Overgangen til landstrøm blir enda viktigere fremover sier ABB og Bellona. Foto: Ole Andreas Drønen

ABB og Bellona vil redusere klimafotavtrykket fra havbruk

En nylig studie de har gjennoimført viser nemlig at ytterligere elektrifisering av sjøfasen av lakseproduksjonen, kan kutte utslipp av klimagasser med 360 000 tonn CO2 årlig, tilsvarende 180 000 biler.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Mandag presenterte ABB og Bellona en studie som viser at laks på landstrøm kan øke bærekraften i havbruksnæringen. Selv om halvparten av norske oppdrettsanlegg for laks drives med strøm fra land, viser studien at ytterligere fire av fem anlegg som fortsatt kjører på lokale dieselaggregater, kan forsynes med strøm fra land. I tillegg til ABB og Belona, var det flere deltakere som var invitert inn for å belyse studien og funnene fra flere sider.

Samarbeid med næringen

Anders Karlsson-Drangsholt fra Bellona, fortalte at det er mer effektivt å jobbe sammen med næringslivet enn å kjempe mot, som de kanskje er mer kjent for. Han er tydelig på at det kan utgjøre en stor forskjell å få oppdrettsnæringen over på landstrøm, da bare halvparten av norske oppdrettsanlegg har landstrømskabel og resten bruker dieselagregater.

– Negative effekter av aggregatene er at det slipper ut mye co2, og det er i tillegg mye støy. Klimautslipp fra forflåten utgjør ca 230 000 tonn co2, sa han under presentasjonen av studien i Bergen.

- Med et grønt skifte til landstrøm, kan bransjen redusere klimaavtrykket med 360 000 tonn CO2 årlig. Dessuten blir overgang til landstrøm enda viktigere fremover siden lakseoppdrett er spådd sterk vekst de neste tiårene.

Mulige klimakutt påpekes også kan implementeres på landbaserte anlegg. Et annet eksempel er å ta i bruk hybride anleggsbåter. 

Vil støtte havbruksprosjekter

Ole Espen Sivertsen fra Enova påpekte at oppdrettsnæringen kommer til å være en viktig næring fremover.

- Alle næringer må gjøre jobben for å sette igjen overvekten på vei mot lavutslippssamfunnet. Det er særlig viktig å ta ned forbruket i forhold til lakseproduksjonen som er i dag, mente Sivertsen.

Han synes det er viktig at oppdretterne blir en del av det norske el-eventyret. 

- Enova sin jobb er å investere i prosjekter som kan snu den negative trenden med høyt forbruk og klimaavtrykk og samtidig bidra til et mer bærekraftig samfunn.

Han sa de vil være med på å støtte prosjekter som de har tro på i fremtiden. Så langt har de støttet 40 anlegg med strøm fra land, og Sivertsen sier at Enova gir ca 40% støtte til bedriftene som ønsker å være en del av lavutslippsamfunnet.

Oppdretterne kan spare flere steder

Nils-Endre Hatlevik fra ABB kom med mulige løsninger til klimautfordringene. Han fortalte at selskapet har en løsning med strøm på merdkanten, slik at de kan kjøre notvaskerne på landstrøm. Han sier også det vil bli mulig å bløgge ombord på flåten, og at de med dette kan spare store utslipp.

Løsningene Bellona og ABB presenterer i studien om laks på landstrøm, inkluderer blant annet energilagring i batterier og strømtilførsel helt ut på merdkanten. Dette muliggjør helelektrisk drift og lading av elbåter. Enova presenterer støtteordninger for implementering av slike nullutslippsløsninger.

Sparer innen fartøy

Enova brukte Nordlaks som eksempel på et prosjekt de har støttet med utvikling av verdens første hybride LNG-Brønnbåt.

Et annet eksempel som ble brukt er SalMar, som utviklet verdens første elektriske arbeidsbåt til oppdrett “EL-Frida”. Selskapet gav her flere millioner kroner i støtte til prosjektet.

- Den går på strøm 90% av tiden, og tar forbruket veldig mye ned, sa Hatlevik, som også legger til at det har vært noen få startproblemer.