- Høyre leder an med avgifts-sjokk for sjømatnæringen

Stortingets næringskomite har i dag åpen høring om regjeringens statsbudsjett for neste år. Her foreslår den borgerlige regjeringen en dobling av saksbehandlingsgebyrene, økte CO₂-avgifter for, og ny kontrollavgift for fiskeflåten, samt at det varsles en ny avgift på fiskeri på 100 millioner kroner fra og med revidert nasjonalbudsjett.

- Sjømatbedriftene er svært skuffet over at regjeringen legger opp til å benytte sjømatnæringen som en «melkeku» ved å innføre nye skatter- og avgifter. I tillegg ser vi at man øker saksbehandlingsgebyrene, det er liksom ikke noen moderat økning, men en dobling. Dette vil vi ta opp i dagens høring, og be Stortinget om å gå imot, sier Eriksson til Kyst.no.

- Hvilke konsekvenser mener dere dette kan gi for oppdrettsselskapene?

- Oppdrettsnæringen vil helt sikkert overleve om man får ilagt høyere gebyrer. Men det er uhørt som prinsipp at man sender regningen i sin helhet til næringen. Vi snakker her om en dobling. Jeg hadde forventet at denne regjeringen var mer opptatt av å redusere byråkrati fremfor å dyrke en avgifts-kåthet ovenfor sjømatnæringen, poengterer Eriksson.

Vil ha redusert byråkrati

Sjømatbedriftenes-sjef er tydelig på at han ønsker økt fokus på fiskekontroll, og er glad for at regjeringen prioriterer opp arbeidet med en bedre og mer effektiv fiskekontroll i bekjempelsen av fiskekriminalitet. Han er videre glad for at arbeide med digitale løsninger innen havbruksområdet settes høyre på dagsorden.

- Det jeg og våre medlemmer reagerer på er at man sender regningen for dette arbeidet ukritisk til næringsaktørene. Jeg hadde forventet at en borgerlig-regjeringen ledet av Høyre ville ha satt tydeligere krav til at inndekningen av disse nødvendige og gode formålene må skje gjennom effektivisering og redusert byråkrati i forvaltningen, sier Eriksson.

Betydelig avgiftsøkning

Eriksson peker også på CO₂-avgiften som regjeringen foreslår økt, og at kompensasjonsordningen reduseres.

- Det at kompensasjonsordningen reduseres er i og for seg greit, i den forstand at dette var premisser som ble vedtatt i statsbudsjettet for inneværende år, og at den skulle avvikles i 2025. Men det at man i tillegg kommer med økte CO₂-avgifter gjør det ekstra ille, og kan fort føre til motsatt effekt enn hva man ønsker å oppnå, sier Sjømatbedriftenes administrerende direktør, og utdyper:

- Det at CO₂-avgiften økes, samtidig som kompensjonsordningen reduseres gir fiskeriflåten en betydelig avgiftsøkning, som igjen vil kunne føre til at tilgjengelig investeringsmidler blir redusert, og bedriftene vil få mindre penger til å omstille flåten til en mer miljøvennlig og bærekraftig måte, noe som er helt nødvendig å lykkes med, avslutter Eriksson.