Gå til innhold
Annonse
Nofima-forsker Trine Ytrestøyl har forsket mye på fôr. Foto: Nofima.
Nofima-forsker Trine Ytrestøyl har forsket mye på fôr. Foto: Nofima.

At kylling slår oppdrettslaks i en ny forutnyttelsesanalyse overrasker ikke Nofima-forsker, som forteller tallene stemmer overens med deres funn. - Det er fortsatt rom for forbedringer i lakseproduksjon, særlig når det gjelder utnyttelse av hele laksen til konsum, sier Trine Ytrestøyl.

Annonse

Med bruk av en ny analysemetode har forskere ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health’s Center for a Livable Future i USA,  funnet at kylling er det mest effektive dyret for proteinretensjon. Atlantisk laks er listet på andreplass etterfulgt av regnbueørret, reke og gris, uten at det er de store forskjellene mellom artene.

Forskerne anslår at cirka 27 %  av proteinet og 25 % av kaloriene i fôret til akvatiske arter, blir tatt opp og tilgjengelig i sluttproduktet som går til humant konsum. For kylling viser analysen at cirka 37 % av proteinet og 27 % av kaloriene blir tatt opp og tilgjengelig for mennesker.

Trine Ytrestøyl som er forsker I Nofima forteller høyskolen I USA, forteller de i USA har gjort en gjennomgang av ressurutnyttelse av ulike produksjoner, tilsvarende det Nofima også gjorde for atlantisk laks for noen år siden.

- De finner også tilsvarende tall for retensjon av protein og energi i spiselig del lav laksen som vi fant, så det synes å være i overenstemmelse for Atlanisk laks, slår hun fast.

Hun påpeker videre at hun ikke kan gå inn i datagrunnlaget for alle de andre artene i studien for å si om tall som er brukt på protein/energi i fôr og produkt, FCR og andel av dyret som går til humant konsum er representativt for de ulike artene.

- Men for laks ser tallene ok ut, så jeg ser ingen grunn til ikke å stole på tallene de har kommet frem til i studien, sier hun.

Større prosentandel spiselig kylling

Ytrestøyl forklarer at det som gir store utslag er andelen spiselig produkt, og at dette nok er årsaken til at kylling kommer bedre ut enn laks i den amerikanske studien. 

- I tall beregnet fra en tidligere studie (Bjørkli (2002)), kom laks best ut fordi det var regnet med en spiselig andel av kyllingen på 50% og 68% i laks, mens det fra USA er regnet med en spiselig andel av kyllingen på 70-78% og for laks 58-88 %.

Fôrfaktoren for kylling og laks påpeker hun er ganske lik for kylling og laks i gjennomførte studier (Bjørkli 1.8, 1.9 i artikkel).

Hvor mye som utnyttes av dyret til humant konsum i norsk kyllingproduksjon har jeg ikke oversikt over, men påpeker at forfatterne av den amerikanske artikkelen ikke har  tatt hensyn til vektlegging av môrdyret ved beregning av retensjon av protein og energi.

- Dette er gjort i tidligere forskning. Forfatterne har heller ikke tatt hensyn til dødelighet, fôrspill , og annet svinn, så de sier i diskusjonen at de dermed nok har overestimert retensjonsverdiene.

Stor variasjon mellom arter

I studien på laks som Nofima gjennomførte fra 2012/2013 (Ytrestøyl et al. 2015) er det tatt hensyn til svinn både av fisk og fôr, som vil si at det er beregnet en økonomisk retensjon av næringsstoffer, og den potensielle, da den biologiske retensjonen er vesentlig høyere i laks enn det som er oppgitt i studien fra 2015.

 - Det man kan si er at det er stor variasjon innen hver art, og det kan tyde på en del usikkerhet i data-materialet, eller at variasjonene i effektivitet innen hver produksjon er stor, både når det gjelder FCR og andel av dyret som går til humant konsum. Noe som gir store utslag i retensjonsverdier.

Om man for laks leker seg med variablene, og bruker FCR på 1.15, og protein i fôr på 35.5 (fra Ytrestøyl at al 2015) så ser man at andelen som går til humant konsum og FCR har større betydning for proteinretensjon enn proteinkonsentrasjonen i fôret. 

Som et eksempel vl lakseproduskjonen dersom en utnytter 80% av laksen til menneskemat, vil  være på høyde med kyllingproduksjon når det gjelder proteinretensjon.

- Men det er mye som påvirker FCR, bla dødelighet, svinn, fôrspill og størrelse ved slakt, og fôrets sammensetning.

- Hvis samme andel av dyret utnyttes til humant konsum (70%) vil kyllingen retinere mer protein enn laksen når den får 21% protein i fôret, men mindre hvis proteinnivået i kyllingfôret økes til 23% eller mer (figur til venstre). Hvis samme andel av dyret nyttes (70%) og andel protein i dietten er 21 og 35.5 % må laksen ned på en fôrfaktor på 1.0 for å ha bedre retensjon av protein enn en kylling med FCR på 1.7.

Dette er kun teoretiske sammenligninger for å illustrere poengene i artikkelen til amerikanerene.

Får snart nye tall på laks

Ytrestøyl understreker igjen at hvilke verdier som er korrekte for norsk kyllingproduksjon med tanke på FCR, og utnyttelse til humant konsum vet hun ikke.

- Nå har vi tall fra 2013 for norsk lakseproduksjon, og snart kommer det nye data fra 2017.Men kyllingproduksjon er uten tvil en effektiv måte å produsere animalsk protein på dersom man utnytter mer av kyllingen til humant konsum enn det som var vanlig før.

 Det  samme mener hun kan sies om laks.

- Det er fortsatt rom for forbedringer i lakseproduksjon, særlig når det gjelder utnyttelse av hele laksen til konsum.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse