SalmoBreed tror generedigering kan være lovende innen lakseavl
SalmoBreed tror generedigering kan være lovende innen lakseavl

Genredigering - snart en del av verktøykassen til avlsselskapene?

Den mye omtalte genredigeringsmetoden CRISPR vil kunne revolusjonere presisjonen og effektiviteten innenfor dyre- og planteavl. Etter dagens regelverk, blir organismer som har gjennomgått genredigering kategorisert som GMO.Dette medfører både kompliserte godkjenningsprosesser og ikke minst store markedsmessige utfordringer, da produktene må merkes med GMO til forbruker,

Publisert

Bioteknologirådet har i disse dager på høring et utkast til ny regulering for genredigering på planter og dyr. Her foreslår rådet et mindre strengt nivå for bruk av genetiske metoder, hvor man i prinsippet kan oppnå samme endringer i genene gjennom konvensjonelle avlsmetoder. Rådet ønsker en offentlig debatt, og Dr. Håvard Bakke fra det Benchmark Holding eide selskapet SalmoBreed AS, holdt et innlegg på det offentlige møtet i Bergen 16. mars for å dele selskapet syn på forslaget til endret regelverk. I denne saken kan du lese mer om dette, og om hvordan Benchmark snart skal teste metoden i et offentlig støttet prosjekt på resistens for sykdommen ILA.

Rudi Ripman Seim har vært en del av SalmoBreed siden 2012. Han gikk inn i stillingen som fiskehelsesjef for divisjonen Benchmark Genetics ved inngangen til 2018. Rudi er utdannet fiskehelsebiolog fra Universitet i Bergen. Han har i tillegg gjennomført Gründerskolen som er et samarbeid mellom Universitet i Oslo og Boston University School of Management og har en Bachelor i økonomi og administrasjon fra Norges Handelshøyskole..
Rudi Ripman Seim har vært en del av SalmoBreed siden 2012. Han gikk inn i stillingen som fiskehelsesjef for divisjonen Benchmark Genetics ved inngangen til 2018. Rudi er utdannet fiskehelsebiolog fra Universitet i Bergen. Han har i tillegg gjennomført Gründerskolen som er et samarbeid mellom Universitet i Oslo og Boston University School of Management og har en Bachelor i økonomi og administrasjon fra Norges Handelshøyskole..

Genetiske verktøy i dag

Laksen har gjennomgått systematisk og bærekraftig avl siden tidlig 70-tallet. Det har skjedd store fremskritt både i form av økt tilvekst, sykdomsresistens, bedre kvalitet og høyere overlevelse. Det har også skjedd en sterk utvikling i tilgangen på nye genetiske metoder og verktøy som bidrar til økt presisjon i seleksjonen, og raskere fremgang på egenskapene i avlsprogrammene. Gjennom metoden QTL har man oppnådd en reduksjon av utbrudd på sykdommen IPN med hele 85, og etter at laksens genom ble kartlagt i 2013, har våre genetikere kunnet benytte genetiske metoder som Genomisk seleksjon i avlsarbeidet. Dette har gitt dokumenterbare effekter på en rekke sykdommer og parasitter. Trenger vi da å ta i bruk nye og omstridde genetiske metoder på lakseavl?

CRISPR-revolusjonen bør også innta lakseavl

Genredigering er det siste store innen genetiske metoder, og bruk av teknologien CRISPR ble første gang publisert i 2012. Siden da har det blitt publisert et stort antall studier hvor metoden er testet både på dyr, planter, og etter hvert også menneske-embryoer, med noe varierende suksess. Gjennom genredigering kan man skape kontrollerte mutasjoner i genene som ellers også kan forekomme på et ukontrollert vis hos individer i en populasjon. Man kan også raskt øke frekvensen av gunstige gener, som ellers er tilstede i lav frekvens. Det er mulig å foreta mange av disse endringene i genomet simultant, noe som vil være vanskelig å oppnå på naturlig vis. Dette er en vesentlig forskjell til GMO, som innebærer implantering av fordelaktige gener fra en annen art inn i en ny art. Det er en slik metode det amerikanske selskapet Aquabounty har benyttet i sin GMO-laks. En annen viktig forskjell er at genredigering ikke lar seg spore i etterkant slik som GMO. Dette betyr at det er mulig å omgå et strengt regelverk på ulovlig vis, uten å bli oppdaget i etterkant.

Rett bruk av genredigering kan gi vesentlige fremskritt i bekjempelsen av sykdommer og parasitter, samt bidra til å gjøre produksjonen mer kostnadseffektiv gjennom kortere produksjonstid, bedre kvalitet og høyere produksjonsutbytte.

