Vil ha raskere avklaring om automatisk lusetelling
Automatisk lusetelling kan gi både oppdretterne og myndighetene et langt mer representativt bilde av lusesituasjonen, mener Ole Kristian Sivertsen, CEO i AKVA group digital.
Nærings- og fiskeridepartementet har bedt om innspill til hvordan et framtidig system for automatisk lusetelling kan etableres. Ifølge Ole Kristian Sivertsen kommer initiativet på et viktig tidspunkt.
Han peker på at dersom lusetallene skal få større betydning for miljøregulering og produksjonsmuligheter, blir også kvaliteten på datagrunnlaget stadig viktigere.
– Norsk havbruksnæring står foran et viktig veivalg. Myndighetene ønsker en mer presis og kunnskapsbasert regulering av lakselus. Da blir det også stadig viktigere hvordan lusen måles. Hvis lusetallene skal få større betydning for både miljøregulering og produksjonsmuligheter, må vi sørge for at tallene gir et så representativt bilde som mulig.
Vil ha større datagrunnlag
Dagens manuelle lusetelling innebærer at mellom 10 og 20 fisk fra hver merd fanges ukentlig, eller hver fjortende dag ved lave sjøtemperaturer. Fisken bedøves og undersøkes for hånd, før gjennomsnittet brukes som anleggets offisielle lusetall.
Sivertsen mener metoden har fungert godt, men peker på at utvalget er lite sammenlignet med antallet fisk i en merd.
– Manuell lusetelling har tjent næringen godt gjennom mange år, men metoden har klare begrensninger. Hver uke, eller hver fjortende dag ved lave sjøtemperaturer, fanges mellom 10 og 20 fisk fra hver merd. Fisken bedøves og undersøkes for hånd. Gjennomsnittet fra disse fiskene blir deretter anleggets offisielle lusetall. Det betyr at noen titalls fisk kan bli brukt til å representere en bestand på opptil 200.000 fisk i hver merd.
Han understreker at dette ikke betyr at arbeidet som er gjort med manuell telling skal underkjennes.
– Dette var den beste metoden vi hadde da regelverket ble utviklet. Nå finnes det alternativer som kan samle inn langt større datamengder og følge utviklingen kontinuerlig. Poenget er ikke å underkjenne arbeidet som er gjort med manuell telling, men å ta i bruk metodene som gir det mest presise bildet av den faktiske lusesituasjonen.
Teller gjennom hele døgnet
AKVA group har utviklet et smartkamera med sensorer som overvåker fisken fra flere vinkler. Systemet teller lakselus automatisk og samler samtidig inn data som brukes til å beregne gjennomsnittlig antall lus og hvordan lusen fordeler seg i merden.
– Kameraet teller lakselus automatisk og samler inn omfattende datamengder. Systemet beregner gjennomsnittlig antall lakselus i den enkelte merden og viser samtidig hvordan lusen fordeler seg. Det kan gi oppdretteren et bedre beslutningsgrunnlag for håndtering av fiskehelse og lus.
Sivertsen trekker særlig frem muligheten til å følge utviklingen kontinuerlig som en forskjell fra dagens manuelle prøver.
– Automatiske systemer kan observere fisk kontinuerlig, gjennom hele døgnet og gjennom hele produksjonssyklusen. Slik får man trenddata og et langt større antall observasjoner, i stedet for enkeltmålinger basert på et begrenset antall fisk på et bestemt tidspunkt.
Vil ikke ha automatisk godkjenning
Samtidig mener Sivertsen at automatiske systemer ikke uten videre bør kunne brukes som grunnlag for myndighetenes regulering.
– Automatisk betyr ikke automatisk godkjent. Dersom slike systemer skal inngå i det regulatoriske grunnlaget, må myndighetene etablere et tydelig rammeverk for validering og kvalitetssikring. Kravene bør være knyttet til hvor godt systemet dokumenterer det faktiske lusepåslaget, ikke til hvilken teknologi eller leverandør som står bak.
AKVA group trekker frem tre prinsipper selskapet mener bør ligge til grunn for et framtidig regelverk. Det første er teknologinøytralitet.
– Det første er teknologinøytralitet. Myndighetene bør definere krav til presisjon, pålitelighet og dokumentasjon, men de bør ikke velge teknologiske vinnere på forhånd. Teknologien kommer til å utvikle seg raskt, og regelverket må kunne gi plass til nye og bedre løsninger når de kommer.
Mener datamengden må telle
Det andre prinsippet handler om hvordan myndighetene vurderer kvaliteten på datagrunnlaget. Sivertsen mener store mengder observasjoner over tid bør få større betydning.
– Regelverket må anerkjenne verdien av store datamengder. Ingen målemetode er perfekt, men et system som samler inn millioner av observasjoner gjennom et år, gir et annet beslutningsgrunnlag enn ukentlige manuelle prøver. Derfor bør kvaliteten på den samlede dataleveransen tillegges større vekt enn én enkelt måling på ett bestemt tidspunkt.
Han mener trenddata kan gjøre det mulig å oppdage endringer i lusesituasjonen tidligere og dermed gi oppdretterne bedre tid til å planlegge tiltak.
– Trenddata gjør det mulig å se utviklingen over tid. Det kan bidra til at endringer i lusesituasjonen oppdages tidligere, og gir bedre muligheter til å planlegge tiltak. For oppdretteren kan det bety bedre biologiske beslutninger. For myndighetene kan det gi et større og mer oppdatert grunnlag for miljøstyring.
Etterlyser forutsigbarhet
Det tredje prinsippet AKVA group trekker frem, er et forutsigbart og etterprøvbart godkjenningssystem.
– Godkjenningssystemet må være forutsigbart og etterprøvbart. Leverandører og oppdrettere må vite hvilke krav som gjelder, hvordan teknologien skal testes, og hvilke kriterier som må oppfylles. Uklare prosesser kan forsinke investeringer og redusere innovasjonstakten.
Sivertsen mener blant annet at råbilder må lagres, slik at det er mulig å spore rapporterte lusetall tilbake til datagrunnlaget.
– Det er viktig å lagre råbilder og sikre en sporbar kobling mellom de rapporterte lusetallene og bildegrunnlaget. Vi trenger også standardiserte dataformater for tilsynsformål, slik at oppdretteren enkelt kan dele relevante data med tilsynet. I tillegg bør ytelsen til de automatiske systemene dokumenteres gjennom uavhengig sertifisering og standardiserte valideringsprosedyrer.
Kan redusere håndtering av fisken
Automatisk telling kan ifølge Sivertsen også ha betydning for fiskevelferden ved at behovet for å håndtere fisk i forbindelse med telling reduseres.
– Automatisk lusetelling kan redusere behovet for å håndtere fisken. Samtidig kan endringer i lusesituasjonen oppdages tidligere. Det handler derfor både om fiskevelferd, bedre biologiske beslutninger og bedre miljøstyring.
Mattilsynet har allerede gitt dispensasjoner for bruk av automatisk lusetelling. Ifølge Sivertsen dreier det seg om rundt 40 virksomheter over en periode på sju til åtte år. AKVA group mener dispensasjonsordningen bør videreføres mens myndighetene arbeider med et permanent regelverk.
– Mattilsynet har gitt dispensasjoner til om lag 40 virksomheter over en periode på sju til åtte år. Fram til et endelig nytt regelverk er på plass, mener vi at dagens dispensasjonsordning bør videreføres. Det vil gi rom for Stortingets anmodningsvedtak om en utvidet miljøteknologiordning.
Vil ha rask avklaring
Sivertsen mener diskusjonen nå først og fremst bør handle om hvordan automatisk lusetelling skal innlemmes i regelverket, og ikke om teknologien skal få en plass der.
– Spørsmålet bør ikke være om automatisk lusetelling skal få en plass i framtidens regelverk. Spørsmålet bør være hvordan vi raskest mulig kan etablere et regelverk som gjør det mulig å ta i bruk den beste teknologien, samtidig som tilliten til dataene opprettholdes. Norsk havbruk har lenge vært verdensledende fordi vi har kombinert biologi, teknologi og kunnskap. Nå har vi muligheten til å gjøre det samme på lusetellingsområdet.