20 år med kunnskapsdeling om virussykdommer hos laks

Fra PD-krise til internasjonalt kunnskapsforum

Belfast, Nord-Irland, 16.–17. april 2026: Om lag 20 år etter at de første initiativtakerne samlet forskere, for­valtning og næringsaktører for å diskutere pankreassykdom (PD), møttes nærmere 100 delegater fra 11 land i Belfast til jubileumskonferansen TriNation 2026. Konferansen viste at kunnskapen om virussykdommer som affiserer hjerte hos laks har kommet langt på vei. Selv om enkelte sykdommer kontrolleres bedre i dag enn tidligere, står næringen fortsatt overfor betydelige utfordringer knyttet til virusinfeksjoner, fiskevelferd og biosikkerhet og mange spørsmål står fortsatt ubesvart. 

Konferansen i Belfast markerte samtidig et viktig jubileum for en samarbeidsform som har vist seg å fungere over tid og som er adaptert og i dag fungerer som modell også for flere andre internasjonale konferanseinitiativer innen fiskehelse, på temaer som fiskebakterier, gjellehelse og lakselus. 

Startet som respons på PD-krisen

TriNation initiativet ble etablert etter et fagmøte holdt ved Marine Institute i Galway, høsten 2004, da PD representerte en av de største biologiske utfordringene for laksenæringen i Irland, Skott­land og Norge. Målet var å samle forskere og næring for å dele kunnskap, identi­fisere kunnskapshull og utvikle felles strategier for sykdomskontroll. 

Under jubileumsgjennomgangen be­skrev Marian McLoughlin, PhD fiske­patolog med lang fartstid i arbeidet med PD (pankreassykdom)  og mentor for TriNation, hvordan forumet har utviklet seg fra å være en PD-konferanse til å bli et bredt internasjonalt forum for kunnskapsutveksling om virusinduserte hjertesykdommer hos laks, inkludert CMS (kardiomyopatisyndrom), HSMB (hjerte- og skjellettmuskelbetennelse), og til sist nå også ILA (infeksiøs lakseanemi). Arbeidet startet med PD-krisen som først ble bekreftet i Skottland i 1976, og med den første publiserte beskrivelsen av sykdommen som kom i 1991.

Det var i begynnelsen betydelig  usikker­­het knyttet til de kliniske- og histo­­patologiske funnene, ettersom sykdoms­bildet ikke var identisk i Skottland, Norge og Irland. I 1993 ble Salmon Pancreas Disease Virus (SPDV) første gang isolert. De første forsøkene med PD-vaksiner ble gjennom­ført i 1998, hoved­sakelig drevet frem av etterspørsel fra den irske oppdrettsnæringen. Fra tidlig 2000 tallet økte antallet PD-tilfeller signifikant, også geografisk i Norge.

I 2004 ble det arrangert et PD-seminar ved Marine Institute i Galway. Gjennom innsatsen til Michael Ó Cinnéide ble det sikret finansiering til internasjonal forskning, noe som la grunnlaget for de første TriNation-møtene.

PD-status

Den norske statusoppdateringen viste at PD-forekomsten fortsetter å synke. Ifølge data presentert av Torfinn Moldal fra Veterinærinstituttet ble det registrert 44 PD-utbrudd i Norge i 2025, det laveste antallet på rundt 20 år. Flere områder har ikke hatt nye tilfeller på flere år, og kombinasjonen av overvåking, biosikkerhet og vaksinering ble trukket frem som viktige forklaringer. Imidlertid er PD-viruset fortsatt til stede og skaper problemer i enkelte områder.

Fra Skottland kunne Meritxell Díez-Padrisa, Patogen, informere om at påvisning av SAV har vært relativt stabil, samtidig som antallet lokaliteter med høye virusnivåer (Ct < 20) og klinisk sykdom har gått ned. Sykdommen gir imidlertid fortsatt redusert tilvekst, og utbrudd forekommer oftest om høsten og vinteren, der smoltkvalitet og stress ser ut til å være viktige risikofaktorer.

Statusoppdatering fra Susie Mitchell, Stim Irland, var at 9 av 12 anlegg var positive for SAV, hvorav 7 av disse var vaksinerte. Dødeligheten knyttet til SAV var generelt lav, og vaksinering med Clynav så ut til å gi best beskyttelse, selv om flere faktorer påvirker resultatene. Serologi brukes i stor grad til overvåking fordi metoden er rask, ikke-letal og gir informasjon om infeksjonsstatus, mens PCR i mindre grad brukes alene. 

PD på retur - men utfordringene består

Mens PD er på retur i Norge, viser situasjonen også at sykdommen fort­satt er krevende å kontrollere. Midt-Norge opplever en lokal epizooti rundt Frøya og Barbo Klakegg fra Mattilsynet kunne melde at det vurderes å pålegge vaksi­nering. Erfaringer fra Austevoll presentert av Malene Waage Skår, Havkar Drift illustrerte hvordan sykdom fortsatt kan gi betydelige velferds- og produksjonsutfordringer, selv i områder med vaksinert laks.

Et interessant diskusjonstema under konferansen var spørsmålet om PD faktisk kan utryddes fra Norge. Det ble påpekt at industrien har klart å eliminere og holde noen områder PD fritt i flere år. Ved en ny introduksjon klarte de på nytt å hindre reetablering. Dette viser at godt samarbeid mellom aktørene er oppskriften til suksessfull eliminering av denne sykdommen. Produksjonsområdene PO7 og PO8 ble trukket frem som eksempler på det. Flere deltakere pekte på at dagens lave forekomst viser at effekten av koordinert sykdomskontroll virker. Andre understreket at det fortsatt mangler en del kunnskap om naturlige reservoarer og at begrensninger ved dagens vaksiner gjør en fullstendig utryddelse usikker. Det ble også stilt spørsmål om betydningen av tilstrekkelig vaksinedekning for å oppnå flokkimmunitet og maksimal effekt av vaksineringsstrategien i områder blir godt nok ivaretatt. At regnbueørret som også er mottakelig for- og produserer PD-virus vanligvis ikke vaksineres mot sykdommen og dermed bidrar til økt smittepress også for laksen ble fremhevet som uheldig.

Tilstedeværelse av eldre generasjoner fisk i områder som fungerer som vert for smittestoff, mangelfull biosikkerhet, stor båtaktivitet, deling av fartøy mellom lokaliteter, samt et generelt høyt smitte­press ble også trukket frem som bidrag til økt risiko for sykdomsspredning.

Marian McLoughlin og Micheal Ó Cinnéide presenterte et historisk tilbakeblikk fra oppstarten og fra tidligere TriNation konferanser.

CMS og HSMB får stadig større oppmerksomhet

Selv om PD generelt kontrolleres bedre i dag, er situasjonen mer bekymringsfull for de andre hjertesykdommene; CMS (kardiomyopatisyndrom) og HSMB (hjerte og skjelettmuskelbetennelse) som forårsakes henholdsvis av virusene PMCV (piscine myocarditis virus) og PRV (piscine orthoreovirus). Det ble vist til økende forekomst både i Norge og Skottland med fortsatt betydelige tap knyttet til disse sykdommene. 

I Norge har antall diagnoser for CMS og HSMB variert over tid, men det ble registrert flere tilfeller i 2025 i forhold til 2024 og 2023. PMCV og PRV påvises gjennom PCR og histologi. Sammen med komplekse gjellesykdommer og mekaniske skader utgjør disse viktige helseutfordringer i norsk lakseoppdrett. 

I Skottland øker både antallet positive lokaliteter og påvisninger med høye virusnivåer av PMCV, og >20 % av lokalitetene rapporterer klinisk CMS-sykdom. Utbrudd oppstår hovedsakelig i fiskens andre år i sjø og utløses ofte av håndtering, gjellesykdom eller andre stressfaktorer. PRV påvises på rundt 80 % av lokalitetene, men klinisk HSMB-sykdom er sjelden, selv om flere lokaliteter nå viser høyere nivåer av PRV.

