Havbruksnæringen krever brems i nye regler

Sjømat Norge og Sjømatbedriftene står sammen, og krever et bedre kunnskapsgrunnlag og grundigere utredninger før et nytt og langsiktig system for produksjonsregulering innføres.

Det skriver organisasjonene i en pressemelding.

I en felles uttalelse representerer de to organisasjonene dermed norsk havbruksnæring bredt.

Vil beholde selskapstillatelsene

Sjømat Norge og Sjømatbedriftene mener at dagens ordning med selskapstillatelser for maksimalt tillatt biomasse (MTB) bør videreføres. De opplyser at det er viktig for å sikre forutsigbarhet for særtillatelsene. Det gir også et bedre grunnlag for å regulere næringen enn alternativene som nå er på bordet.

– I Havbruksmeldingen fra regjeringen ble det foreslått å fjerne selskapstillatelser for MTB. Vi har ikke sett noen gode argumenter for dette og ser ingen argumenter mot at dagens ordning kan videreføres, også i fremtidig regulering, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.

Krever grundigere utredning

Ystmark og Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, er klare på at den fremtidige modellen for regulering av produksjonen norsk havbruk må utredes grundigere før fundamentale endringer kan innføres.

– Et system som skal stå seg over tid, kan ikke bygges på et uferdig fundament. Det gjelder ikke minst kunnskapen om havbruksnæringens påvirkning på vill laksefisk, som fortsatt er for svak, sier Robert Eriksson.

Videre forteller Ystmark at kunnskap om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av fremtidig regulering, med tanke på arbeidsplasser og verdiskaping, må tas med i vurderingene. 

Vil ha miljøfleks nå

Samtidig som Sjømat Norge og Sjømatbedriftene er klare på at å frembringe et bedre kunnskapsgrunnlag og sikre et grundig arbeid med fremtidig regulering, vil måtte kreve tid, er det noe som haster.

I pressemeldingen heter det at i påvente av et nytt system mener næringen at det må etableres en nasjonal miljøfleksordning for både nullutslipp og lavt utslipp av lakselus. Ifølge organisasjonene har Stortinget allerede vedtatt dette minst to ganger, og det var en del av det brede forliket i Stortinget om Havbruksmeldingen, uten at regjeringen har levert på Stortingets bestilling.

Eriksson forteller at det kan gjennomføres uavhengig av prosessene med å etablere et nytt produksjonsregime. Han sier næringen er klar, og at det bare er regjeringen som holder igjen.

Vil fryse nedtrekk

Skal selskapene ha evne til å ta store investeringsløft, vil det virke mot sin hensikt å gjennomføre nedtrekk av tillatt produksjonsvolum i røde produksjonsområder.

– Derfor må nedtrekk fryses til ny og bedre regulering er på plass. Å svekke investeringsevnen nettopp der behovet er stort, er dårlig politikk, sier Geir Ove Ystmark.

Advarer mot tapsavgift

Begge organisasjonene advarer også mot å innføre en tapsavgift, slik regjeringen varslet i Havbruksmeldingen og statsbudsjettet for inneværende år.

– Næringen deler selvsagt målet om så høy overlevelse som mulig, men mener en avgift er et dårlig virkemiddel for å nå målet. Tiltakene må rettes mot konkrete risikofaktorer og rotårsaker, sier Ystmark.