Gustave Brun-Lie er daglig leder i Statt Torsk. Han sier han har tro på torsk. Foto: Pål Mugaas Jensen
Gustave Brun-Lie er daglig leder i Statt Torsk. Han sier han har tro på torsk. Foto: Pål Mugaas Jensen

Statt Torsk: Dette er «risky» så til de grader

Sats Marint: Torskeoppdretteren Statt Torsk forteller hvordan de tenker seg de skal bli lønnsomme med torsk. Daglig leder, Gustave Brun-Lie har troen, men ser også utfordringene.

Publisert

Finansmannen fra Oslo, Gustave Brun-Lie har bl.a. med seg sin bror Nicolai Brun-Lie. Gustave er daglig leder, broren er styreformann.

De har investert seg inn i det de håper skal bli en lønnsom forretning om noen år. Så langt har ikke hverken torskeoppdrett generelt eller Statt Torsk som selskap vært lukrativt.

- Dette er «risky» så til de grader. Jeg er klar over det har vært noen spektakulære konkurser og nedleggelser. Og når vi snakker med folk om vår investering enten med finansfolk eller i sosiale sammenhenger, så rygger de og sier jeg er «klin gæren». Og det er jo mulig det, sier han.- Men vår filosofi er å gjøre ting veldig langsomt, sikre oss biologisk og ikke minst finansielt, legger han til.

Statt Torsk

Har to tillatelser og en lokalitet på nordsiden av Stad.

Selskapet produserte 100 tonn i 2018, ingenting i 2019, har et mål om 115 i 2020 og 700 tonn i 2021.

I fra 2024 er målet 2500 tonn i året.

Daglig leder er Gustave Brun-Lie, styreleder er Nicolai Brun-Lie. Med seg i styret har de også torskenestor Kennet Brandal.

Unngå skreisesongen

Selskapet har i dag sitt andre utsett av fisk i sjøen. Det første utsettet ble slaktet ut i 2018.

- Vi fikk en situasjon i 2018 der selskapet ble tvunget til å selge midt i skreisesongen. Det skal innrømmes at den prisen vi fikk da ikke var særlig lukrativ, sier Brun-Lie.

Han sier man like fullt greide å samle sammen penger, og klarte dermed å gjøre opp lånet til Innovasjon Norge.

- Jeg tror vi må være en av de ytterst få som Innovasjon Norge ikke har tapt penger på, sier han.

Det hele resulterte i at han og hans bror ble invitert til å investere penger.

- Det har vi gjort med skrekkblandet fryd, sier han.

På det andre utsettet har de vært litt mer forsiktig, og de har nå 40 tusen fisk svømmende i en merd på Nord-Vestlandet med en, per begynnelsen av februar, gjennomsnittsvekt på ca. to kg. Det forventes at den skal være mellom tre og fire kg en gang ut på høsten, og dermed klar for slakt og salg.

God lokalitet

Statt Torsk ble startet i 2014 av familien Borgund som er basert på Stad. Selskapet har i dag to 780 tonn tillatelser og holder i dag til på lokaliteten Stokkeneset langt inne i Vannylvsfjorden på nordsiden av Stadlandet. Lokaliteten tilhørte tidligere Codfarmers.

Fjorden der den ligger beskrives som dyp og oksygenrik og skal ha temperaturer gjennom året på mellom 6 til 17 grader.

Selskapet jobber også med å få på plass en ny lokalitet – Rekvika 5-6 km lengre ute i samme fjordsystem. Til denne har de søkt om tre nye tillatelser. De håper på positivt svar i løpet av våren eller sommeren.

Statt Torsk har i dag fisk på lokaliteten Stokkeneneset (markør til høyre) i Vannylvsfjorden på nordsiden av Stadlandet. Selskapet jobber også med å få på plass en ny lokalitet – Rekvika (markør til venstre). Klikk for større bilde.
Statt Torsk har i dag fisk på lokaliteten Stokkeneneset (markør til høyre) i Vannylvsfjorden på nordsiden av Stadlandet. Selskapet jobber også med å få på plass en ny lokalitet – Rekvika (markør til venstre). Klikk for større bilde.

- Med to lokaliteter på plass vil vi kunne ha produsert fisk kontinuerlig, uten at vi stoppes av brakklegging.

Månedene fremover vil bli avgjørende for hvordan dette utsettet vil gå.

- Vi går inn i en spennende tid, det går mot tiden da kjønnsmodning gjerne inntrer. Da får vi se hvordan vår lysstyring kan påvirke dette. Jeg tror vi skal ha noen svar nærmere påske, sier den daglige lederen.

