380 millioner til havforskning
Regjeringen investerer gjennom Forskningsrådet i 42 nye prosjekter som handler om marine økosystemer, fiskeri og havbruk.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Vi ønsker å bidra med nye og gode løsninger til de internasjonale havspørsmålene. Havforskning er helt avgjørende for at Norge skal være ledende innen dette feltet, sier fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen.
Forskningsrådet investerer 380 millioner kroner i 42 forsker- og innovasjonsprosjekter med oppstart i 2020. Prosjektene skal utvikle kunnskap og løsninger som sikrer et rent og rikt hav i fremtiden. De vil legge grunnlag for en bærekraftig havforvaltning og bidra til at nye næringsmuligheter skapes.
- Innsatsen skal lede til blå vekst gjennom grønn omstilling. Kunnskap om havene, kystsonen og de marine ressursene blir stadig viktigere for at vi skal ha en bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.
Kongekrabber, smolt og torskens immunsystem
Ett av prosjektene ser på ulike oppfatninger om kongekrabbe og snøkrabbe. Et av målene med prosjektet er å forske på hvordan en kan forvalte og tilpasse slike økosystemer for disse artene på best mulig måte.
Forskningsrådet investerer også i et prosjekt som ser på torskens immunsystem, som fungerer annerledes enn hos annen fisk vi kjenner. Det er nødvendig med bedre kunnskap for å kunne lage gode vaksiner slik at fiskehelsen er god. I videre utvikling av torskeoppdrett blir dette avgjørende.
Et annet innovasjonsprosjekt undersøker betydningen av svømmetrening i produksjonen av laksesmolt/-postsmolt. Tidligere forskning viser at smolt som går i kar med økt vannhastighet har bedre tilvekst, lavere fôrfaktor og redusert dødelighet enn annen laks. Svømmetrening kan være et viktig verktøy for å produsere en mer robust laksesmolt.
Oversikt over prosjektene som har fått støtte, finner du her.