I Irland tester rundt 80 % av lokalitetene positivt for PRV, men med lav virusmengde og uten tydelige sykdomstegn. For CMS var 6 av 12 lokaliteter med sjøutsatt laks positive. Sykdommen forekommer ofte bare i enkelte merder på lokalitetene og er da knyttet til høy virusmengde. CMS har vært en vedvarende utfordring siden 2012, og sykdommen overvåkes gjennom PCR-screening og håndteres blant annet ved tidlig slakting for å redusere stress. Det pågår også selektiv avl for økt motstandskraft mot CMS.

På Færøyene er forekomsten av PRV høy, med klinisk HSMB påvist siden 2016, men antallet har gått ned de siste to årene ifølge Debes Christiansen, Faroe Food and Veterinary Authority (FFVA). Det finnes både lav- og høyvirulente PRV isolater, men genetiske analyser viser at de færøyske PRV-variantene grupperer seg sammen med de lavvirulente stammene av viruset. 

Fra et pågående prosjekt viste Marit Stormoen ved Norges miljø- og bio­vitenskapelige universitet (NMBU), at PRV også er utbredt i norske sette­fiskanlegg, med en samlet pre­valens på 42 %. Varianter som er assosiert med høy virulens dominerer særlig i Nord-Norge, hvor også HSMB er et større problem. Resultatene tyder på at virustypene i ferskvann og sjøvann henger tett sammen, og understreker behovet for videre forskning på ukjente varianter, smitteveier og forebyggende biosikkerhetstiltak.

PMCV er påvist på lave nivåer i sette­fiskanlegg også på Færøyene, men med påvisning kun i perioden 2019–2022. Imidlertid påvises viruset i økende grad i sjøfasen. Det har imidlertid ikke vært påvist CMS i settefiskanleggene på Færøyene siden 2019. For sjøanlegg ble det vist til en reduksjon av CMS-tilfeller fra 2024 til 2025 og det ble stilt spørsmål til om årsaken til det kunne være som følge av mindre stressfulle håndteringer i forbindelse med avlusinger. Det ble nevnt at varmtvanns-behandlinger de siste årene hovedsakelig har blitt erstattet av forlengede ferskvannsbehandlinger. Det ble samtidig stilt spørsmål ved om økningen i observert prevalens av PMCV som ble presentert fra sjøfasen kunne skyldes økt båttrafikk mellom lokalitetene som bidrag til denne PMCV spredningen. 

Særlig CMS har stått sentralt i forskningen de siste årene. Ny kunnskap om genetisk resistens, sykdomsmekanismer og dia­gno­­stikk ble presentert. Thomas Moen fra AquaGen viste at målrettet selek­­sjon reduserer virusmengde og hjerte­skade, samt forbedrer overlevelse ved CMS-utbrudd, mens Marius Karlsen fra Pharmaq presenterte resultater som viste at en eksperimentell vaksine redu­­­serte sykdomsalvorligheten ytter­ligere. Kombinasjonen av genetikk og vaksinasjon fremstår som særlig lovende. 

Fra Biomar presenterte Jinni Gu at ernæring kan styrke fiskens mot­standskraft mot virussykdommer. Fôr med økte nivåer av omega-3-fettsyrene EPA og DHA ga redusert hjerteskade, lavere virusnivåer og bedre overlevelse i forsøk med både PD og HSMB. Torunn Forberg, Biomar understreket samtidig at slike spesialfôr bør brukes målrettet i perioder med høy sykdomsrisiko snarere enn gjennom hele produksjonssyklusen. 

Biosikkerhet som fellesnevner

Dersom én rød tråd skulle trekkes gjennom nesten alle presentasjonene fra Belfastmøtet, var det betydningen av biosikkerhet. Flere studier belyste hvordan sykdomsspredning påvirkes av driftsforhold, logistikk og samhandling mellom aktører. 

Sonal Patel, Veterinærinstituttet, presi­serte behovet for økt biosikkerhets­fokus spesielt i settefiskfasen for å produsere smittefri smolt for utsett og senere økt suksess i sjøfasen. Hun viste til at i RAS-anlegg som er stadig foretrukket teknologi for settefiskproduksjon, kan enkelte virus overleve lenge etter at fisk og vann er fjernet, men at ozonering fremsto som et effektivt tiltak for å redusere noen smittestoff som bla ISAV HPRΔ. Derimot viser PRV å ha evne til å overleve lenge i biofilm og i organisk materiale.  Biosikkerhetstiltak må derfor inn­rettes mot de patogener som har fått innpass i anlegget. RAS-teknologi er best tilpasset kontinuerlig produksjon og ikke optimalt designet for hyppig vask og desinfeksjon. Det er derfor viktig med god dialog omkring optimalisering og produksjonsforbedringer tilpasset de enkelte anlegg som benytter denne teknologien.