- Planen er å sette ut i overkant av 200 tusen fisk til sommeren og deretter øke gradvis til en årlig produksjon på 2500 tonn.

Han skryter av lokaliteten de har.

- Den har veldig bra vannkvalitet, veksten på fisken er veldig lovende. Vi hadde kalkulert en dødelighet på 10 %, men akkurat nå er den under 5 %, sier Brun-Lie.

Plasseringen rent geografisk forteller han også er gunstig.

- Vi mener at lokaliteten ligger logistisk bra til. Den er ikke så langt fra yngelprodusenten Havlandet, som vi nå får vår yngel fra. Det er også korte avstander til slakteri.

Det er også mye eksisterende lakseoppdrett i området, som gjør at det er godt med servicefunksjoner, brønnbåter, fiskehelsetjenester osv.

Han trekker også frem at det er ingen andre torskeoppdrettere i regionen som reduserer risiko for smittespredning.

- Lengre ut i fjorden ligger Mowi med sine anlegg. Så langt har vi ikke sett noen faretruende tegn til smitte fra slike anlegg.

- Biologien vil vinne

- For å lykkes er det en rekke ting som er viktig. Det vesentligste er at til slutt er det jo biologien som vinner, så vi er veldig opptatt av det. Vi konstaterer at bakteriesykdommen vibriose er det mer eller mindre ordnet opp i, og flere andre sykdommer beskyttes fisken mot gjennom vaksiner.

Den første runden med fisk i 2018 ble satt uvaksinert i sjøen, men nå er all fisken som er i sjøen vaksinert.

- Francisella er et stort spørsmålstegn. Vi få se hvordan det går, men bank i bordet, så langt har det gått bra. Tarmslyng har også vært diskutert som et problem, men heldigvis har vi ikke sett antydning til det foreløpig på noe av fisken vi har hatt.

De har heller ikke opplevd rømming.

- Jeg opplever at fisken er blitt veldig domestisert. Når båten kommer til anlegget ser vi at den trekker opp, så det er en samhandling med røkterne.

Av deformiteter ser de svært lite, og de har heller ikke sett tegn til kannibalisme.

- Jeg må få berømme det avlsarbeidet som er gjort både hos Havlandet i privat regi og offentlig i Nofima. Noen har sagt at når du er på femte-sjette generasjon innen avl, kan du sammenligne med laks, da det var der laksen tok av. På torsk er vi jo nå på femte generasjon. Dette avlsarbeidet tror jeg er helt vesentlig i den suksessen vi tror vi skal få til, sier han.

Motsyklisk leveringsstrategi

Når fisken skal selges har de tatt lærdom av at midt i skreisesongen ikke er den beste tiden å komme med mye oppdrettstorsk.

- Vi har tenkt å møte markedet på en annen måte enn det vi først gjorde. Vi tenker først å selge i dødperioden fra slutten av året til ut januar. På sikt er imidlertid målet å kunne levere fisk mye mer kontinuerlig og jevnt over hele året. Det håper jeg vi skal få til om to-tre år.

For fisken som står i sjøen og som er klar til høsten har han allerede en plan.

- Vi er i ferd med å plassere den fisken vi har til en pris som ser grei ut, og vi er komfortabel med markedet. Vi er i god dialog med tradere, og akkurat nå er vi også i den situasjonen at vi kan holde litt tilbake og se hvilken pris vi kan få, vi vil jo gjerne løfte prisen så mye vi kan, understreker han.

Men at det hele skal bli en parademarsj tror Brun-Lie heller ikke på.

- Vi står overfor mange utfordringer, både når det gjelder logistikk, og ikke minst kapital. Det finnes masse kapital der ute, men med en gang en banksjef hører ordet torskeoppdrett, så er det slutt. Men klarer vi å få til litt forutsigbarhet på biologien noen år, tror jeg bankene vil være med på å støtte oss. Og så må jeg få trekke fram at vi har god støtte i Innovasjon Norge.

Det blir imidlertid ikke i år at regnskapstallene slutter å være røde.

- Vi tror på torsk, med de tallene og den prosjekteringen vi har, ser vi at vi vil tape på dette utsettet vi nå har. Men vi har lagt penger til side, så det skal vi håndtere. Det neste utsettet tror jeg skal gå greit, og når vi kommer opp på det ambisjonsnivået vi har tror jeg dette skal bli hyggelig forretning. Selv om veldig mye skal klaffe før det, avslutter han.