytebestand (antall fisk som er igjen etter fangsten i sjøen og elvene) i perioden 1989-2021. Tallene er fra simuleringsmodellen for lakseinnsig til Norge, med bare midtverdiene av simuleringene for å bedre lesbarheten.

- Den store veksten vi har hatt den siste tiårsperioden skal ifølge den internasjonale evalueringskomiteen av Trafikklyssystemet ikke være mulig dersom påvirkningen fra havbruksnæringen er så stor som det hevdes. Denne påvirkningen skulle da alene ha medført en nedgang i gytefiskbestanden. I stedet har vi altså en stor vekst», sier Søfteland.

SalmonTracking 2030

SalmonTracking 2030 ble opprettet i 2017 og skal gjennom praktisk forskning styrke kunnskapsgrunnlaget om villaks og sjøørret i Produksjonsområde 3 og 4 (Karmøy til Stadt). SalmonTracking 2030 er bygd opp med en styringsgruppe ledet av professor Albert Imsland, og en forskergruppe bestående av Rådgivende Biologer/Inaq/NMBU/Nord Universitet/ Skandinavisk Naturovervåking mfl. Så langt er det brukt ca. 150 millioner kroner på forskningen.

Flere årsaker til vekst

Gjennom SalmonTracking-prosjektet blir 14 ulike elver overvåket med kamera og radiomerking av laks og sjøørret. I tillegg overvåker Havforskningsinstituttet to elver (Etne og Guddal), og hvert år gjennomfører ulike forskningsinstitusjoner gytefisktellinger i elvene i Vestland fylke. Selv om det er variasjoner fra elv til elv og mellom år, viser alle undersøkelser at området under ett har solid vekst i antall gytefisk. Søfteland mener det er flere viktige årsaker til dette:

- Tilgangen på mat i fjordene og i havet ser ut til å ha blitt bedre. Videre har innføringen av gytebestandsmål i elvene utvilsomt vært positivt. Da ble det innført konkrete mål å styre etter, og fisket i elvene kan reguleres langt bedre enn før. Vi er helt enige med Vitenskapelig råd for lakseforvaltning som peker på at redusert fiske (side 8) er det som har medført at antallet laks som gyter i elvene har økt, sier Søfteland.

Mye gjenstår

Alt er likevel ikke rosenrødt selv om målene for gytefiskbestand blir nådd i de fleste elvene. Fremdeles gjenstår det mye arbeid i enkeltelver for å bygge opp sterkere gytebestander, og det er mye kunnskap som må innhentes.

Et av de store spørsmålene som gjenstår å finne svar på er hvorfor det til tross for at gytebe standsmålene blir nådd, ikke vandrer ut mer smolt fra elvene enn det som registreres. Både gjennom kameraovervåking og ved bruk av smoltfeller og smoltskruer i elvene, viser tall både fra Havforskningsinstituttet, Norce og SalmonTracking at det går ut langt mindre smolt fra elvene enn det teoretisk skal gjøre når gytebestandsmålet blir nådd (side 5,6 og 10).

- Bare i én elv, Ervikelva på Stadtlandet, er det observert at smoltutvandringen var så stor som den i teorien er beregnet å være. Det etter at gytebestandsmålet var oppnådd i mange år og med over 300 prosent på det meste. For de andre elvene er den observerte smoltutvandringen mellom 2 og 27 prosent av det teoretiske, forteller Søfteland.

Årets tall er oppløftende

Han ser likevel svært positivt på utviklingen for villaksen fremover. Til tross for at 2021 ikke var et bra år, grunnet tørken vi hadde på Vestlandet, er tallene for 2022 svært oppløftende.

- Hva som skjedde med villaksen i 2021, om den vandret tilbake til havet uten å gyte, eller om den vandret opp i andre elver enn normalt for å gyte, vet vi ikke. Men alle rapportene for i år tyder på at 2022 blir nok et jubelår for villaksen, og det blir svært spennende og se hva som skjer i årene fremover. Da kan vi kanskje også finne svar på hva som egentlig skjedde med villaksen som ikke kom tilbake på 1990- og 2000-tallet, sier Søfteland.

- I denne sammenhengen er det også svært inspirerende å lese historien fra Ingdalselva i Trøndelag der enkle tiltak i elven har gjort at elva i løpet av få år er gått fra et par oppvandrende laks i året til nær 2000 laks i 2022. Dette viser at laksen finner veien til elvene der det tilrettelegges for oppvandring. Nå må vi sørge for at laksen også har gode forhold i elvene her vest slik at eggene kan gytes, lakseungene vokse opp i trygge omgivelser for til slutt å komme seg ut av elvene til fjordene og havet der den skal beite og bli voksen før den vender tilbake til kysten for å vandre opp i elvene og føre nye generasjoner videre, sier han.

Også kunnskap om sjøørreten

Samtidig som Søfteland er svært glad for fremgangen til villaksen i Vestland, har SalmonTracking-prosjektet også frembrakt mye kunnskap om sjøørreten. Også den er viktig å forvalte på en god måte.

- I motsetning til laksen lever sjøørreten langt mer av livet sitt i elvene, og er ute i fjordene i kortere perioder. Forskningen har vist at sjøørreten klarer seg bra og kan vandre mellom ulike elver og over store strekninger i, og mellom fjordene. Nå må vi få på plass et godt forvaltningsregime som hensyntar både fangst i elv og sjø, og i en regional helhet. Først da kan vi få en god oversikt over sjøørretbestanden og hvor mye vi kan høste av den, påpeker Søfteland.