Han er nominert til Aqkva-prisen
Einar Wathne er den første av tre nominerte til Akva-prisen 2026.
AqKva-prisen har blitt delt ut siden 2006. I statuttene heter det at prisen skal gå til «en aktør i havbruksnæringen som gjennom en spesiell innsats eller tiltak, eller et langvarig engasjement, har tatt næringen et steg videre fremover, vært et eksempel til etterfølgelse og dermed gjort seg fortjent til en hyllest fra hele havbruksnæringen».
AqKva-konferansen avholdes i Bergen 15. januar 2026, og prisen deles ut under middagen samme kveld.
Opplevd mye på 40 år
Den første nominerte som presenteres på Kyst.no er Einar Wathne.
– Det er hyggelig å bli nominert til en slik pris. Det er faktisk første gang jeg er nominert til noen form for pris. Det betyr jo at noen mener jeg fortjener en slik ære, sier han.
Wathne forteller at han først og fremst føler seg privilegert som har fått jobbe i og utvikle seg sammen med havbruksnæringen. Han startet i 1986, og gjennom nærmere 40 år har han opplevd mye å være stolt av.
– Først brukte jeg flere år på å reise land og strand rundt sammen med erfarne fôrselgere. Jeg ble godt kjent i næringen og med aktørene. Den gangen hadde vi ordreboken med oss og traff eierne på merdkanten. Senere fikk jeg lede etableringen og utviklingen av forskningssenteret i Dirdal, som i dag er verdensledende i sitt slag under Cargill-paraplyen, forteller Wathne.
Har hjulpet mange oppstartsbedrifter
Dette skjedde samtidig som han tok doktorgrad innen laksefôr.
– Senere omskolerte jeg meg mot forretningsledelse og fikk lede lønnsom utvikling og vekst i EWOS i mange år, først sammen med Kjell Bjordal, og senere som toppleder selv.
Wathne trekker også frem etableringen av EWOS Vietnam, med en moderne fôrfabrikk i Mekong-deltaet, som en enkeltstående begivenhet han er spesielt stolt av.
– Deretter fikk jeg lede EWOS inn i private equity-verdenen, og senere inn i Cargill. Etter at jeg hoppet av den galeien, er jeg stolt av å ha fått etablere og lede NCE Seafood og AquaCloud i ti år som styreleder.
De siste årene har han også veiledet og hjulpet mange gründere og oppstartsbedrifter.
– Jeg er også stolt av å bruke mye givende tid på NMBU, der jeg underviser motiverte og dyktige bachelor- og masterstudenter i anvendt akvakultur.
Det er faktisk første gang jeg er nominert til noen form for pris.
Stor teknologisk omstilling
– Hvis du ser på utviklingen i havbruksnæringen: Hvor mener du det har skjedd størst forbedringer de siste årene?
– Det har skjedd forbedringer på svært mange områder. Men den største utviklingen har nok vært innen produktivitet. At vi i dag klarer å produsere så mange tonn per årsverk, er ganske utrolig. Mye av det manuelle arbeidet vi gjorde før, er nå automatisert.
– Utviklingen vi står midt i nå, der vi ved hjelp av teknologi, sensorer, datainnsamling og analyser går fra å lære gjennom erfaringsoverføring til å lære av fakta, er en stor teknologisk omstilling, og ikke minst en kulturendring hos aktørene.
Samhandling mellom aktører
– Hvis du skulle gi ett råd til unge som vil bidra til å utvikle havbruksnæringen videre, hva ville det vært?
– Bli med på moderniseringen av en næring som tradisjonelt har vært erfaringsbasert, til en næring som tar i bruk ny og moderne teknologi. Her er det behov for ungt pågangsmot. Næringen trenger den generasjonen som har vokst opp i den digitale verden, men som samtidig forstår verdien av sunn matproduksjon og at dette må gjøres bærekraftig, miljømessig, sosialt og økonomisk.
Wathne mener de største utfordringene næringen står overfor i dag ikke kan løses av enkeltbedrifter alene. Han peker på at fiskehelse, velferd og miljøkrav må håndteres gjennom samhandling, både mellom aktører og mellom næring og myndigheter.
– Dette er et særtrekk ved havbruksnæringen, siden vi alle opererer i det samme havet. Samtidig er vi langt fra optimalt organisert for å løse felles utfordringer. Derfor bør aktørene samhandle og samordne seg på en forpliktende måte, lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er oppskriften på langsiktig suksess, sier han.