En annen studie viste at nærhet til regnbueørretanlegg øker risikoen for PD hos laks i produksjonsområdene 3 og 4, og det ble derfor stilt spørsmål om ikke også ørret bør vaksineres mot PD for å redusere det totale smittepresset i områder der flere arter oppdrettes tett på hverandre. Resultatene som ble presentert av Joel Ellis, MSD Animal Health understrekte betydningen av områdebasert sykdoms­kontroll og ko­ordinering mellom ulike aktører og arter. Forskningsarbeidet til Aklilu Tadesse, Veterinærinstituttet, illu­strerte også et sentralt dilemma i syk­domsbekjempelsen: Tiltak som er best for et produksjonsområde samlet sett, kan være økonomisk belastende for den enkelte oppdretter. Konklusjonen var at dagens insentiver ikke alltid støtter opp om de tiltakene som gir best effekt på områdenivå.

I år hadde vi for første gang inkludert poster presentasjoner. Trishang Udh­wani, Veterinærinstituttet, viste at levende fisketransporter utgjør en poten­siell biosikkerhetsrisiko i norsk lakse­oppdrett, særlig fordi mange sjø­lokaliteter forsynes fra et begrenset antall settefiskanlegg, noe som kan ut­gjøre økt risiko for smittespredning over lengre avstander. Analyse av 2022–2023 data avdekket også komplekse utsettsstrategier, blant annet bruk av flere smoltkilder og overføringer via andre sjølokaliteter, faktorer som tidligere er koblet til økt risiko for sykdomsut­brudd som bla PD. Det ble også pekt på noen begrensninger i risiko­vurderingen; mangelfulle og usikre bevegelses­data, ufullstendig informasjon om smoltutsett, mellomstopp og formålet med brønn­båtbevegelser. Han ytret ønske om bedre datakvalitet og sporbarhet som avgjørende for å forstå og redusere risikoen for sykdomsspredning gjennom levende fisketransporter.

Et innlegg fra Marcus Darler, O’Three, satte fokus på biosikkerhet tilknyttet tørrdrakter som benyttes i ulike dykkeroppdrag, også mellom lokaliteter.
Representerer dykkerdraktene som benyttes en biosikkerhetsrisiko? Inn­legget etterlyste en tettere dialog med forskningsmiljøer og næringsaktører for å øke kunnskapen om hvordan ulike materialer påvirkes av rengjøring og desinfeksjon. Det ble særlig pekt på behovet for mer svabertesting av ulike materialer, slik at det kan dokumenteres hvilke løsninger som best ivaretar biosikkerheten gjennom effektiv rengjøring og desinfeksjon.

Ny teknologi og kunstig intelligens gir nye muligheter

Flere presentasjoner viste hvordan nye teknologiske løsninger  nå beveger seg  fra forskningsstadiet til praktisk an­vendelse.

Et av de mest innovative bidragene på konferansen var bruk av kunstig intelligens til å analysere histologiske snitt fra laksehjerter for diagnostisering av hjertesykdommer hos laks. Modellen som ble presentert av Kai Inge Lie, Pharmaq Analytiq, viste svært høyt samsvar mellom automatiserte analyser og tradisjonelle patologvurderinger av HSMB og CMS. Ved å analysere hundretusener av mikroskopibilder kan algoritmene automatisk identifisere og kvantifisere betennelse i hjertevev med svært høy presisjon. Teknologien kan i fremtiden bidra til raskere og mer standardisert diagnostikk, samtidig som den gir forskere et kraftig verktøy for å evaluere effekten av vaksiner, fôr og avlsprogrammer.

