Gå til innhold
Annonse
Erik Sterud stiller seg tvilende til bruk av rensefisk, og sier at dersom effektiviteten til rensefisken blir enda dårligere på grunn av «usynlig» lus, kan det potensielt fremkalle et forbud mot bruk av rensefisk. Foto: privat.
Erik Sterud stiller seg tvilende til bruk av rensefisk, og sier at dersom effektiviteten til rensefisken blir enda dårligere på grunn av «usynlig» lus, kan det potensielt fremkalle et forbud mot bruk av rensefisk. Foto: privat.

Dersom rensefisken blir mindre effektiv som følge av en lus som den ikke kan se, mener parasittolog og fagsjef i Norske lakseelver, Erik Sterud, dette kan resultere i et forbud mot bruk av rensefisk.  

Annonse

Kyst.no skrev i går om Mattilsynet som er bekymret over den raske utviklingen av blanke og gjennomsiktige lakselus. De melder om et stort antall gjennomsiktige lus i alle stadier, som ikke blir sett og spist av rensefisken.

Sterud sier til Kyst.no at dersom Mattilsynet gir uttrykk for at også rensefisken er i ferd med å tape våpenkappløpet mot lakselusa, er det selvfølgelig svært alvorlig.

- Rensefiskens effektivitet som lusespiser er allerede et diskusjonstema, og også et tema ved rensefiskavl. En enda mindre effektiv rensefisk gjør jo bruken av dem mer tvilsom, slår han fast.

Potensielt forbud?

Sterud påpeker at det er snakk om om et årlig forbruk på minst 50 millioner rensefisk, og at veterinærene diskuterer om dette er etisk og moralsk akseptabelt, samt om det er lovlig i lys av dyrevernloven.

- Det aksepteres i dag fordi alternativene er få og fordi kostnadene oppveies av nytten.

- Hvis effektiviteten til rensefisken blir enda dårligere som følge av «usynlig» lus, kan dette være dråpen som får begeret til å renne over, og som fremkaller et forbud mot bruk av rensefisk, mener han.

Avlsprogram for lakselus

Lusedata viser at det i enkelte fylker periodevis har vært oppunder 100 % dekning på rensefisk. Dermed blir all «oppdrettslusen» i disse områdene utsatt for en eventuell seleksjon mot en mindre synlig lus. På spørsmål om bruk av rensefisk har vært med på å skape en slags «monsterlus» svarer Sterud at det er for tidlig å konkludere.

- Det som imidlertid er nokså klart er at hele vår kamp mot lakselusa samtidig har vært et avlsprogram for lakselus. Den originale ville lakselusa er så godt som utryddet, til manges store bekymring. Vi står tilbake med en multiresistent lakselus – «monsterlus» om du vil. I vår kamp for å bekjempe lusa så endrer vi den, understreker han.

Han påpeker at pigmentering/kamuflasje både varierer og er en arvbar egenskap. Ved beiting vil det skapes et seleksjonspress som favoriserer de minst synlige lusene, som da vil være de som gis størst sjanse til å føre slekta og alle dens egenskaper videre.

Hva med villfisken?

Sterud bekrefter at usynlige lus også kan få konsekvenser for villfisk.

- Problemet her er imidlertid fremavlede «nisser på lasset», i form av egenskaper vi ikke vet om eller ikke har kontroll på. En usynlig lus i seg selv behøver ikke være noe problem for en sjøørret. Ei heller en lakselus som er resistent mot kitinhemmere, pyretrioder eller hydrogenperoksid. Villfisk skal jo ikke behandles. Problemet er at «monsterlusa» vi er i ferd med å skape også kan være mer virulent, det vil si at vi gjennom vår luseavl kan utvikle en lus som er mer aggressiv og har større skadepotensiale.

- Våpenkappløp vi er dømt til å tape

Selv om avl på kort sikt kan gi fisk med økt motstandsdyktighet mot lus er Sterud kritisk til dette. Han mener at historien har lært oss at det er lurt å se på alt med litt «lengre briller».

- For hver laksegenerasjon som produseres, så produserer lakselusa selv mange lusegenerasjoner, konstaterer han. Dersom vi gjør dagens laksegenerasjon mer motstandsdyktig mot «oktober-2018-genererasjonen» av lus, sier han, så har vi ingen kontroll med hvordan «juni-2023-generasjonen» av lus vil oppføre seg.

Han mener den helt sikkert vil infisere både oppdrettsfisk og villfisk også i juni 2023. En annen ting Sterud er bekymret for er at lusa kan ha utviklet også andre egenskaper som man absolutt ikke vil se hos lus som også infiserer vill laksefisk.

- Jeg tror avl mot lus er et våpenkappløp vi er dømt til å tape, og jeg stiller spørsmål om dette i det hele tatt burde vært lov. Det er rett og slett et stort eksperiment med svært usikkert utfall, sier han kritisk.

Tvilende til rensefisk

Uavhengig av usynlige lus er Sterud skeptisk til bruk av rensefisk. Han presiserer at det er viktig å tenke over at det er flere variabler enn synlighet som spiller inn i en oppdrettsmerd.  

Han poengterer at suksess med rensefisk fremdeles er sterkt avhengig av andre faktorer, blant annet fiskens evne og vilje til å spise lus, notas begroingsgrad, strømforhold, sykdomsutbrudd hos rensefisk, laksens størrelse, smittepress fra lus og utsettstidspunkt.  

- Alle metaproblemene som har oppstått som følge av bruk av rensefisk, og påfølgende diskusjon om fiskehelse og -velferd hos rensefisken, gjør at jeg fremdeles er sterkt tvilende til at rensefisk er en del av de varige løsningene på luseproblemene. Jeg mener den eneste fornuftige strategien på lengre sikt er å skjerme oppdrettsfisken mot påslag, sier han avslutningsvis.

Har du en nyhet du ønsker å dele eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse