Hva Formel 1 løste – som havbruk ennå ikke har løst

Denne uken holdt han foredrag på HavExpo. Der trakk han noen paralleller til bilsport.

– Ole Kristian Sivertsen, du bruker ofte Formel 1 som analogi når du snakker om utviklingen i havbruk. Hvorfor akkurat det eksempelet?

– Fordi Formel 1 veldig tydelig viser hva som skjer når teknologi, data og beslutningsstøtte virkelig skaleres. I de tidlige tiårene handlet sporten om rå motorkraft og mot. Rundt halvparten av bilene fullførte ikke løpene. Så kom bedre materialer, aerodynamikk og sensorer, og plutselig var tre av fire biler i mål. Men det virkelig store skiftet kom rundt 2005.

– Hva var det som skjedde da?

– Da ble telemetrisystemer tatt i bruk i full skala. Hundrevis av variabler ble analysert i sanntid av kontrollrom som ga kontinuerlig beslutningsstøtte til sjåfører og team – før, under og etter hvert løp. Resultatet er at rundt 95 prosent av bilene i dag fullfører. Seire avgjøres på tusendeler. Sporten er ikke blitt mindre konkurransepreget, den er blitt mer presis.

– Og du mener havbruksnæringen står ved et tilsvarende veikryss?

– Ja, helt klart. Infrastruktur, sensorer, kameraer, fôringssystemer og digitale plattformer er allerede på plass i store deler av næringen. Det som fortsatt mangler i skala, er evnen til å omsette alle disse datapunktene til presise beslutninger som kan gjennomføres i sanntid – på tvers av hele operasjonen, ikke bare i enkeltmerder.

– Og det er her kunstig intelligens kommer inn?

– Nettopp. KI er ikke et nytt teoretisk konsept for oss. AKVA group har jobbet med fôringspresisjon i mer enn 45 år, og med KI-støttet fôring de siste ni. Løsningene er utviklet i tett samarbeid med oppdrettere, fôrere, driftsledere og erfarne røktere – ute i reelle produksjonsmiljøer, ikke i laboratorier.

– Hvor langt har dette kommet i praksis i dag?

– I dag brukes KI-assistert fôring i daglig drift på over 2000 merder. Kundene ser vedvarende forbedringer. Der viktig å understreke ordet vedvarende – dette er ikke engangseffekter eller piloter som ser bra ut i en rapport.

– Mange opplever KI som kostbart eller komplisert. Hvordan ser regnestykket faktisk ut?

– Økonomien er langt bedre enn mange tror. Mindre enn 0,01 FCR-poengs forbedring dekker kostnaden ved vår KI-løsning «AKVA observe». I praksis snakker vi om omtrent en kvart pellet per fisk per dag. Når faktiske forbedringer ligger over 0,1 FCR-poeng, er verdiskapingen rundt ti ganger høyere. Det tilsvarer anslagsvis fem prosent marginforbedring for hele driften – kun fra bedre fôringspresisjon. De beste aktørene henter ut betydelig mer.

– Hvordan ser du parallellen til hverdagen i en fôringsoperasjon?

– Tenk på fôreren i et moderne anlegg. Hver time tar hun hundrevis av beslutninger. Hun tolker atferd i merd fire, sjekker fôrrespons i merd seks, justerer fôringsraten og følger med på oksygennivåene i merd ni. Så fryser plutselig et kamerabilde i merd tre. En vinsj henger. Atferden endrer seg brått. Én merd krever all oppmerksomhet.

– Og det er her utfordringen oppstår?

– Ja. Spørsmålet er ikke om hun er dyktig i jobben sin. Spørsmålet er hva som skjer i de elleve andre merdene mens hun håndterer merd tre. Og kanskje enda viktigere: Når hun er ferdig der – hvor mange andre beslutninger ble litt mindre presise i mellomtiden? Selv de beste fôrerne kan ikke være tolv steder samtidig.

– Er dette et kompetanseproblem?

– Nei. Dette er en realitet alle fôringsoperasjoner møter før eller siden: tusenvis av mikrobeslutninger, et enormt antall variabler, parallelle merder og delt oppmerksomhet. Vi har noen av de beste fôrerne i verden – folk som kan lese fisk på en måte svært få utenfor næringen forstår. Dette handler ikke om manglende kompetanse. Det handler om en kapasitetsgrense. Og for store deler av næringen har vi nådd den. Forutsigbarheten KI kan bidra med er dessuten en forutsetning for regulatorisk tillit, den sosiale lisensen samt tilgangen til og kostnaden av kapital.

– Hva er en fornuftig vei inn i dette for oppdrettere som er usikre?

– En god strategi er å ta i bruk KI trinnvis og kontrollert, innenfor trygge rammer. De fleste har allerede investert i kamera, sensorer og infrastruktur. Ved å bygge videre på dette blir terskelen lavere og kostnadene håndterbare – samtidig som man får gevinster fra første dag. Det handler ikke om å bytte ut folk med maskiner, men å la folk gjøre det folk er best på og la maskiner gjøre det maskiner er best på

– Hva er det viktigste tankeskiftet næringen trenger nå?

– I havbruk er fôr den største enkeltkostnaden. Likevel omtales det ofte kun som en utgift som skal kontrolleres. Vi mener fôring bør brukes som det daglige styringsverktøyet det faktisk er. Fôr er ikke bare en kostnad. Hver pellet er en lønnsomhetsbeslutning.