Et annet eksempel var bærbare PCR-plattformer som ble presentert av Sarah McEvoy, Mannin Salmon Ltd., som viste at prøvesvar kan oppnås på lokaliteten i løpet av få timer. Dette kan gi tidlig grunnlag for vurdering av forebyggende tiltak som oppdrettere kan planlegge og iverksette i påvente av verifisering av diagnose fra innsendte prøver ved tidlige sykdomsutbrudd. 

Stephanie Linehan, Marine Institute, Ireland, viste til utfordringer med overføring av qPCR-analyser til Droplet digital PCR (ddPCR) for påvisning av SAV, PRV, og PMCV. Det var betydelige tekniske utfordringer knyttet til probe-kjemi, fluorescenssignaler og deteksjon av flere patogener samtidig (multiplex-deteksjon). Dette krever omfattende optimalisering og utvikling av nye løsninger som Rainbow-prober. Fra et teknologisk utviklingsperspektiv skal arbeidet bidra til å etablere mer sensitive og robuste diagnostiske metoder for overvåking av flere virussykdommer som opptrer samtidig i lakseoppdrett. 

Like interessant var resultater presentert av May Linn Buberg, Salmax, som viste at gjellesvaber kan avdekke PRV-in­feksjoner tidligere enn blodprøver. Der­som metodene fungerer like godt i felt som i forsøk, kan de gi mer skånsom og rask overvåking av HSMB-risiko. Lik­nende observasjoner kom også frem fra et annet forsøk som ble presentert, hvor også gjellesvaber ble trukket frem som et nyttig verktøy i overvåking av bio­sikkerhetstiltak i RAS-anlegg med PRV.

Nye spor i forståelsen av virusenes biologi

Det er behov for økt forståelse for hvor­dan virusene faktisk oppfører seg i fisken. Espen Rimstad, NMBU, presen­­terte data som tyder på at PMCV kan­skje ikke først og fremst formerer seg i lakse­­hjertet slik man tidligere har trodd. I stedet peker nye funn mot hud og slim­lag som viktige områder for virusets livssyklus.

Det ble også foreslått at enkelte mikro­organismer som lever i fiskens slimlag, eksempelvis sopp eller protister, kan spille en rolle i virusets overlevelse og spred­ning. Dersom dette bekreftes, kan det fundamentalt endre dagens forståelse av denne sykdommen. 

Stor variasjon mellom ILA-virus isolater

Britt Bang Jensen, Danmarks Tekniske Universitet (DTU) presenterte hvordan valg av prøvetype ved ILAV infeksjon bør tilpasses formålet. Vannprøver kan brukes til tidlig overvåking og påvisning av ILAV på populasjonsnivå, men positive funn må bekreftes med vevsprøver. For diagnostikk, genotyping og bekreftelse av ILA eller sykdomsfrihet er hjerte- og gjelleprøver mest aktuelle, mens vannprøver foreløpig ikke er godkjent til dette formålet. 

Fra et studium som ble presentert for å forstå hvorfor enkelte utbrudd med ILA (ILAV-HPRΔ) hos atlantisk laks gir svært høy dødelighet, mens andre har et mildere sykdomsforløp, kom det frem at ulike ILAV-HPRΔ-isolater kan gi svært ulik dødelighet hos atlantisk laks. Fra smitteforsøk presenterte Sonal Patel, Veterinærinstituttet at isolater fra anlegg med opprinnelig lav dødelighet ga høy dødelighet i smitteforsøk, med variasjon fra 15 % til 100 %. Alle isolater testet i forsøket ga likevel typiske tegn på ILA. I dette studie ble det også observert store forskjeller i virusutskillelse til vannet med manglende korrelasjon til virus i organer, noe som gjør miljøovervåking alene for ILAV mer usikkert som mål på smitterisiko. Dette viser at miljø-DNA/RNA er nyttig verktøy, men det bør testes og valideres videre før bruk i rutine overvåking. 

