Les kronikken: Torskens betydning i Nord

Torskefisket har udiskuterbart vært den viktigste næringen for Norge som nasjon gjennom tidene, det levnes det ingen tvil om. Norge har således produsert et uendelig antall middager, ikke bare til nordmenn, men en rekke nasjonaliteter i mange land i generasjoner tilbake. Det er det heller ingen tvil om, skriver Senja INP i et innlegg som kan leses i sin helhet under.

Jeg vil derfor sitere fra Nordlands Trompet av Petter Dass «Du torsk maae vel kalles vor næring og brug, Du skaffer fra Bergen saa mangen tønd rug». At Petter Dass her var inne på selve livsnerven i det Nordnorske kystsamfunnet er det absolutt heller ingen tvil om. Og uten torsken, hva hadde for eksempel Bergen vært i dag.

Når Senja INP stiller noen få kritiske spørsmål som i utgangspunktet handlet om en heller udelikat behandling av areal til oppdrettslokasjoner i Senja kommunestyre, med påfølgende leserinnlegg i Folkebladet, blir vi nærmest stemplet som uvitende og at vi farer med misvisende og feilaktige opplysninger i og rundt næringen. Sammen med KIME Akva påpeker Rune Eriksen i Torskenettverket at det nærmest er et mål fra FN at proteinrik mat skal produseres i merder i Nord-Norge, og at det ikke er jakten på fortjeneste som er drivkraft for næringen. Vel, den uttalelsen kan leserne selv få bedømme.

Videre drar Eriksen inn Havforskningsinstituttet med flere i sitt innlegg som om de støtter oppdrett av torsk fullt og helt, og det er nettopp her debatten må nyanseres. Industri og Næringspartiet kunne, som flere andre partier, valgt å se oss blind på utvikling av 6-7 nye arbeidsplasser per lokalitet, men det er kanskje her vi skiller oss ut. Det er nettopp med bakgrunn i informasjon fra Havforskningsinstituttet, Norges Fiskarlag, Nord Fiskarlag og Norges Miljøvernforbund vi stiller noen betenkelige spørsmål med søkelys på torskenæringens fremtid i sin helhet. Igjen vil jeg sitere fra Nordlands Trompet;

«Skuld torsken os feyle, hvad havde vi da, Hvad skuld vi føre til, Bergen herfra? Da seyled vist jægterne tomme. Hvad havde vi andet, her bygger og boer, End søge vor føde med angel og snor og pløye de bølger hin gromme? Og skulle du herre forkorte din hand, At stænge Skrei-Torsken og fisken fra land, da lagdes vi hastelig øede». Som politikere er det vår plikt og ansvar å sørge for å fatte riktige beslutninger vedrørende utvikling og tilrettelegging for blant annet oppdrettsnæringen, og det oppfattes som litt bedrøvelig at Torskenettverket bruker vårt slagord Utvikling – ikke avvikling mot Senja INP i denne sammenhengen. Vi står for en fornuftig, langsiktig og helhetlig politikk som omfatter også det tradisjonelle torskefisket og utvikling av produkter i Norge og særlig lokalt.

Siden Eriksen, foruten å le av andre er opptatt av tall og arealberegning, tillater vi oss å minne om de tallene han glemte. 87000 oppdrettstorsk rømte fra Gadus Groups anlegg i Voldsfjorden i september. Flere tusen kilo oppdrettstorsk er fisket opp etter rømming i Meløy. Så med bakgrunn i Eriksens egne tall om hvor liten andel av havbruksnæringen som består av torskeoppdrett (ca. 2%), burde han kanskje ikke le av Hanne S. Nilsen med tanke på at Fiskeridirektoratet fastslår at Torskeoppdrett står for mer enn halvparten av all rømming fra 2022 altså mer enn laks, ørret og andre arter til sammen.

Senja INP tar gjerne turen innom KIME eller et annet anlegg tilknyttet Torskenettverket, og vi ønsker fremtidige næringer velkommen. Men når det gjelder Torskeoppdrett ser vi at næringen har en vei å gå før tingene faller på plass. Realitetene i forbindelse med rømming, artsblanding og genpåvirkning med fare for påvirkning av levedyktighet til villtorsk viser imidlertid at denne veien ikke kan bygges mens man går. Det eneste jeg tror vi kan være enige om er nok Petter Dass` avslutning om fiskerienes avgjørende betydning i Nord; «Ney! Fisken i vandet, det er vores brød, og miste vi hannem, da lide vi nød».