Stamfisk av regnbueørret med tilhørende ubefruktet rogn. Foto: AquaGen.

- Ørreten må videreutvikles genetisk

Svanøy-konferansen: – Man må videreutvikle det genetiske potensialet skal man lykkes med oppdrett av ørret, sier Nina Santi, administrerende direktør i AquaGen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Regnbueørret er en art som det er stor produksjon av rundt omkring i verden. Nina Santi forteller at det er et stort spekter i produksjonsmåter, fra høyintensivt slik som i Norge til lavintensivt, slik som i en del mindre utviklede land i verden.
Hun mener det er interessant at man har samme spekter av produkter fra rød stor ørret slik som vi er vant med, til mindre porsjonsørret.

- Det finnes også noen som produserer hvit stor ørret i USA, de tilsetter ingen pigmenter slik som astaxanthin. Man har også en del produsenter på kontinentet som produserer liten hvit fisk.

Videre forteller hun at det er også er noen som produserer ørret for å produsere kaviar, enten som fri løs kaviar eller som hele gonader.

- Ørreten er derfor en veldig allsidig fisk som passer inn i mange ulike miljøer og produksjonsformer.

Nina Santi, administrerende direktør i AquaGen sier at ørreten er en veldig allsidig fisk. Foto: Anette Elde Thomsen/Kyst.no.

Større fisk

Santi forteller at i Norge ligger produksjonen nesten flat, kanskje nærmere nedadgående. I Chile har den vært sterkt nedadgående, der har laksen vunnet terreng.
- Spørsmålet er, for det er helt klart et marked for stor ørret, hvem er det som posisjonerer seg for å ha det markedet?

Det man ser er at flere av de tradisjonelle landene som har produsert porsjonsørret velger nå å produsere en litt større ørret, opp mot et kilo eller to. Spørsmålet er da om noen her i Norge eller Chile kommer til å gå i den retningen og spesialisere seg mer på regnbueørret.

Tidlig kjønnsmodning

Rognmarkedet for ørret i Norge og Chile per i dag er ganske lite. Derfor svarer det seg ikke med en stor investering på avl og genetikk siden alene. AquaGen har investert i aksjer i Aquasearch i Danmark, noe som betyr mer investering i genetikk og utviklingsarbeid på ørret for utvidet marked.

- Vi har troen på ørret som oppdrettsart, men vi må videreutvikle det genetiske potensialet. Vi trenger et større marked for rogn, for å kunne satse på avl og genetikk.

Hun forteller videre at en av tingene AquaGen tar tak i, er problematikken med for tidlig kjønnsmodning for regnbueørreten. Målet er å kartlegge arvelige faktorer som påvirker kjønnsmodning.

Plommesjekkyngel av regnbueørret. Foto: AquaGen.

Genetiske markører

Noen av utfordringene med ørretproduksjon er IPN, som har vært et problem i Norge men også i Chile. Dette er noe AquaGen har jobbet med, de har utviklet genetiske markører for å plukke ut fisk som er mer IPN-resistent.  

I Chile og Skottland  har infeksjonssykdommen flavo vært et problem, og her har AquaGen jobbet med å utvikle markører for økt flavo-resistens.

Potensiell bedre MTB-utnyttelse

Historisk sett har det vært et mer forutsigbart prisnivå på laks, og dermed større trygghet i forbindelse med produksjon. Santi påpeker at det er mange fordeler med ørreten.

- Produksjonstiden frem til 4 kilo er mye kortere sammenlignet med laks. Derfor er potensialet for en bedre MTB-utnyttelse større enn man får ved en lakseproduksjon. Regnbueørreten vokser veldig godt og har flott rødfarge. Produktmessig er den fantastisk, så det er egentlig synd at det ikke produseres mer av den.

Det er sannsynligvis de markedsmessige hensynene som har gjort at laksen har fått en sterkere posisjon enn ørreten. Det har kanskje også noe å gjøre med at ørreten globalt sett finnes i så mange farger og fasonger, mens laksen er et forutsigbart produkt, humrer hun.