Fisk i settefiskfasen er mest utsatt for IPN. Med funnet av en QTL som ga sterk genetisk motstand mot sykdommen har hundrevis av millioner av fisk blitt spart for alvorlig sykdom. Foto: AquaGen
Fisk i settefiskfasen er mest utsatt for IPN. Med funnet av en QTL som ga sterk genetisk motstand mot sykdommen har hundrevis av millioner av fisk blitt spart for alvorlig sykdom. Foto: AquaGen

QTL-IPN har spart mange lakseliv og lidelse for fisken

Funnet av QTL-en som ga laksen en immunitet mot virussykdommen IPN, er beskrevet som et av de viktigste genetiske gjennombrudd innen avlsforskning på laks. Etter at fisk med denne QTL-en ble tatt i bruk har mange hundre millioner laks sluppet å få denne sykdommen med høy dødelighet og som mange mener påfører fisken stor lidelse.

Publisert

Det er dette som gjør at de fire mest sentrale forskerne som sto bak oppdagelsen Thomas Moen, Matthew Baranski, Anna Sonesson, Sissel Kjøglum og Sigbjørn Lien nomineres til årets Fiskevelferdspris. Prosjektet den gang var et samarbeid mellom Nofima, AquaGen og CIGENE. 

De fire første av de nominerte er forskerne som står oppført som forfattere av den vitenskapelige publikasjonen som dokumenterte funnet. Sistemann representerer CIGENE og var også svært sentral.

Svært alvorlig sykdom

På 2000-tallet hadde IPN utviklet seg til å bli en av de alvorligste infeksiøse virussykdommene innen lakseoppdrett.  

Figur. Fordeling av registrerte IPN-utbrudd i Norge 2010-2020. Kilde: Veterinærinstituttets Fiskehelserapport for 2020.
Figur. Fordeling av registrerte IPN-utbrudd i Norge 2010-2020. Kilde: Veterinærinstituttets Fiskehelserapport for 2020.

Tapene i antall individer ved sykdomsutbrudd var betydelige, og oftest høyere i ferskvannsfasen enn i sjøvannsfasen. Men også i sjø var det betydelige konsekvenser, ikke minst økonomisk, fordi hver fisk er mer verdfull jo større den blir. Variasjonen i dødelighet varierte fra det helt ubetydelige til 90 %, noen ganger mer.

Men en ting er selve dødeligheten. Fisken som rammes av en kraftig betennelse i pankreas, viser også tydelige tegn på at den har det ikke særlig godt. Fra høyerestående dyr, inkludert mennesker, vet man at betennelser i pankreas ofte er svært smertefulle.

Les også: Ny runde med Fiskevelferdsprisen: – Ber om kandidater

Trodde knapt det de så

Men i 2007 fant altså forskerne markørene for et gen som gjør laks mer motstandsdyktig mot IPN-viruset.

Vanligvis vil det være mange gener som spiller inn og har betydning for resistens mot én og samme sykdom. Men her fant man ett gen som forklarte den vesentlige delen av den genetiske variasjonen i resistens mot viruset. Dette var den gangen et svært overraskende funn.

- Genet forklarer faktisk hele 80 prosent av variasjonen i resistens mot IPN hos laks. Vi trodde det først ikke da vi oppdaget dette. Genet er til sammenlikning nesten like markant som det som bestemmer øyefarge hos mennesker, har molekylærgenetiker og prosjektleder Thomas Moen i Aqua Gen uttalt i en tidligere sammenheng.

Det var et møysommelig arbeid som lå bak funnene. Grunnforskningen startet allerede på 1990-tallet der man også kjørte smittetester for å skille ut familier som var mer motstandsdyktige mot IPN-viruset enn resten.

Rask effekt

Funnet ble umiddelbart hensyntatt når avlsselskapene skulle plukke ut stamfisken som skulle gi opphav til de neste generasjonene og både AquaGen og Benchmark (Salmobreed) introduserte QTL-rogn på slutten av det første tiåret etter tusenårsskiftet. Den første QTL-fisken med opprinnelse fra rogninnlegget i 2009/2010 ble sjøsatt høsten 2010 (S-0) og vår 2011 (S-1).

Felterfaringene siden har vært meget gode og antall IPN-utbrudd hos laks i norsk oppdrettsnæring har blitt redusert med over 90 % fra 220 i 2009 til 22 2020 (hvorav 18 av disse var hos atlantisk laks) – se figur. Svært mye død og lidelse er dermed avverget.

Helsesituasjonen i 2020

I fiskehelserapporten for 2020 står det at antall påvisninger for dette året er på nivå med det man har sett de siste årene. I Veterinærinstituttets spørreundersøkelse til fiskehelsepersonell for 2020, oppgir matfisk-respondentene at IPN oppleves gjennomgående som relativt lite viktig, men flere rapporterer at IPN kan være et økende problem, spesielt i settefisk-fasen. Veterinærinsitutttet skriver i rapporten at de synes det er noe urovekkende at oppdrettere opplever utbrudd på IPN QTL-fisk, men det er likevel svært positivt at antall registrerte utbrudd holder seg på et relativt lavt nivå.

Også avlsselskapene forteller at smitteforsøk bekrefter at QTL-fisk fremdeles er langt bedre beskyttet enn fisk uten, og regner med at denne effekten vil være langvarig. Sammen med andre tiltak som å bekjempe husstammer, vaksinere fisken, og forhåpentlig forbedre genetikken ytterligere gjennom moderne avlsteknologi, så vil man også i fremtiden klare å holde IPN i sjakk.