Illustrasjonsfoto av torskeoppdrett: Kyst.no

- Risikovurderingen bygger på oppdatert, vitenskapelig kunnskap

Denne artikkelen er skrevet av: Terje Svåsand, programleder for miljøeffekter av akvakultur, Havforskningsinstituttet og Rune Waagbø, programleder for fremtidens havbruk, Havforskningsinstituttet.

Publisert Sist oppdatert

Artikkelen er et svar på leserinnlegget - Torskeoppdrett tas på alvor, som ble publisert på Kyst.no 6 mai.

Risikovurderingen av torskeoppdrett som Havforskningsinstituttet nylig har publisert er basert på kunnskap fra vitenskapelige prosjekter og studier. Selv om en del av disse studiene ble gjort i forbindelse med forrige runde med torskeproduksjon, betyr det ikke at denne informasjonen er utdatert slik torskenettverket hevder.

I leserinnlegget «- Torskeoppdrett tas på alvor» skriver forfatterne: «Torskenettverket gir honnør til forsker Pål Arne Bjørn for å erkjenne at datagrunnlaget rapporten er basert på er utdatert, og at det fremheves behov for å motta oppdatert kunnskap.» Dette er feil, og stemmer heller ikke med det som ble sagt under presentasjonen av rapporten. 

Vitenskapelige publikasjoner har vært gjennom en fagfellevurdering. Dette er et viktig kriterium når vi vurderer styrken på kunnskapsgrunnlaget vårt, ikke bare for vurderingen vi har gjort på torskeoppdrett, men for alle temaene i Risikorapport norsk fiskeoppdrett. 

Det stemmer at torskenettverket ikke er invitert til å delta i arbeidet med risikorapporten. Dette er en rapport basert på forskning, og ekspertgruppene settes sammen av forskere tilknyttet forskningsinstitutter og verken oppdrettsnæringen eller forvaltningen er invitert til å bidra. 

Vi har ved flere anledninger spurt om å få informasjonen som torskenettverket hevder å ha om både mindre rømming og genetisk påvirkning, men uten respons. Vi har også søkt etter vitenskapelige artikler på dette området, men så vidt vi har brakt på det rene så er det ikke publisert vitenskapelige artikler som underbygger påstandene om at 6-7. generasjons oppdrettstorsk er mindre rømmingsvillig og at eventuelle gyteprodukter ikke er levedyktig. Disse påstandene har dermed ikke blitt vektlagt i vår vurdering av sannsynligheter, men er synliggjort i vurderingen av kunnskapsstyrke.

Alle kapitlene i risikovurderingen bygger på publisert vitenskap, både kunnskap og referanser er listet opp i en egen kunnskapsrapport som ble publisert samtidig som risikorapporten. Dersom det kommer nye vitenskapelige artikler om torskeoppdrett før neste risikovurdering, vil de bli tatt inn i arbeidet vårt.

I erkjennelse av at vi trenger mer vitenskapelig kunnskap om rømming, genetisk påvirkning og overlevelse av gyteprodukter fra torskeoppdrett anno 2022, har Havforskningsinstituttet i år sammen med næringsaktører sendt inn flere søknader om forskningsmidler på disse områdene.