Fra presentasjonen til Mingli Zhao, Royal Veterinary College, UK, kom det frem en del aspekter som ytterligere kan komplisere ILA-bildet. For å forstå om et anlegg med påvist ILA har fått det som én introduksjon eller om det har forekommet en rekombinasjon av genmateriale på veien vil det kunne komme frem ulike svar avhengig av hvilke gensegmenter det analyseres på. Dette ble illustrert ved et eksempel: Hvis et anlegg A med påvist ILA utelukkende ble analysert med hensyn på segment 6 kunne det se ut som om det bare var snakk om én introduksjon, men hvis segment 5 ble analysert kunne det tyde på to introduksjoner. I tillegg ble det understreket at det også forekommer blanding av nordamerikanske og europeiske ILAV genotyper. For best å forstå virusspredning og påvirkningsfaktorer bør det derfor benyttes helgenomsekvensering og fylogeni. Enkelt segmentanalyser vil ifølge Mingli Zahao være utilstrekkelig i arbeidet med smittesporing for et segmentert virus som ILA for å forstå virus-epizootiologien til dette viruset i oppdrettsnæringen. 

Resultatene som kom frem i presentasjonen pekte på menneskelig aktivitet – som flytting av fisk, utstyr og brønnbåter – ofte kan spille en større rolle enn naturlig smittespredning via havstrømmer. Dette understreker betydningen av å ha gode biosikkerhetstiltak gjennom hele produksjonskjeden.

De kjente genetiske markørene for virulens for ILAV; segment 5 og 6 forklarte ikke alltid sykdomsalvorligheten. Det viser at det fortsatt er kunnskapshull om hva som gjør enkelte ILAV-varianter mer sykdomsfremkallende enn andre. Resultatene understreker behovet for bedre virulensmarkører, og grundige risikovurderinger av vaksiner som beskytter mot et bredt spekter av virusvarianter. 

Miljø-NA og skånsom overvåking

Tradisjonelt krever sykdomsovervåking prøvetaking av fisk. Nå utvikles nye metoder basert på miljø-DNA/RNA (eDNA/eRNA), der bakterier og virus kan påvises direkte fra svaber fra overflater og vannprøver. Dette anses som en kostnadseffektiv, ikke-letal metode for overvåking og tidlig varsling av fiskepatogener i miljøet og som et verdifullt supplement til tidlig påvisning og planlegging av tiltak. For oppdrettsnæringen kan metoden bety billigere, raskere og mer skånsom sykdomsovervåking og redusert behov for å avlive fisk for prøvetaking.

Kan regnbueørret representerer en risiko for spredning av andre sykdommer også til laks?

Et innlegg om IHN (infeksiøs hematopoetisk nekrose-virus) som primært ikke har hatt fokus på denne konferansen, men som affiserer hjerte ved replikasjon og nekrosedannelse fikk plass på TriNation 2026, ikke minst for å understreke at viktigheten av å prioritere arbeidet med biosikkerhet høyt har en verdi også for å hindre innførsel og etablering av «nye» virus ikke skjer i områder som i dag har fristatus.

Niccolò Vendramin, DTU, ga oss et innblikk i den første påvisningen av IHNV fra oppdrett av regnbueørret i Danmark i 2021, men som kontrolltiltak iverksatt har hindret videre spredning av. Fra forsøket som ble presentert i Belfast utført med IHN viruset kom det frem at viruset var spesifikt med høy virulens hos regnbueørret og ga begrenset sykdomstegn hos laks, men kunne tilpasse seg laks. Det understreker hvor viktig det er å hindre spredning av dette viruset til laks.

Norge har fristatus for IHN og et risiko­basert overvåkingsprogram der prøver fra regnbueørret sendes inn til Veterinærinstituttet, ved mistanke om listeført sykdom eller i forbindelse med sykdomsoppklaring, undersøkes for IHN. I tillegg tas det målrettede prøver fra regnbue­ørret i sjø- og innlandsoppdrett samt fra villfisk, blant annet brunørret og pukkellaks, for å avdekke eventuelle forekomster av sykdommen.

Situasjonen i Danmark har aktuali­sert spørsmålet om risikoen for at sykdommen ved et uhell kan over­føres til laks i Danmark og andre nabo­land. Det ble påpekt at deler av regnbueørretproduksjonen i sjø i Dan­mark og Norge benytter de samme brønn­båtene, noe som kan utgjøre en biosikkerhetsmessig smitterisiko. Røm­ming ble også trukket frem som en mulig smittevei.

Genetikk og sekvensering er viktig i smittespredning

Helgenomsekvensering var et gjennomgående tema under kon­feransen. Flere forskere demonstrerte hvordan genetiske analyser brukes til å spore introduksjoner også for andre virus enn ILAV.  Både for SAV og PRV var dette tema for å identifisere smitteveier og forstå virusutvikling. 

For SAV2-utbruddene som kom på Helgelandskysten høsten 2023 tydet analysene ifølge Jan Inge Øvrebø, Veterinærinstituttet, på at menneske­skapte smitteveier var en mer sannsynlig forklaring enn naturlige reservoarer langt unna utbruddsområdene. 

Problemløsning for bedre fiskevelferd og vaksinesikkerhet

Vaksinasjon har vært en av de viktigste biosikkerhetstiltakene  for  forbedret helse. Samtidig har næringen stått over­for flere utfordringer knyttet til vaksine­sikkerhet, blant annet sterke lokale reaksjoner, sammenvoksninger i buk­hulen, redusert vekst og skjelett­deformiteter. Korssting (CSV; cross stitched vertebrae), utfordringen som oppsto i 2016–2017, representerer et viktig eksempel på hvordan slike problemer kan identifiseres og løses gjennom målrettet forskning. Tidlige studier viste en sammenheng mellom flerkomponent PD-vaksinering og forekomst av ryggdeformiteter. Dette skapte bekymring rundt vaksinenes sikkerhet og konsekvenser for fiske­velferd. Det var imidlertid uklart om årsaken skyldtes selve virusantigenet i vaksinen eller om det var andre kompo­nenter som var utslagsgivende.  

Fra MSD Animal Health presenterte Rodrigo Belmonte Da Silva en studie som har undersøkt sammenhengen mellom vaksinasjon og utvikling av CSV. Arbeidet har bidratt til å avklare årsaksforholdene ved systematisk å undersøke både virusantigenet og andre komponenter i vaksinen. Resultatene som ble presentert viste at føtalt bovint serum (FBS) i cellekulturmediet som benyttes for virusproduksjon, og ikke PD-antigenet, var den mest sannsynlige årsaken til deformitetene.

Fra et fiskevelferdsperspektiv er funnene viktige ettersom ryggdeformiteter kan redusere fiskens evne til å svømme normalt, konkurrere om fôr og håndtere miljømessige belastninger. Kunn­skapen understreker betydningen av grundige sikkerhetsvurderinger av alle vaksinekomponenter, ikke bare de aktive antigenene. Resultatene støtter videre utvikling av vaksiner som gir sykdomsbeskyttelse uten å øke risikoen for skjelettdeformiteter og redusert vekst.

Hva tar næringen med seg videre?

Jubileumskonferansen i Belfast illu­strerte hvordan TriNation gjennom mer enn 20 år har bidratt til å bygge broer mellom industri, forskning og forvaltning. Selv om sykdomsbildet har endret seg betydelig siden PD-krisen på 1990- og 2000-tallet, er behovet for internasjonal kunnskapsdeling minst like stort i dag og vil sannsynligvis bli enda viktigere fremover for å sikre veksten av en sunn og sterk sjømatproduksjon.  

Det kanskje viktigste budskapet fra Belfast var at ingen enkeltteknologi kommer til å løse fremtidens sykdoms-utfordringer alene. Fremskritt oppnås gjennom kombinasjon av biosikkerhet, genetikk, vaksiner, og overvåking. Samarbeidet mellom forskning og industri vil derfor være avgjørende for å sikre god fiskehelse i årene som kommer.  

Etter 20 år synes nettopp dette å være TriNation-modellens viktigste bidrag til utviklingen av moderne fiskehelsearbeid. 

Styringskomiteen ønsker å trekke frem alle industripartnere som har vært sponsorer for denne konferansen gjennom alle disse årene. 

På vegne av arrangørene av årets konferanse i Belfast takker vi alle som bidro til at dette ble en minneverdig feiring av 20 år med TriNation.

Presentasjoner fra årets- og tidligere konferanser er tilgjengelig på nettsiden.