Nullstilling av settefiskanlegget til Osland Settefisk i regi av Pure Salmon Kaldnes og Aquatiq AS. Foto: Pure Salmon Kaldnes
Nullstilling av settefiskanlegget til Osland Settefisk i regi av Pure Salmon Kaldnes og Aquatiq AS. Foto: Pure Salmon Kaldnes

Nullstilte settefiskanlegget til Osland Settefisk: Slik fjernet de alle smittsomme agens

I et samarbeid mellom Pure Salmon Kaldnes, Aquatiq AS og Osland Settefisk har man gått drastisk til verks for å bli kvitt sykdomsfremkallende bakterier og virus.

Publisert

Landbaserte anlegg med RAS teknologi reduserer som kjent behovet for mengden med nytt vann inn i anlegget. Dette gir økt mulighet til å behandle inntaksvannet, som igjen reduserer sannsynligheten for å få inn smittsomme bakterier, parasitter eller virus. Dette fremheves ofte som en av de store fordelene ved landbasert oppdrett av laks. Likefult, når et landbasert oppdrettsanlegg bruker sjøvann eller ferskvann, så kan i prinsippet alle sykdommer som er i sjø eller ved tradisjonell settefiskproduksjon forekomme. Dette fikk Osland Settefisk erfare.

- Høsten 2017 fikk vi de første indikasjonen på infeksiøs pankreasnekrose (IPN) i RAS1 ved vårt settefiskanlegg her på Sørebø, sier daglig leder ved Osland Settefisk, Kjetil Rørtveit.

Daglig leder ved Osland Settefisk Kjetil Rørtveit og leder for fiskevelferdsavdelingen ved Pure Salmon Kaldnes, Frode Finne-Fridell. Foto: Pure Salmon Kaldnes
Daglig leder ved Osland Settefisk Kjetil Rørtveit og leder for fiskevelferdsavdelingen ved Pure Salmon Kaldnes, Frode Finne-Fridell. Foto: Pure Salmon Kaldnes

På innleggene fra høsten 2017 har de opplevd 5-20 prosent dødelighet og en større andel tapere, noe som ga dem konsekvenser gjennom hele produksjonssyklusen. Resultatet ble økte produksjonskostnader og redusert forutsigbarhet i produksjonen.

Nullstilling

I 2021 bestemte Osland Settefisk seg derfor for å iverksette prosessen med å nullstille anlegget. En trinnvis nullstilling hvor de startet med startforingsavdelingen, for deretter å fortsette med de andre avdelingene så sant resultatet i første avdelingen ble bra. For å få hjelp til oppdraget koblet Kjetil Rørtveit inn Pure Salmon Kaldnes, som også er leverandør av deres to RAS-anlegg.

Frode Finne-Fridell, fiskehelsebiolog og leder for fiskevelferdsavdelingen ved Pure Salmon Kaldnes forteller at de har de siste årene bygget seg opp en unik kompetanse innen fiskehelse og fiskevelferd i RAS-anlegg.

Her ble silene i bioreaktoren demontert før vask: Foto: Pure Salmon Kaldnes
Her ble silene i bioreaktoren demontert før vask: Foto: Pure Salmon Kaldnes

- Vi er jo en av de store leverandørene av RAS anlegg, så både det prosessmessige, tekniske og biologiske innen denne type anlegg er noe vi kan veldig mye om. Ved nullstilling av RAS anlegg, så vil det ofte være behov for ombygging av anlegget for økt vaskbarhet. Da er det viktig at de utbedringene som blir gjort ett sted, ikke har negativ innvirkning på anlegget et annet sted, understreker han.

På Sørbø var det Pure Salmon Kaldnes som ledet prosjektet og hadde ansvaret for demonteringsplan, innkjøp av nytt utstyr, monterer siler i bioreaktor og modning av reaktoren etter nedvask, mens Osland har ansatte som jobbet i hele perioden med godt fokus på gjennomføring, kvalitet og HMS.

