Gå til innhold
Annonse
Fagsjef Erik Sterud fra Norske Lakseelver mener fiskedødelighetog fiskevelferd blir ett hett tema til neste år i havbruksnæringen. Foto: Magnus Petersen/Kyst.no.
Fagsjef Erik Sterud fra Norske Lakseelver mener fiskedødelighetog fiskevelferd blir ett hett tema til neste år i havbruksnæringen. Foto: Magnus Petersen/Kyst.no.

Juleintervju: Erik Sterud i Norske Lakseelver tror diskusjonen om fiskedød og velferd blir enda hetere til neste år.

Annonse

Den viktigste saken for Norske Lakseelver i året som har gått relatert til oppdrett mener fagsjef Erik Sterud er helt klart trafikklysveksten.

- Vedtakene innebærer etter vår mening soleklare brudd på akvakulturlovens krav til miljøforsvarlighet. Lovens sier at oppdrettstillatelser kan endres dersom det er miljøforsvarlig, men kravet til miljøforsvarlighet går langt utover å evaluere effekten av én miljøfaktor, nemlig lakselus, på én art, nemlig laks slik det ble gjort i år, sier han til Kyst.no.

- Dette kan ikke fortsette

De største utfordringene i havbruksnæringen dersom man seg til industriens egenopplevde utfordringer, mener Sterud er de stadig økende produksjonskostnadene.

- Det er det største problemet på kort sikt. Men det er jo paradoksalt at høye produksjonskostnader grunnet høyt svinn og redusert slaktevekt samtidig har sikret høye laksepriser og dermed reddet situasjonen. Dette kan ikke fortsette. Jeg tror også diskusjon om fiskedød og velferd blir enda hetere til neste år. Det blir også svært spennende å se utfallet av forslaget om reduserte grenseverdier for miljøgifter i fisk. Ikke begrenset til oppdrettsfisk selvfølgelig, men av stor betydning for oppdrettsindustrien, legger han til. 

Fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver mener havbruksnæringen må slutte å sminke grisen, og gi bortforklaringer. Klikk for større bilde. Foto: Henrik Wideswang Horjen.
Fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver mener havbruksnæringen må slutte å sminke grisen, og gi bortforklaringer. Klikk for større bilde. Foto: Henrik Wideswang Horjen.

- Må slutte å sminke grisen

For å bedre havbruksnæringens omdømme mener han at man må slutte å si at andres miljøavtrykk er verre, bytte ut «bra nok» med «best mulig» og slutte å sminke grisen.

- Eksempel på det siste er industriens rosemaling av nedgangen i bruk av medikamenter mot lus. Isolert sett høres det flott, men det er jo slett ikke «antibiotikahistorien 2.0» vi snakker om. Det er jo ikke så fantastisk at man ikke bruker midler uten virkning. Det som før var lusemedisin nå har blitt uvirksomme kjemiske substanser pga. resistens. Det skulle bare mangle at man slutter å bruke medisin som ikke virker, påpeker fagsjefen.

- Hva ser annerledes ut i havbruksnæringen neste år tror du?

- Så mye grunnleggende annerledes tror jeg ikke vi får se, men skal jeg peke på noen ting som kan skape overskrifter så ser jeg for meg Norwegian Gannet og de konsekvensene både denne og fremtidige slaktebåter kan få industrien. Både positive og negative.

Han peker også på Trumps totale mangel på impulskontroll som skaper en global usikkerhet både for det globale aksjemarkedet og den globale handelen som han mener selvfølgelig blir spennende også for sjømatindustrien.

-  2019 kan jo teoretisk også bli første gang vi ser en pålagt kapasitetsreduksjon av miljøhensyn. Selv om jeg tror Nesvik sørger for at ingen områder havner i rødt. 

Fem kjappe:

  1. Vil det bli eksportert mer laksevolum neste år? Ja
  2. Er PD langt mer kontrollert neste år pga ny vaksine? Nei
  3. Tror du det vil lyse rødt "trafikklys" ved noen området til neste år? som fører til at de må redusere MTB? Nei
  4. Er Harald Nesvik fiskeriminister ut neste år? Ja
  5. Gjennomsnittlig laksepris for 2018 er cirka 59 kr/kg. Hva blir gj.snittsprisen for 2019? 57 NOK/kg

Ukjente eiere av oppdrettslaks

Når det gjelder rømmingssituasjonen peker han på at den har økt mye fra i fjor til i år.

- Den offisielle rømmingen økt mye fra i fjor til i år, så det er jo objektivt sett en forverring. At Fiskeridirektoratet gjentatt ganger har etterlyst ukjente eiere til rømt fisk gjør situasjonen enda mørkere. Selv om OURO’s utfisking gir resultater tror jeg obligatorisk merking ville gjort situasjonen lysere, mener han.

Ser kun for seg i sine verste mareritt

Påstanden fra enkelte om at man tar for mye hensyn til villaksen når det kommer til lusebekjempelse, der man argumenterer for at fryktelig mange oppdrettslaks må «lide» for at langt færre villaks ikke skal det, mener Sterud er en total avsporing.

- Omdømmemessig er det en katastrofe om industrien fortsetter på det argumentasjonssporet, sier Sterud.

Sakene med solide overskridelser og skrekkbilder publisert av Mattilsynet, mener han viser at dagens lusegrenser (og behandling deretter) må beholdes av hensynet til oppdrettslaksen selv.

- Det er ingen tvil om at en voksen oppdrettslaks fint takler fem voksne hunnlus, men det er en kortslutning om man tror dette betyr at tillatte maksimalgrenser kan økes til det oppdrettslaksen tåler. Bare det å doble maksgrensene vill gitt et voldsomt smittepress, like stort behandlingsbehov, ekstremoverskridelser og avisforsider man kun ser for seg i sine verste mareritt.

- Ingen objektive luseforbedringer

På spørsmål om det går riktig vei når det kommer til lakselus og påvirkning på villaks, sier Sterud at man kan finne lokale og regionale forbedringer som skyldes generasjonsvekslingen.

Erik Sterud sier han dessverre ikke kan se noen objektive forbedringer i lusesituasjonen som skyldes iverksatte tiltak og generelle forbedringer. Klikk for større bilde. Foto: HI.
Erik Sterud sier han dessverre ikke kan se noen objektive forbedringer i lusesituasjonen som skyldes iverksatte tiltak og generelle forbedringer. Klikk for større bilde. Foto: HI.

- Fra ett år til et annet kan man sikkert også finne forbedringer som kan settes på kontoen for temperatur, ferskvannsavrenning og andre tilfeldigheter. Men jeg kan dessverre ikke se noen objektive forbedringer i lusesituasjonen som skyldes iverksatte tiltak og generelle forbedringer. Det er for eksempel for tidlig å si om 0,2-grensen i utvandringsperioden for laks har hatt ønsket effekt. 

For å bedre vilkårene for villaks mener han at oppdrettsnæringen bør bruke akkurat de samme tiltakene som de bør sette inn for å bedre vilkårene for sine egne husdyr.

- Beskytte dem for påslag av lus, og smitte av andre patogener, samt tiltak for å hindre at de rømmer fra innhegningene sine. Gradvis utskifting av tradisjonelle nøter er et stikkord. Både fordi disse åpner for, og forutsetter, «fri flyt» av vann og alt som naturlig følger med, men også fordi bruk av nøter medfører mange risikofylte operasjoner som lukkede oppdrettsanlegg er forskånet for. Man behøver altså ikke gjøre noe ekstra for villfiskens skyld, sier han.

Les alle juleintervjuene her.

Les også disse sakene om Sterud og Norske lakseelver: 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse