Bli med ut på lokaliteten «Lille Kvitholmen»
Kyst.no ble med innovasjonsvinnere ut på SalmoNor-lokaliteten «Lille Kvitholmen». Se stort bildegalleri i saken.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det ble nylig avholdt en blå innovasjonscamp for elever i Ytre Namdalen. Der fikk elevene en problemstilling fra næringen som de skulle løse med kreativ tenking, for så å presentere løsningen sin fremfor et dommerpanel bestående av utvalgte personer fra oppdrettsnæringen.
De fire gründerspirene fra 8. og 9. klasse ved Terråk Skole, Arne Sander Antonsen, Jonas Rosting Heimstad, Nina Pettersen og Isak Devik stakk til slutt av med seieren, med sitt renholdssystem av kar ved settefiskanlegg, og ble dermed premiert med en omvisning på SalmoNor sin lokalitet «Lille Kvitholmen».
Kyst.no er i Rørvik og ble med vinnerne, Gøril Rasmussen fra Opplæringskontoret for fiskerifag i Nord-Trøndelag (OFNT) og visningsansvarlig Einar Parelius Overrein ut på lokaliteten onsdag.
Givende arbeidsdag
Ute på merdkanten ble ungdommene møtt av blant annet driftstekniker Bjørn-Magne Anfinnes som engasjert formidlet og forklarte driften på lokaliteten. Fokus på fôringskontroll, fiskehelse og god produksjon står i høysete.
Når de ansatte ankommer om morgenen starter hver dag med å ta en sjekk på hver enkelt merd, se på fôringen, og følge med på apetitten til laksen.
- Man kan se at fisken svømmer ganske høyt og plukker fôret. Etterhvert vet du hva du skal se etter, forteller Anfinnes.
På merdkanten opplever de også at objekter kan komme rekende inn mot lokaliteten, og røkterne må derfor være på vakt for å få plukket det opp, slik at det ikke gjør skader på nøtene.
- Man blir jo glad i stedet
Anfinnes hadde i 2014 egentlig planer om å starte i Sjøforsvaret, men grunnet lang ventetid etter sesjon, førte tilfeldighetene han til SalmoNor i stedet. Driftsteknikeren har ikke sett seg tilbake siden.
- Når æ kom inn her og blei kjent med plassen, så e det itj til å stikk under en stol at æ blei glad i stedet, det blei æ, forteller han på kav trøndersk.
Arbeidsdagen hans starter halv åtte om morningen, før returen hjem går halv fire.
- Men det er sjeldent at arbeidstiden klaffer med fôrbåtene som kommer en gang i uken. I tillegg kjører vi ofte døgnkontinuerlig med to skift dersom det kommer brønnbåter til anlegget.
Han påpeker at mange oppdrettsfirmaer har gått over til turnus, men at SalmoNor fortsatt er et lite selskap, og ikke er helt der enda.
God tilvekst på laksen
På lokaliteten «Lille Kvitholmen» er det en fôrflåte med 8 siloer der hver silo rommer 50 tonn fôr. SalmoNor som er en del av SalmonGroup får fôret sitt levert av Skretting.
All fôring styres fra en datamaskin på fôrflåten, og i løpet av onsdagen ble det fôret 17 tonn til laksen herfra.
Det er cirka 1 million laks på lokaliteten. Fisken ble satt ut i mai, og nærmer seg nå 1,6 kilo. Den skal slaktes når den er mellom fire og fem kilo på en av de to lokale slakteriene på Rørvik.
- Jeg synes ikke matfisken bør være noe større enn det, men til syvende og sist er det markedet som bestemmer dette, legger Anfinnes til.
- Bruker dere lys i vannet i mørketiden?
- I det siste så har vi ikke gjort det. Prosessen i sjøen har blitt så mye kortere enn den var før, så behovet har ikke vært der. Man ser det litt an på fisken når vi håndterer den, om vi bør bruke lys. I det siste har veksten vært såpass god at man får fisken til den ønskede vekten innenfor den tiden vi vil, så det har ikke vært nødvendig, påpeker han.
