Gå til innhold
Annonse
Offshoremerden vil koste Salmar hele en milliard kroner. Foto: Salmar Ocean Farming.
Offshoremerden vil koste Salmar hele en milliard kroner. Foto: Salmar Ocean Farming.

Fiskeridirektoratet jobber i disse dager med søknadene som har kommet inn for utviklingstillatelser. Totalt er åtte forskjellige søknader kommet inn. - Vi legger ned så store ressurser som mulig i arbeidet, men direktoratet har også mange andre oppgaver som også må ivaretas, sier Mari Sørensen Aksnes ved Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet.

Annonse

Den 28.2.2016 ble de første åtte utviklingstillatelsene for havbruk tildelt Ocean Farming og Salmar-konsernet. Selskapet ønsker å utvikle og realisere en havmerd basert på offshoreteknologi. Nå gjenstår det for direktoratet å gjennomgå de resterende syv søknadene.

Les også: Havmerd-satsing vil koste over en halv milliard

Les også: Et steg videre for Salmars havmerd-prosjekt

- ​Hvordan ligger dere an med behandlingene av utviklingstillatelsene? 

- Ocean Farming sin søknad er ferdigbehandlet. For øvrig tar vi sikte på å ferdigbehandle de første søknadene som kom inn i løpet av våren, opplyser Aksens

Les også: Avhengige av størrelse for å lykkes

Måsøval Fiskeoppdrett sendte sin søknad samtidig som Ocean Farming, men har enda ikke fått tilbakemelding fra direktoratet. Hvorfor begrunner de slik:

Mari Sørensen Aksnes, rådgiver og jurist i Fiskeridirektoratet.
Mari Sørensen Aksnes, rådgiver og jurist i Fiskeridirektoratet.

- Fiskeridirektoratet hadde god kjennskap til Salmar/Ocean Farming sitt konsept før selskapet søkte om utviklingstillatelse. Salmar innledet dialog med Fiskeridirektoratet om hvilket regelverk som ville være gjeldende for havmerden og mulig alternativ standard til NS 9415:2009 ved utgangen av 2013. I forbindelse med Havmerdprosjektet søkte selskapet også om dispensasjon fra akvakulturdriftsforskriften § 47a om maksimalt antall fisk i april 2015. Det var derfor naturlig for oss å starte med å behandle søknaden deres, forklarer Aksnes til kyst.no.

Les også: Vil ha 14 utviklingskonsesjoner på Egget

Fiskeridirektoratet har tidligere uttalt til kyst.no at Måsøval Fiskeoppdrett, Nordlaks og AkvaDesign får sine søknader behandlet i løpet av våren, mens søknadene fra Gigante Offshore, Gifas Marine, Atlantis Subsea Farming, Midt Norsk Havbruk og Marine Harvest må vente til lenger utpå året.

Les også: Stor interesse for utviklingsløyver

Dersom prosjektene viser seg å være vellykkede i henhold til målet, kan prosjekteierne søke om å få konvertert utviklingstillatelsene til permanente tillatelser. Nordlaks er det selskapet som har søkt om flest konsesjoner hittil. Selskapet ønsker hele 39 tillatelser til sitt gigantiske Havfarm-prosjekt. Marine Harvest/Hauge Aqua søker også 14 tillatelser til prosjektet «Egget».

Store ressurser 

- Behandlingen av søknadene om utviklingstillatelser er høyt prioritert i Fiskeridirektoratet. Søknadene er svært omfattende og varierte og behandlingen av søknadene er derfor ressurskrevende, sier Aksnes.

Hun påpeker at direktoratet også har mange andre oppgaver som må ivaretas.

 - Vi er en gruppe på fire personer som jobber mye med søknadene om utviklingstillatelser, men også andre i direktoratet involveres hvor dette er naturlig, forklarer hun.

Når det gjelder søknadsfrist på tillatelsene finnes ikke dette, men ordningen er i første omgang etablert som en prøveordning over to år.

  • Utviklingstillatelser ble innført av Nærings- og fiskeridepartementet fredag 20. november 2015. Samme dag åpnet Fiskeridirektoratet for elektroniske søknader. Tillatelsene skal legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse