Gå til innhold
Norske Lakseelver og Kvina Elveeierlag har anmeldt Mowi etter naturmangfoldlovens krav til aktsomhet og plikten til hindring av ytterligere forringelse av naturen. Mowi er også anmeldt for brudd på akvakulturlovens krav om systematiske kontrolltiltak.
Norske Lakseelver og Kvina Elveeierlag har anmeldt Mowi etter naturmangfoldlovens krav til aktsomhet og plikten til hindring av ytterligere forringelse av naturen. Mowi er også anmeldt for brudd på akvakulturlovens krav om systematiske kontrolltiltak.

Tålmodigheten til elveeierlaget i Kvina og organisasjonen Norske Lakseelver er slutt. Mandag anmeldte de Mowi for brudd på naturmangfoldloven og akvakulturloven.

I en nyhetsmelding fra Norske Lakeselver (NLA) skriver de at det de fire siste årene har strømmet rømt oppdrettslaks opp i Kvina, Åna-Sira og Sokna. Genetiske analyser viser ifølge NLA at de to siste årene har fisken kommet fra Mowis anlegg rundt Hidra. Fisken fra 2019 er ennå ikke analysert.

NLA skriver videre at elveforvalterne er bekymret for at villaksens ødelegges.

- Forskerne har påvist at villaks som får innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks, har dårligere overlevelse i naturen. Blir innblandingen for stor, utryddes bestanden, skriver de.

Resultatet av bekymringen og tilstanden i Kvina gjør at NLA og det lokale elveeierlaget går til politianmeldelse.

- Vi snakker om en ødeleggelse av naturmangfoldet i Norge, og det er alvorlig. Derfor går vi til dette uvanlige skrittet, sier kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelver, Pål Mugaas.

Pål Mugaas er kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelver. Foto:NLA.
Pål Mugaas er kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelver. Foto:NLA.

Seks av ni bestander av villaks i Norge er påvirket av gener fra rømt oppdrettslaks, ifølge forskerne.

Første anmeldelse noensinne

Norske Lakseelver organiserer forvaltningslagene i 108 norske elver, deriblant Kvina, Åna-Sira og Sokna. Organisasjonen opplyser de har aldri tidligere anmeldt noen oppdrettere for brudd på lovverket, men mener nå at nok er nok.

-De gjentagende hendelsene over flere år, viser at Mowi hverken har kontroll på produksjonen eller tar dette på alvor, sier Mugaas.

Norske Lakseelver og Kvina Elveeierlag har anmeldt Mowi etter naturmangfoldlovens krav til aktsomhet og plikten til hindring av ytterligere forringelse av naturen. Mowi er også anmeldt for brudd på akvakulturlovens krav om systematiske kontrolltiltak, da man mener selskapet ikke har tatt tidligere rømningshendelser på alvor. Anmelderne mener at gjentatte rømminger over flere år, uten å kunne forklare rømningsårsak, viser det de kaller “tydelig mangel på kontrolltiltak”.

Vil ha snutemerking

Den nye regjeringen har i sin regjeringsplattform sagt at de skal ha en tydeligere strategi for sporing og for å hindre rømming av fisk.

- Vi vet at det er store mørketall i rømmingstatistikken. Nå tok det tre måneder å analysere fisken genetisk. Et fysisk merke i snuten er en velprøvd løsning som brukes på millioner av fisk andre steder i verden. Det hadde avslørt hvor fisken kom fra med en gang. Vår klare melding til regjeringen er å pålegge oppdretterne dette, så kan hver enkelt fisk umiddelbart spores til ansvarlig oppdretter, sier Mugaas.

Statistikken over rømt fisk er etter Norske Lakseelvers oppfatning hårreisende dårlig. Statistikken baseres på oppdretternes egne innmeldinger og Mowi har ikke meldt inn hendelser, selv om det kryr av fisken deres i Kvina.

- Gjentatte rømminger, uten at disse er meldt til Fiskeridirektoratet ved rømningstidspunktet, viser at Mowi har svært manglende kontroll på fisken ved sine oppdrettslokaliteter i Flekkefjord. Hadde ikke forvaltningslaget gjort en kjempeinnsats for å fiske ut den rømte laksen, hadde den aldri blitt registrert. Mowi har sagt til oss at de nå vil registrere 42 fisk som rømt, ettersom det er det antallet de har fått til analyse. Det er en vits, og viser med all tydelighet at de ikke skjønner alvoret for villaksen, avslutter Mugaas.

Mye lus hos Mowi

Lakselus er, ved siden av genetisk påvirkning, den største trusselen mot villaksen.  Mowi fikk i juni trukket tilbake 15 tillatelser som de hadde fått i Agder under forutsetning av en mye strengere lusegrense enn normalt. Det klarte de ikke å overholde.

- Vi mener en overgang til anlegg som ikke slipper ut lus og som er rømningssikre er eneste vei framover for både villaksen og oppdrettsindustrien, avslutter Mugaas.

Har du en sak du
vil tipse oss om?