Gå til innhold

Hurdalsplattformen klar: Slik blir havbrukspolitikken

Hurdalsplattformen er fremlagt, med et eget avsnitt om havbruk. Skjermdump fra APs sending fra fremleggelsen.
Hurdalsplattformen er fremlagt, med et eget avsnitt om havbruk. Skjermdump fra APs sending fra fremleggelsen.

Fremtidige tillatelser skal være tidsbegrensede, eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser og videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer. Det er noen av punktene AP og SP er kommet frem til som den nye regjeringens havbrukspolitikk.

Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre og statsråd Trygve Slagsvold Vedum la onsdag frem Arbeiderpartiets og Senterpartiets felles regjeringsplattform, som har fått navnet Hurdalsplattformen. Ca. en av de 86 sidene er viet til havbruk.

Der skriver de at regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter.

- Dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte, heter det.

Politikken påpeker de skal bygge opp under fortrinnet som ligger i oppdrett av fisk i kystnære strøk og fjorder, og samtidig stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft.

- Målet er at Norge skal lede an i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring med produksjon av matressurser til et voksende verdensmarked, skriver de.

Politikken i punkter

De lister opp følgende punkter de ønsker å gjennomføre:

  • Videreutvikle trafikklyssystemet med flere miljøindikatorer, og ha en tydeligere strategi for sporing og for å hindre rømming av fisk.
  • Stimulere til innovasjon, nye produksjonsformer og bærekraftige løsninger gjennom en aktiv og teknologinøytral næringspolitikk.
  • Stimulere til økt bærekraft gjennom et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser, sette mål om at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030, og legge til rette for bruk av karbon (CCU) innen fôrproduksjon.
  • Utvikle et eget konsesjonsregime for oppdrett til havs med strenge krav til bærekraft og sameksistens mellom ulike havnæringer.
  • Gjennomgå fordelingen av midlene fra Havbruksfondet, og øke kommunenes andel av inntektene fra fondet.
  • Prøve ut en ordning der en begrenset andel av fremtidige havbrukstillatelser i en periode leies ut til sjømatindustrien for å bidra til helårlig industri.
  • Legge til rette for økt forskning på og mer næringsaktivitet knyttet til tang og tare og nye marine ressurser.
  • Gjøre fremtidige oppdrettstillatelser tidsbegrensede.
  • Gjeninnføre eierskapsbegrensninger og krav om lærlinger, videreforedling og forskning og utvikling for de største aktørene innen havbruk.
  • Gjennomgå ordningene med tillatelser i havbruksnæringen for å sikre fortsatt mangfold og lokalt eierskap.
  • Legge til rette for forenkling, opprydding i regelverk og bedre samarbeid mellom myndighetene og næringen for å sikre mer helhetlig forvalting, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.
  • Avklare og forbedre rammebetingelser for ferskvannsoppdrett.
  • Gjennomgå relevant regelverk for havbruksnæringen, hvor man blant annet ser på konsesjonssystemet, tilpassede konsesjonskrav til lukkede anlegg og utviklingskonsesjoner og miljøkrav.
  • Styrke havbruksutdanninger i tråd med næringens behov på fagskole-, høgskole- og universitetsnivå.
  • Stille krav til lavere utslipp fra offshoreflåten og fra fartøy som benyttes innenfor havbruk, inkludert underleverandører. Kravet må utformes slik at det sikrer trinnvis innfasing av beste tilgjengelige teknologi og legger til rette for teknologiutvikling i norske kompetansemiljøer.
Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum under fremleggelsen av Hurdalsplattformen. Skjermdump av APs sending.
Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum under fremleggelsen av Hurdalsplattformen. Skjermdump av APs sending.

Har du en sak du
vil tipse oss om?