Store mulige gevinster for havbruksnæringen 

– Havbruksnæringen sitter allerede på enorme mengder data. Utfordringen er at disse i for liten grad brukes på tvers av virksomheter og systemer, sier Truls Bakkejord Ræder, prosjektleder i SINTEF.

Han leder det FHF-finansierte prosjektet Havbruksinfo, som har undersøkt hvordan data i havbruksnæringen kan skape større verdi gjennom bedre deling og samhandling. Prosjektet har resultert i et konkret veikart (pdf) for hvordan datadeling kan realiseres, og peker samtidig på hvilke barrierer som må fjernes for å lykkes.

Verdien ligger i å koble data

Prosjektet viser at bedre datadeling kan bidra til økt innsikt og bedre beslutninger på flere områder i havbruket. Blant gevinstene er bedre forståelse av sykdom og dødelighet, mer presis håndtering av lakselus, forbedret kontroll med biomasse og sterkere sporbarhet gjennom hele verdikjeden.

– Verdien ligger ikke nødvendigvis i å samle inn mer data, men i å koble sammen dataene vi allerede har. Først da kan vi hente ut ny kunnskap og større nytteverdi, sier Ræder.

Veikart for et felles dataområde

En av hovedanbefalingene fra prosjektet er etableringen av et felles dataområde for havbruk, ofte omtalt som et «common data space», som infrastruktur for datadeling. Målet er å gjøre det enklere og tryggere å dele data på tvers av næringen uten at aktørene mister kontroll over egne data.

Løsningen innebærer ikke å samle alle data i én sentral database. Dataene blir værende hos den enkelte eier, men kan deles gjennom felles standarder, regler og tekniske løsninger som sikrer trygg og effektiv bruk.

Veikartet beskriver en trinnvis utvikling:

• Etablering av felles standarder og grunnleggende infrastruktur

• Implementasjon av mekanismer for sikker deling og tillit mellom aktørene

• Utvikling av nye tjenester som beslutningsstøtte, varsling og automatisert rapportering

Fragmenterte data hemmer utviklingen

I dag er store deler av datagrunnlaget spredt på ulike systemer, hos ulike aktører og i ulike formater. Mangelen på felles standarder og tydelige rammer for datadeling gjør det vanskelig å utnytte informasjonen fullt ut.

– Resultatet er at mange beslutninger tas på et svakere kunnskapsgrunnlag enn nødvendig. Bedre tilgang til relevante data vil kunne gi både mer effektiv drift og bedre forvaltning, påpeker Ræder.

Etterlyser offentlig forankring

Forskerne mener at utviklingen av en felles infrastruktur for datadeling må skje i en nøytral og tillitsvekkende ramme.

– Dette kan ikke eies eller kontrolleres av én kommersiell aktør. Skal næringen ha tillit til systemet, må det forankres i en uavhengig struktur, sier Ræder. 

Prosjektet anbefaler derfor at det etableres en nasjonal funksjon for dataforvaltning i havbruket, med ansvar for standarder, tilgangsregler og sikker deling av data. 

– Datadeling må være drevet av næringens behov, men det offentlige må ta en tydelig rolle i å etablere nødvendige rammer og infrastruktur, legger han til. 

Viktig for fremtidens havbruk

Øyvind Hilmarsen, fagsjef i FHF, mener prosjektet gir et tydelig bilde av hva som kreves for å ta neste steg i næringens digitalisering.

– Arbeidet viser at potensialet er betydelig, men også at det krever koordinert innsats. Skal vi lykkes med mer kunnskapsbasert produksjon, må vi legge bedre til rette for deling og bruk av data, sier Hilmarsen.

Han peker også på at fremtidig regulering og utvikling av næringen i stadig større grad vil være datadrevet.

– Da må vi sørge for at dataene er tilgjengelige, sammenlignbare og av høy kvalitet.

Et strategisk grep for videre utvikling

Ifølge Ræder handler neste fase om å skape strukturer som gjør data til en felles ressurs for hele næringen.

– Havbruksnæringen har allerede et omfattende datagrunnlag. Nå gjelder det å organisere og utnytte disse dataene slik at de skaper verdi på tvers av aktører. Det er ikke bare en mulighet, men en viktig forutsetning for videre utvikling av næringen.