Havbrukere og bønder står sammen
– Vi krever at fylket tar sin del av ansvaret
Vg1 naturbruk startet opp på Rå i Kvæfjord høsten 2026, etter flere års felles arbeid fra blå og grønn næring, kommunene og fylket. Etter høye søkertall til skoleåret 26/27 ber næringene om to klasser Vg1 naturbruk og én klasse Vg2 akvakultur/landbruk og gartneri fra høsten 2027.
– Vi er glade for at elevene er i gang, og vi setter pris på at fylket har gjort det mulig. Men ett år på skolen er ikke nok. Ungdommene våre må få ta hele løpet hjemme. Vi er klare til å gjøre vår del, nå må fylket ta sin, sier Unni Hellebø Andreassen, HR- og administrasjonsleder i Trollvika drift og representant for Havbrukerne i Astafjord (HiA-gruppen).
Flere søkere enn plasser
I 2026 søkte 34 ungdommer på 15 plasser. 12 av dem som havnet på venteliste, hadde Rå som førstevalg. Fylket økte til 22 plasser.
Til sammenligning startet bare 6 elever fra Sør-Troms på naturbruk ved Senja vgs skoleåret 2024–2025.
– Dette viser at tilbudet er et etterlengtet supplement til eksisterende tilbud, og ikke konkurrerer med dem. Flere av de unge som ikke fikk plass i høst, har endt opp i helt andre fag. Det er et tap både for ungdommene og for oss, sier Birger Johan Theodorsen, styreleder i Trondenes Bondelag.
Uholdbart å ta inn lærlinger etter ett år
Uten Vg2 må elevene enten bytte skole eller gå rett i lære. Det siste kan ikke næringene ta ansvar for:
Lærlinger under 18 år har begrenset arbeidstid og kan ikke gjøre risikofylt arbeid.
Kurs som D6, kran, truck, fiskehelse og HMS kommer normalt i Vg2.
Opplæringen blir for kostbar for bedriftene.
Vg2 er året eleven finner ut om faget passer.
Næringene peker også på at skolebytte og for tidlig lærestart øker risikoen for omvalg og frafall.
Utdanningskonsesjonen står på spill
Fylket lyste i september ut anbud på leie av en undervisningstillatelse i akvakultur for Rå. Næringene mener et tilbud uten Vg2 stiller svakt i konkurransen om konsesjonen. Uten den har skolen ingen opplæringsarena i akvakultur.
Bred støtte fra start
Høringsuttalelsen i 2024 var signert av 24 aktører, blant dem alle sju kommunene i Sør-Troms, Hålogalandsrådet, sju havbruksselskaper, fire bondelag og NIBIO. Alle ba om et helt løp med Vg2.
Sør-Troms er blitt et lokomotiv i nordnorsk matproduksjon der landbruk, fiskeri og havbruk opplever betydelig vekst og utvikling. Landbruk står sterkt i Sør-Troms, Bare i Kvæfjord ble det i 2025 produsert over 5 millioner liter melk og Sør-Troms alene står for all griseproduksjon i Troms.
Havbruk er bærebjelken i flere kommuner i regionen. HiA-gruppen alene har 847 ansatte og står for ca. 45 prosent av de private arbeidsplassene i Tjeldsund, Gratangen, Salangen og Ibestad, og i Nordlaks er det totalt 750 sysselsatte, hvorav 60 ansatte i Sør-Troms per i dag, med ytterligere 50 arbeidsplasser når det nye smoltanlegget står klart på Rødskjær.
Nå må kommunene og Troms fylkeskommune jobbe for rekrutering til primærnæringene slik at man sikrer nødvendig kompetansearbeidskraft for fremtiden. Det er vår oppgave å sørge for at kommende generasjoner har kunnskap og lyst til å jobbe med matproduksjon for fremtiden.
Et unikt samarbeid
Blå og grønn næring samarbeider i et unikt prosjekt for å utvikle modeller for opplæringen og sikre naturbrukstilbudet i Sør-Troms. Gjennom Naturligvis RÅ (2025–2028) er praksisverter i landbruket allerede sertifisert, og en alternativ opplæringsarena på gårdene er bygget opp. Prosjekteier er Trondenes Bondelag. Prosjektet har støtte fra Troms Holding, Troms fylkeskommune og Kvæfjord kommune.