I øyeblikket pågår det et internasjonalt kappløp på forskningsfronten, og Norge som nasjon må sikre at vi har rammebetingelser som ivaretar laksenæringens globale konkurransekraft. I verste fall kan vi risikere at utenlandske aktører kan få patentrettigheter som i fremtiden kan hindre eller komplisere effektivt bruk av metoden for norske avlsselskaper. I 2016 var det søkt om 1250 patenter knyttet til genredigering i atlantisk laks, men ingen av disse var fra europeiske selskaper.

Dr. Håvard Bakke har over 30 års erfaring fra ulike roller i oppdrettsnæringen og har vært med på den fantastiske veksten til dagens høyindustrialiserte industri. Han har begynte i SalmoBreed i 2006 og har siden 2016 hovedsakelig jobbet med forretningsutvikling for divisjonen Benchmark Genetics, som SalmoBreed er en del av. Håvard Bakke har doktorgrad i kvantitativ genetikk fra NMBU.
Dr. Håvard Bakke har over 30 års erfaring fra ulike roller i oppdrettsnæringen og har vært med på den fantastiske veksten til dagens høyindustrialiserte industri. Han har begynte i SalmoBreed i 2006 og har siden 2016 hovedsakelig jobbet med forretningsutvikling for divisjonen Benchmark Genetics, som SalmoBreed er en del av. Håvard Bakke har doktorgrad i kvantitativ genetikk fra NMBU.

SalmoBreed vil ha en rolle i utviklingen

Som avlsselskap har SalmoBreed både ansvar og plikt til å ta i bruk ny teknologi for å bedre dyrevelferd og effektivisere matproduksjonen. Dette er etter vårt syn både samfunnsnyttig og viktig for norsk oppdrettsnæring, men også essensielt i et globalt perspektiv, da verden trenger mer mat grunnet sterk befolkningsvekst. Vi mener derfor at genredigering trenger et regelverk som gjør metoden tilgjengelig for bruk i kommersiell lakseavl. Regelverket må også være utformet på en måte som gjør det forståelig og forutsigbart. Det må være mulig å igangsette omfattende og kostbare forskningsprosjekter, vel vitende om at det ikke blir problemstillinger knyttet til godkjenning, når forskningsresultatene skal implementeres i kommersielle produkter. Regelverket må også være forutsigbart med hensyn til hvordan produktene skal merkes til forbruker. Hvis genredigert laks må merkes som GMO eller en form for «GMO-Light», vil dette kunne by på store markedsmessige utfordringer. En høy uforutsigbarhet og derav risiko for avlsselskapene, kan medføre at metoden blir nedprioritert og at kompetansen og utviklingen dermed kan bli flyttet til andre land enn Norge. Samtidig mener vi at det er viktig at det nye regelverket bidrar til å ivareta fiskens helse, og sikrer en bærekraftig utvikling - i et samfunnsnyttig og etisk perspektiv. For å gjøre dette, må vi skaffe oss den nødvendige kunnskapen gjennom å teste metoden i forskningsprosjekter før den brukes i kommersiell avl.

Genredigering for resistens mot ILA

Infeksiøs Lakseanemi (ILA) er en av de mest fryktede sykdommene i lakseoppdrett da den forårsaker høy dødelighet, er svært smittsom og myndighetene krever utslakting ved funn av virulent virus. Det finnes pt. ingen effektive vaksiner mot sykdommen.

Benchmark Holdings, gjennom avlsselskapene SalmoBreed og StofnFiskur, har nylig blitt partner i et prosjekt som er finansiert av BBSRC Industrial Partnership Award. Dette prosjektet er et samarbeid mellom en rekke internasjonale institusjoner som Roslin Institute, Nofima og Havforskningsinstituttet. Formålet er å identifisere gener og forstå funksjonelle mekanismer for resistens til ILA viruset som forårsaker sykdommen. Med bakgrunn i denne forståelsen, vil prosjektet utforske muligheten til å bruke genredigering til å uvikle en mer ILA-resistent laks. Hvis vi lykkes med å nå disse formål, kan genredigering bli et viktig og nøyaktig verktøy i fremtidens avlsarbeid, for å få en forutsigbar og bærekraftig kontroll med sykdommen ILA. Prosjektet har oppstart 1. april 2018 og skal pågå i 36 måneder.

DR. HÅVARD BAKKE

Business Development Director
BENCHMARK GENETICS

Telefon: +47 950 87 319
E-post: havard@salmobreed.no

RUDI RIPMAN SEIM

Fiskehelsesjef

BENCHMARK GENETICS

Telefon: +47 934 12 958
E-post: rudi@salmobreed.no