Rengjort etter alle kunstens regler

Ansvaret for selve rengjøring og nullstillingen av anlegget fikk Pathogen Management teamet til Aquatiq ansvaret for. Sanering og vask av RAS med virus og mikrobiologi er en krevende jobb som stiller krav til prosesskunnskap, biosikkerhet, kjemi og mikrobiologi.

- Med over 20 års kompetanse innen rengjøring, hygienisk design, renholdskjemikalier og desinfeksjonsmidler, samt ansatte med RAS teknologiutdannelse og erfaring, så er dette oppdrag vi føler vi behersker godt, sier Stein Nikolaisen, Food safety & Hygienic design Specialist.

Sammen med kollega Eeli Raatevaara, prosjektleder RAS, ledet de oppdraget fra Aquatiq sin side.

- Det er store dimensjoner og mye utfordrende utstyr som skal vaskes og desinfiseres, så det er en veldig krevende jobb. Bare jobben med å vaske og desinfisere biomediet er omfattende, forklarer Eeli Raatevaara.

Et knapt halvår etter at jobben ble gjort, er det ikke påvist IPN-virus i anlegget. Foto: Pure Salmon Kaldnes
Et knapt halvår etter at jobben ble gjort, er det ikke påvist IPN-virus i anlegget. Foto: Pure Salmon Kaldnes

Han forteller at biofilmbærerne har ulike former, samtidig som de skal ha størst mulig overflate på minst mulig volum. I et normalt stort anlegg har biofilmbærere en samlet overflate som tilsvarer 34 fotballbaner. Ved tidligere nullstilling av anlegg har disse plastikk chipsene ofte blitt erstattet med nye.

Partene i prosjektet har jobbet tett med diagnostikkselskaper for å kartlegge omfanget av IPN-virus på biofilmbærere.

- Det er motiverende å jobbe med kunnskapsopparbeiding i næringa, og spesielt innenfor områder for bedre bærekraft. Basert på dagens kunnskap konkluderer vi med at en optimalisert vaskeprosess kan fungere, og dermed unngå å erstatte det eksisterende mediet, sier han.  

Vellykket

Nullstillingen av startforingsavdelingen på Sørebø ble gjennomført i august og september i 2021. Arbeidet de tre selskapene utførte karakteriserer de i dag som meget vellykket.

- I februar flyttet vi yngelen fra startfôring- til påvekstavdelingen her på Sørebø. Analyseresultat av fisk og miljøet i avdelingen som ble nullstilt viser ingen påvisning av IPN-virus lengre, sier en meget fornøyd Kjetil Rørtveit.

- Vi er nå i full gang med å planlegge neste trinn i nullstilling av Osland Settefisk sammen med Pure Salmon Kaldnes og Aquatiq. Neste nullstilling blir i august-september.

På bakgrunn av dette samarbeidet har Pure Salmon Kaldnes og Aquatiq AS nå inngått et strategisk samarbeid, for å sikre at den hygieniske designene skal styrkes enda mer i kommende prosjekter. Det mener de vil legge grunnlaget for god fiskehelse, samt trygg og effektiv drift av anleggene.

Mye man ikke vet

Frode Finne-Fridell fra Pure Salmon Kaldnes avslutter imidlertid med å påpeke at selv om de har i dag en stor kompetanse om problemstillingen, så er det fortsatt mange uavklarte spørsmål knyttet til vask og desinfeksjon av RAS anlegg, og ikke minst om, evt. hvor lenge, virus kan overleve i disse.

- Nedvask og desinfeksjon av RAS anlegg bør baseres på risikokartlegging og i tilfeller med meldepliktige sykdommer, og ikke basert på en gitt frekvens. Både litteratur og erfaring tilsier at den største risikoen for å beholde smitte i et anlegg, er fisk som er i anlegget. Vi har ved selvsyn funnet fisk i både bioreaktor og rørsystem. Dermed har en verter til stede, til tross for at det gjerne er 2-3 uker opphold mellom hvert innsett, og man kan feilaktig konkludere at det er brakkleggingsperioden som er for kort. Det er ekstremt viktig med gode tekniske løsninger og god drift som forhindrer fisk på avveie i RAS anleggene, understreker han.